forsvar

Disse kan levere til den danske marinen

Det er laget innkjøpslister både på kort og lang sikt for å oppgradere den danske flåten. Her er oversikten over selskapene som kan påta seg milliardoppdragene som leverandører.

Danskene skal investere tungt i sjøforsvaret. Bildet viser patruljefartøyet P525 Rota.
Danskene skal investere tungt i sjøforsvaret. Bildet viser patruljefartøyet P525 Rota.

Selv om verdens øyne nå er rettet mot Trump, som rasler med sablene overfor særlig Danmark og Grønland, er det trusselen fra Russland som forsvarsminister Troels Lund Poulsen viser til som begrunnelse for å rulle ut en omfattende innkjøpsliste til det danske forsvarets maritime styrker.

De mest presserende punktene på innkjøpslisten omfatter blant annet et utviklingsprogram for droner, 21 fartøy til Marinehjemmeværnet og fire nye miljøskip.

På lengre sikt skal også en rekke nye fregatter erstatte eldre fartøy i det danske forsvaret – inkludert luftvernfregatter. I tillegg skal tre arktiske fartøy settes inn for overvåking i Arktis og Nord-Atlanteren.

Flåteplanen, som foreløpig er et forslag fra regjeringen og ifølge TV 2 har en prislapp på fire milliarder kroner, er avgjørende for den maritime industrien, ifølge bransjeforeningen Danske Maritime.

Planen handler ikke bare om å skaffe nødvendig utstyr, men også om å gjøre Danmark i stand til å produsere og forsyne seg selv med kritisk materiell i fremtiden.

– Krigen i Ukraina har tydeliggjort hvor viktig det er at Danmark har en sterk og uavhengig forsyningskjede innen den maritime industrien, som er et dansk styrkeområde, sier Jenny Braat, administrerende direktør i Danske Maritime, i en pressemelding.

Jenny Braat, administrerende direktør i Danske Maritime Foto: Danske Maritime
Jenny Braat, administrerende direktør i Danske Maritime

– Derfor er det også svært positivt at den danske marinen skal utvikles med fokus på blant annet forsyningssikkerhet og produksjon i Danmark, sier hun videre.

Hvem som skal levere alt det nye materiellet er foreløpig uklart i denne innledende fasen, men Ingeniøren har i samarbeid med bransjeorganisasjonene Danske Maritime og Dansk Industri identifisert de viktigste danske aktørene som kan bli aktuelle når de nye fartøyene til Forsvaret skal utvikles og bygges:

Terma er en av de store kronjuvelene i dansk forsvarsindustri. Selskapet holder til i Lystrup ved Aarhus og har store produksjonsfasiliteter i Grenaa, med cirka 1800 ansatte. De produserer blant annet radarer og gun pods med maskinkanoner, laget med presisjonsteknologi og toleranse ned til en tusendels tomme. I 2021 gikk Terma inn i konsortiet Danske Flådeskibe A/S, sammen med Pensiondanmark og Odense Maritime Technology (OMT), for å levere nye 60 meter patruljefartøy til marinen fra 2029. Senere sluttet også Semco Maritime seg til. Forsvaret kansellerte leveringsavtalen i vinter, men regjeringen vil likevel bruke skipsdesignet til arktiske fartøy. Konsortiet har noen av de sterkeste kompetansene innen utvikling og bygging av patrulje- og miljøskip, som inngår i den nye avtalen om fire miljø- og mineryddingsfartøy.

Semco Maritime, med hovedkontor i Esbjerg og virksomhet i flere land, har totalt 2500 ansatte. Selskapet har meldt sin interesse både for bygging og service av de nye patruljeskipene til Arktis, men det er ennå ikke avgjort. Verftet i Esbjerg har en kailengde på 227 meter og vanndybde på 10,5 meter. Selskapet har også mulighet for å utvide på Esbjerg Havn, som har fått status som Nato-havn (Host Nation Support) etter store investeringer i infrastrukturen.

