Dette består den norske luftvernbestillinga av – fortsatt mangler beskyttelse mot ballistiske missiler

Regjeringen ber Stortinget om godkjenning til å gjennomføre den største luftvernanskaffelsen i Norge på 30 år.

Onsdag morgen kunngjorde regjeringen planene for å investere 12,5 milliarder kroner for å styrke norsk luftvern.

Stordelen av investeringa, cirka 9,4 milliarder kroner, går til anskaffelse av nye missiler som kan leveres fra 2028.

– Nå tar vi steget til neste generasjon luftvern. Vi står i et tidsskille for tryggheten i Europa og det haster for Noreg å få på plass et moderne luftvern, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i pressemeldinga.

Det som imidlertid ikke drøftes der, er at Norge etter denne anskaffelsen fortsatt vil mangle det som kan defineres som «virkelig» langtrekkende luftvern som er i stand til å bekjempe taktiske ballistiske missiler. Dette kan koste seks ganger så mye som denne rekordbestillinga.

Gram påpeker samtidig at videre oppbygging av luftvernet vil være et sentralt tema i den kommende langtidsplanen.

Oppgradert Nasams

Så hva er det egentlig Norge nå er i ferd med å bestille? Vi skal forsøke å gå ørlite grann inn i detaljene:

Det Forsvaret nå får, er en videreutviklet versjon av luftvernet «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System» (NASAMS) som produseres av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og amerikanske Raytheon.

Missilene det er snakk om, er AIM-9X Sidewinder block 2, AIM-120C Amraam og Amraam extended range (ER), som produseres av amerikanske Raytheon og som anskaffes fra amerikanske myndigheter gjennom FMS («foreign military sales»).

2,3 milliarder kroner går til å anskaffe åtte nye utskytningsramper («canister launcher Mk II») og fire nye kommando- og kontrollenheter («fire distribution center», FDC) som er videreutviklet for å håndtere flere missiltyper samtidig. Dette anskaffes direkte fra KDA, trolig fra 2026.

Forsvarsdepartementet opplyser at av totalt 12,5 milliarder kroner er om lag 5,1 milliarder kroner gjenanskaffelse av donasjoner finansier med midler fra Nansen-programmet, mens cirka 7,4 milliarder kroner er midler fra det ordinære budsjettet for oppfølging av langtidsplanen og som vil bli utbetalt over flere år.

Multimissil

Blant egenskapene som gjør oppgraderte Nasams unikt, er at ett luftvernsystem kan avfyre tre ulike missiltyper samtidig fra samme launcher.

Dette ble for øvrig demonstrert på Andøya for ett år siden i samarbeid med US Air Force Research Laboratory (AFRL) Strategic Development Planning and Experimentation (SDPE).

Missilene som ble skutt var de nevnte AIM-9X Sidewinder block 2, AIM-120 Amraam og Amraam extended range (ER).

Disse «skyt-og-glem»-missilene, som også produseres av Raytheon, har ulike karakteristika når det gjelder rekkevidde, høydedekning og søkeregenskaper. På demoen ble missilene fyrt i ulike scenarioer med forskjellig kombinasjon av missiler.

Amraam-ER, hvis fulle navn er «Advanced Medium Range Air-to-Air Missile Extended Range», ble første gang skutt 31. august 2016 på Andøya, og det ble også gjennomført testfyring vårn 2021.

Kort fortalt er dette framdelen av et AIM-120 C-7, med radarsøker og stridshode, satt sammen med bakparten fra et ESSM (RIM-162 «Evolved Sea Sparrow Missile»). Det er Nammo som leverer motoren.

Ettersom det nye missilet er litt bredere over hoftene, behøves det en noe større utskytningsrampe. Denne går under navnet «canister launcher mk. II».

Den har omtrent den samme signaturen som før, der missilene er beskyttet mot vær, vind og innsyn. Også kommando- og kontrollenheten («fire distribution center», FDC) er videreutviklet for å håndtere flere missiltyper samtidig. Under eksperimentet utførte FDC-en trusselevaluering og allokerte hensiktsmessig missiltype mot de ulike måldronene.

Merke II-launcheren er utviklet nettopp for å kunne gjøre Nasams-systemet i stand til å utføre det som kalles lagdelt forsvar mot lufttrusler, inkludert kryssermissiler. Med dette missilet i boks vil Nasams få bedre høydedekning og gjøre det i stand til å angripe mål på lengre avstand, i tillegg til at missilet skal ha forbedret hastighet og manøvreringsevne sammenlignet med Amraam.

