– Det som skjer i Europa i dag, kan skje i Øst-Asia i morgen

Kina var et gjennomgående tema da NSM arrangerte sin årlige sikkerhetskonferanse denne uken. At landet skal øke militærbudsjettet med 7,2 prosent i år, har ikke gått ubemerket hen blant norske sikkerhetseksperter. Kina har nå også verdens største marine målt i antall skip, og det største arsenalet ballistiske missiler.

Gjermund Eide, militær rådgiver til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, mener kineserne følger med og tar lærdom fra krigen i Ukraina.

Større utfordring

– Det som skjer i Europa i dag, kan skje i Øst-Asia og Stillehavet i morgen. Hvis Putin vinner, vil budskapet til Xi Jinping og andre autoritære ledere være at man kan slippe unna med det, sa Eide fra scenen under sikkerhetskonferansen.

Eide pekte også på etterretningstjenestens årlige Fokus-rapport. Kina vurderes ikke der som en militær trussel mot Norge, men at landet «har interesse av å etablere et politisk, økonomisk og etter hvert militært fotfeste i Arktis».

– Russland er kanskje den største utfordringen akkurat nå, men på lang sikt er nok Kina en enda større utfordring, mener Eide.

En av utfordringene er at Vesten i stor grad er avhengig av kinesiske råvarer og teknologi.

Da avdelingsleder Arild Saga fra Forsvaret ble spurt om romsenteret på Andøya kan operere uten materiale fra Kina, humret han. På et lignende spørsmål spøkte daglig leder Ingun Berget i Andøya Spaceport at «det sikkert er mange som mener jeg ikke kan svare på det», før hun utdypet at det er vanskelig å gjøre rede for alle produksjonsleddene i en oppskytning av satellitter og raketter.

Forskerne Øystein Tunsjø og Bjørnar Sverdrup-Thygeson vekslet på å forklare hvordan USA og Kina konfronterer hverandre militært i Øst-Asia i et våpen- og teknologikappløp, samtidig som de avhenger av hverandre økonomisk.

Tunsjø er professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), mens Sverdrup-Thygeson er seniorforsker ved NUPI. Begge blir omtalt som noen av landets fremste eksperter på Kina.

– Allerede før den voldsomme tilspissingen mellom USA og Kina, har Europa vært gjennom en rekke sjokk, sa Sverdrup-Thygeson.

Han viste til at Europas økonomiske suksess har vært basert på billig gass fra Russland, eksport av industriprodukter til Kina, mens regningen for sikkerhet har blitt liggende igjen hos USA.

Avhengig av Kina

Det er en utfordring fordi Europa er mer avhengig av Kina enn USA. En avkobling mellom USA og Kina vil ha dobbelt så stor negativ effekt på EU, ifølge Sverdrup-Thygeson. Spesielt for Norge som har store investeringer i Kina gjennom Oljefondet.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har tidligere tatt til orde for at EU må ta ned risikoen i sine relasjoner til Kina, blant annet ved å fjerne eller erstatte handelsavtaler.

Sverdrup-Thygeson viste til at det i realiteten er det motsatte som har skjedd. Importen fra Kina til EU doblet seg de siste årene, delvis fordi Europa er avhengig av kritiske materialer for utvikling og produksjon av teknologi.

Kina har vært bedre på langtidsplanlegging enn Vesten, og de har blitt verdensledende i å utvinne og foredle sjeldne jordarter som brukes i produksjon av teknologiske materialer og elektronikk for å lage materialer med spesifikke ønskede elektriske og magnetiske egenskaper.

I følge professor Øystein Tunsjø gjør dette også overgangen fra fossile til bærekraftige industrier vanskelig uten kinesisk innflytelse.

– Alt man trenger til det grønne skiftet er det Kina som dominerer. Vindmøller, batterier, solceller, mineraler og prosessering av mineraler. Hva er svaret på dette? Hvis man ikke skal være avhengige av Kina, må man bygge industrien og infrastrukturen selv, og da får man større klimautslipp, påpekte han.

Det ble også vist til at Kina i mange år har forsøkt å så splid i det transatlantiske forholdet og mellom EU-land ved å velge handels- og teknologisamarbeidspartnere med omhu. De siste to årene har dette blitt vanskeligere for Kina, siden de støtter Russlands krigføring.

– Etter de europeiske sanksjonene Europa satte på Russland, har handelen blitt erstattet med Kina. Skyttergravene i Ukraina er gravet av kinesiske gravemaskiner, og den økonomiske og teknologiske støtten har vært ekstremt viktig for Russland, sa Tunsjø.

Kampanjer som det kinesiske 16+1 programmet har ifølge Tunsjø stoppet helt opp. Dette initiativet ble lansert i 2012 for å fremme forretnings- og investeringsforbindelser mellom Kina og EU-land i Sentral- og Øst-Europa, blant annet ved å bygge ut infrastruktur.