Systematic i Aarhus har nær 1000 ansatte og utvikler programvare til flere bransjer, inkludert forsvarsindustrien. De har blant annet laget et IT-system som gir oversikt over egne og fiendtlige enheter på land, til vanns og i lufta. I april i fjor vant Systematic en internasjonal anbudskonkurranse om å levere en programvareløsning til Nato de neste 12 årene.

Man Energy Solutions, med over 2500 ansatte i Brøndby og København, spesialiserer seg på utvikling, produksjon og vedlikehold av motorer, pumper og energiløsninger til flere sektorer. Søværnet er allerede kunde, og får levert motorer, propeller og kontrollsystemer. Selskapet har serviceavtaler for utstyr på inspektionsskip, fregatter, miljøskip og kongeskipet Dannebrog, har Man Energy Solutions tidligere opplyst til Børsen.

Weibel Scientific i Allerød har rundt 400 ansatte og utvikler avanserte radarsystemer. Det inkluderer dronesporingssystemer for militærbaser, flyplasser, kraftverk og annen kritisk infrastruktur. De lager også taktiske radarer til våpensystemer, som kan måle prosjektilhastighet med høy presisjon.

Odense Maritime Technology (OMT), med kontorer i København og på det tidligere Lindø-verftområdet, er en spesialisert konsulentbedrift med røtter i Odense Staalskibsværft. Odense Maritime Technologys kompetanse er basert på mer enn 400 Lindø-skip og 90 års samarbeid om skipsdesign med A.P. Møller – Maersk og andre redere. Selskapet har 70 ansatte som både utvikler og bygger marinefartøy. OMT står blant annet for skipsdesign og innredning med de ulike funksjonene, samt gjennomfører beregninger, modelltester og for eksempel stabilitetsforsøk tilpasset spesifikke maritime behov.

SH Defence i Svendborg har 417 ansatte. Selskapet har spesialisert seg på utvikling, produksjon og service av hydrauliske og mekaniske løsninger til offshore og forsvar. De har også avdelinger på Lindø, Rødovre, Frederikshavn og i Stavanger.

Teledyne Reson fra Slangerup har rundt 140 ansatte og utvikler og produserer sonarer

, hydrofoner og andre akustiske løsninger for å lytte til hva som skjer under havets overflate.

Tre verft er av Danske Rederier utpekt som aktuelle for bygging av større krigsskip i Danmark:

Karstensens Skibsværft i Skagen er Danmarks største målt i omsetning, som i 2023 nådde 1,9 milliarder danske kroner. Verftet har 375 ansatte og bygger blant annet fisketrålere. De har også ferdigstilt og utstyrt de arktiske Knud Rasmussen-fartøyene, som har patruljert rundt Grønland og Færøyene siden 2008. Verftet kan bygge og vedlikeholde fartøy opptil 135 meter og eier et verft i Polen med kapasitet for skrogproduksjon.

Orskov Yard i Frederikshavn omsatte i 2024 for nesten 800 millioner kroner og har 230 ansatte. Selskapet bygger om og reparerer alle typer fartøy og offshoreanlegg i fire dokker på opptil 215x34 meter. De har imidlertid planer om å bygge en ny dokk på minst 250 meter.

Fayard i Odense omsatte for 1,3 milliarder danske kroner og har 750 ansatte. Selskapet tilbyr service og vedlikehold og har i 2024 alene hatt over 100 skip inne for service – inkludert containerskip, roro-fartøy, offshore supply, vind- og tankskip.

Seasight Group i Hvide Sande bygger blant annet ferger som drives på strøm, hydrogen og biometanol. Selskapet har over 250 ansatte fordelt på lokasjoner i Ringkøbing, Varde og Hvide Sande. De eier Hvide Sande Shipyard og tre andre selskaper som jobber med løsninger knyttet til land, vind og sjø.

Danmark huser også en rekke utviklere og produsenter av utstyr til kontrollsystemer, autopiloter, pumper, elektronikk og styringssystemer – som EMRI, DEIF og DESMI.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS