Ubåten KNM Uthaug har vært i tjeneste for Marinen siden 1991, og skal fremdeles være arbeidsplass for norske ubåtmannskaper i flere år.
I 2029 leveres den første av seks nye ubåter av typen 212CD. De bygges for Norge i Tyskland, og er del av et tett ubåtsamarbeid mellom landene. Det innebærer at tyske ubåter skal vedlikeholdes på Haakonsvern orlogstasjon i Bergen.
Arbeidet med å bygge det nye ubåtanlegget har pågått siden 2020. Det ligger i Skværvika på Haakonsvern. Slik så det ut der i april i år, da TU fikk komme om bord fregatten Roald Amundsen.
Slik ser det ut fra land i dag. Konstruksjonen av bygningsmassene i gang.
Mandag ble grunnsteinen seremonielt nedlagt. En stor delegasjon fra Tyskland, inkludert landets forsvarsminister Boris Pistorius var på plass. Her fulgt av Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
En grunnsteinsnedleggelse en symbolsk seremoni. I dette tilfellet er grunnsteinen en tidskapsel som ble fylt med forskjellige gjenstander. Flere av talene som ble holdt, medaljer og en forside med Branns sølvhelt Niklas Castro får plass i boksen.
Til slutt ble kapselen forseglet med en plate som forsvarsministrene la ned sammen.
Vedlikeholdshallen skal stå ferdig senest til første nye ubåt leveres i 2029.
forsvar
Det nye ubåtverkstedet på Haakonsvern bygges for fredstid
Blir det krig skal ubåtene være ute. Men Haakonsvern bør ha gode planer for å beskyttes i tilfelle krig, mener sjøforsvarssjefen.
Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius hadde ett og annet å si om hvor fantastisk det hadde vært å samarbeide om fregatter denne mandagen, men det var ubåtsamarbeidet det først og fremst handlet om.
Anlegget i Skværvika skal stå ferdig til den første 212CD-ubåten ankommer Norge. Det er del av Sjøforsvarets største investering noensinne, på totalt 48 milliarder kroner. Landanlegget har en kostnadsramme på i overkant av fire milliarder kroner.
Byggingen av vedlikeholdshaller for både norske og tyske ubåter starter neste år. Her skal ubåtene heises ut av vannet og rulles inn for vedlikehold. Da slipper man tørrdokker.
Ubåter er sammen med romfartøy noe av det mest komplekse mennesker kan bygge, sier sjøforsvarssjef Oliver Berdal. Det gjør at vedlikeholdsanlegget på Haakonsvern blir svært viktig, mener han.
– Dette er tross alt farkoster som skal bevege seg hundrevis av meter under havets overflate. Sikkerhet er viktig å ivareta. Det er titalls tusen av små komponenter om bord. Dette må virke. Derfor er vedlikeholdet utrolig viktig, og kostbart, sier Berdal til TU.
Målet er at de kommende ubåtene skal kunne gi best mulig operativ effekt.
Ula-vedlikehold bygget for krig
Det eksisterende vedlikeholdsanlegget for de gamle ubåtene i Ula-klassen en bunker tyskerne bygget på Laksevåg i 1941, kjent som Bruno-bunkeren.
Den er bygget for å kunne utføre vedlikehold i krigstid, og ble bygget for å kunne fungere selv om det pågikk bombeangrep. Den var et yndet mål for allierte bombeangrep mot Norge.
Senest i 1945 besluttet tyskerne seg for å øke taktykkelsen fra tre til seks meter for bedre å motstå angrep.
Bunkeren ble forsøkt revet etter krigen, men etter at to firmaer hadde forsøkt med sprengstoff, ga de opp. Bygningen er nå fredet, og når Ula-klassen flytter ut, er Forsvaret ferdige med den.
Det nye anlegget bygges for vedlikehold i fredstid.
– Hvis det mot all formodning skulle bli krig, så er hele poenget å ikke ha ubåtene liggende til vedlikehold, men å ha dem ute i havet, sier Berdal.
Driftskonseptet på 212CD-klassen er å ha dem mest mulig operativt tilgjengelig.
Attraktivt mål for en fiende
Berdal mener at anlegget på Haakonsvern vil være et potensielt attraktivt mål i en krigssituasjon, så det gjøres tiltak for å skjerme aktiviteten her.
Men det er umulig å beskytte noe hundre prosent, enten det bygges ute eller i fjell. Det blir med andre ord ikke en konstruksjon dimensjonert som den gamle vedlikeholdshallen.
Berdal sier det viktigste er å ha et så effektivt vedlikehold som mulig i fredstid, slik at ubåtene har den avskrekkende effekten de skal ha.
– Ønsker man seg luftvern her på Haakonsvern?
– Det er svært mange steder i Norge der man bør ha luftvern. Haakonsvern er Nord-Europas største marinebase, og et av de stedene som absolutt bør ha gode planer for å beskytte i tilfelle krig, sier Berdal.
Viktig å ikke ha særnorske løsninger
Samarbeidet med Tyskland er viktig fordi vi ikke kan ha særnorske løsninger, forklarer forsvarsminister Gram.
– Dette skal vi ha med oss i flere tiår. Det er veldig dyre, teknisk avanserte kapasiteter, og at man fant en strategisk partner til dette var utrolig viktig, sier han.
Samarbeid gjør det mulig å gjennomføre en slik investering, og at den er bærekraftig gjennom levetiden, både økonomisk og operasjonelt, forklarer Gram. Samarbeidet inkluderer også utdanning og trening av personell.
– Det er utrolig mange synergier i å gjøre dette sammen med en sterk partner. Og så er det jo flott at vi kan ha hovedbasen for vedlikeholdet her på Haakonsvern for begge, sier han.
Grams tyske kollega uttrykker også at det er penger å spare på å anskaffe ubåter sammen. Måten landene jobber sammen om ubåter er en mal for Nato, sa forsvarsminister Pistorius under seremonien.
Han mener at det kommer mange fordeler med å kunne vedlikeholde ubåter hos hverandre, og at det forhåpentligvis kommer flere land med i samarbeidet etter hvert.
For Haakonsverns del innebærer prosjektet for øvrig tilpasninger og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse i tillegg til nybygg.
Videre skal også de eksisterende ubåtfasiliteten i Ramsund også tilpasses de nye ubåtene.