AIM-9X på tre plattformer

Kortholdsmissilene som nå bestilles, skal imidlertid ikke bare til Nasams. De erstatter også Iris-T, som tilbragte barndommen på F-16 og som var tiltenkt Hærens nye kampluftvern.

Regjeringen offentliggjorde 24. august at de donerer slike missiler til Ukraina, mens det i etterkant skulle gjenanskaffes missiler til Forsvaret med midler fra Nansen-programmet.

Dette blir altså ikke Iris-T, men i stedet AIM-9X. En følge av av dette blir altså at dette Sidewinder-missilet nå skal benyttes både av Nasams, under vingene på F-35A og i det nye kampluftvernet.

Forsvarsdepartementet påpeker at dette gir enklere logistikk og mulighet til å prioritere på tvers. Omvæpninga av kampluftvernet blir anskaffet direkte fra Kongsberg Defence & Aerospace, som fra før er systemleverandør og totalintegrator, og skal kunne skje i løpet av 2024-2025.

Iris-T («Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled») var i utgangspunktet var et luft-til-luft-missil akkurat som AIM-120 Amraam-missilene som benyttes i Nasams.

Norge anskaffet kortholdsmissilet Iris-T i 2005 som erstatter for AIM-9L Sidewinder på F-16 og bidro også senere til videreutvikling. Ettersom Iris-T ikke er integrert på F-35, var de overflødige her til lands i en luft-til-luft-rolle.

Langtrekkende

Det finnes ingen klare definisjoner på luftvern og dets rekkevidde, altså hvor grensene går mellom hva som kan karakteriseres som luftvern med veldig kort, kort, medium og lang rekkevidde. Vi har spurt førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen, og han sier det samme.

– Først og fremst synes jeg det er veldig gledelig at man kjøper nye missiler. Det synes også fornuftig med AIM-9X som kan brukes både av Nasams, kampluftvern og kampfly, og det vil selvfølgelig være en bra kapabilitetsøkning med Amraam-ER. Men det er riktig at dette ikke er et egentlig langtrekkende system. Det gir for eksempel ikke evne til å bekjempe ballistiske missiler, og er slik sett ikke helt i Patriot-landskapet, sier Haga.

Krigen i Ukraina har vært en vekker på mange områder og har for eksempel vært en påminnelse om at Norge har alvorlige hull i luftverndekninga. Særlig gjelder det trusselen fra taktiske ballistiske missiler.

I sitt fagmilitære råd før sommeren anbefalte forsvarssjef Eirik Kristoffersen å styrke Forsvarets eksisterende luftvern med kort- og mellomlang rekkevidde, for å kunne beskytte både sivile og militære områder samtidig. For deretter å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som gir beskyttelse mot ballistiske missiler, uten at det i den åpne rapporten er flere detaljer.

FMR er understøttet av et sett graderte delutredninger som blant annet konkretiserer kapabilitetene med hensyn til antall.

80 milliarder kroner

Langtrekkende luftvern er kostbart både i innkjøp og drift. Forsvarskommisjonen, som baserte seg på ferske tall fra Nato og industrien, ga et innblikk i hvor store investeringer som vil kreves for eksempelvis å oppfylle anbefalingen i de forrige to fagmilitære rådene.

De har tatt utgangspunkt i tre systemer som danner et lagdelt luftvern over Oslo, Bergen og Norges kampflybaser, som sammenfaller med områdene for alliert mottak, nemlig Oslofjord- og Trondheimsfjord-områdene og Ofoten. En slik anskaffelse ble kostnadsberegnet til rundt 60 milliarder kroner, med årlige driftskostnader på rundt fire milliarder kroner.

Forsvarskommisjonen anbefalte i mai at også den maritime hovedbasen i Bergen bør prioriteres med forsterket baseforsvar i form av nærbeskyttelse, områdeluftvern og langtrekkende luftvern, noe som vil koste ytterligere 20 milliarder kroner med driftskostnader på knapt 1 milliard kroner.

Det som finnes av hyllevare er først og fremst amerikanske MIM-104 Patriot og fransk-italienske SAMP/T. Et par andre alternativer kan være amerikanske THAAD («Terminal High Altitude Area Defense») eller israelske David's Sling, som eksempelvis vår Nato-nabo Finland bestilte for noen dager siden og der kongsbergpartner Raytheon har vært med på utviklinga.