Det haster dersom Norge skal kjøpe Triton-droner

Norge skal ifølge langtidsplanen for forsvarssektoren fase inn langtrekkende droner for overvåking av våre store havområder innen 2029. To droner peker seg ut:

• Northrop Grumman MQ-4C Triton
• General Atomics MQ-9B SeaGuardian

Men dersom Norge ikke snart bestemmer seg for hvilken drone vi skal anskaffe, risikerer vi at Triton-alternativet forsvinner – i alle fall hvis målet om innfasing fortsatt er 2029.

TU møter Brad Champion, leder for Triton-programmet i Northrop Grumman, etter et seminar i Oslo om norsk-amerikansk samarbeid om overvåking i nordområdene.

– Northrop har sammen med U.S. Navy hatt gjentatte møter med nordmennene, og vi forstår behovet for kapasitet i 2029, sier Champion til TU.

– U.S. Navy har sagt at de kan støtte det. Det er en aktiv produksjonslinje, og enheter kan gjøres tilgjengelige for å møte det kritiske 2029-behovet. Men jeg vil si at det må være en forståelse for at det haster med anskaffelsen, for vi nærmer oss slutten av produksjonslinjen for U.S. Navy, advarer Champion.

– U.S. Navy har kommunisert at avgjørelsen må tas veldig raskt, slik at vi kan fortsette å bygge fartøy og deretter møte 2029-forpliktelsen, fortsetter han.

Ifølge Champion vil det ikke være helt umulig å gjenopprette produksjonslinjen på et senere tidspunkt, men han sier det vil innebære utfordringer. Og slikt koster gjerne ekstra penger.

Behovet

Under seminaret var det flere som nevnte at man må ha en lagdelt tilnærming til maritim overvåking. Dels fordi ulike systemer har ulike styrker og svakheter, men også fordi man trenger redundans i tilfelle ett eller flere systemer blir slått ut.

Det som i dag mangler, er vedvarende overvåkingskapasitet, altså noe som kan fly i veldig lang tid.

Oberst John Olav Birkeland i Luftforsvaret sa at det ikke holder å være der sporadisk, og at man må se en kontinuerlig trend for å forstå motstanderens handlinger. Han viste til at den sovjetiske aktiviteten under den kalde krigen var langt mer forutsigbar enn den russiske er nå.

Satellitter?

Frank Morley, pensjonert viseadmiral i U.S. Navy, i dag visepresident i Northrop Grumman, sa at fra perspektivet til en budsjettansvarlig, så kan det være fristende å anskaffe en satellitt eller to som dekker hele det aktuelle området.

– Men i virkeligheten, fra perspektivet til en kommandør, er ikke det tilstrekkelig, sa han.

For å dekke hele Arktis med lavbanesatellitter (LEO – Low Earth Orbit) trengs det ifølge Morley 60 til 80 satellitter i forskjellige plan for å opprettholde vedvarende dekning i lavere høyder.

– I tillegg kommer kontinuerlig utskifting av disse satellittene. Det blir en veldig, veldig stor regning.

Man kan bruke geostasjonære satellitter i stedet, men også dette er kostbart. Ifølge Morley er de dessuten ganske enkle å slå ut.

– Alt er sårbart i dag, sa han. Likevel brukes systemene.

Morley nevnte som eksempel de amerikanske U-2-flyene, som ble ansett som tilnærmet usårbare i den store høyden de kan fly i, inntil det sovjetiske SA-2-missilet ble utviklet og skjøt ned flyet med piloten Francis Gary Powers i 1960.

– Vi bruker fortsatt U-2 i dag med stor nytte der vi trenger det. Fordi alt er sårbart, ønsker du ikke å ha (bare) den ene, magiske tingen som gjør at du blir blind dersom de tar den ut.

Skytes ned

Ifølge blant annet nyhetsmediet Calibre Defense skal minst tolv amerikanske MQ-9 Reaper-droner, en variant av MQ-9B SeaGuardian som Norge vurderer, ha blitt skutt ned under Operation Epic Fury, altså krigen mot Iran.

TU spør derfor Champion om hvor sårbare Triton-dronene vil være.

– Når du hører på nyhetene om droner som skytes ned, flyr ikke disse i så store høyder. Det er typiske MALE-droner (medium-altitude long-endurance), som opererer på rundt 20.000 til 25.000 fot og mye nærmere motstanderen, sier Champion.

– Triton er en plattform med stor overlevelsesevne. Det handler om at vi opererer utenfor stridssonen der de fiendtlige styrkene typisk vil være.

Dronen er utstyrt med en pakke med flere etterretningssensorer. Den har radar, et signaletterretningssystem og et kamera.

– Med alt dette vil vi oppdage hvor motstanderne er, og vi kan typisk operere utenfor området der de vil kunne engasjere oss med våpen.

Amerikansk nok en gang?

Begge de to langtrekkende dronealternativene er amerikanske. Særlig etter at Donald Trump på nytt har kommet i førersetet i USA, har mange ytret økt skepsis til å kjøpe avanserte, amerikanske våpensystemer.

Når det gjelder overvåking av nordområdene, har USA stor egeninteresse i de norske bidragene.

– Geografien har plassert Norge i en posisjon som en kritisk, maritim nasjon i nordområdene, noe mange av oss avhenger av, sa Morley i sitt innlegg.

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet gjentok poenget i Jonas Gahr Støres tidligere uttalelse til president Donald Trump om at verdens største atomarsenal, som ligger 100 kilometer fra Norge, er rettet mot USA, ikke Norge.

– Det betyr at det vi gjør sammen i nordområdene, også på en måte handler om nasjonalt forsvar for USA. På dette området er langsiktige, dype bånd avgjørende også for vår sikkerhet, sa Petersson.

Han fortalte at Norge og USA, til tross for turbulens og uforutsigbarhet på enkelte områder, har kommet tettere sammen det siste året når det gjelder samarbeid om nasjonal sikkerhet.

– Russerne vet at vi vet

Stortingsrepresentant for Høyre, Peter Frølich, sa seg enig med representanten for regjeringen og pekte på det langvarige forholdet mellom Norge og USA.

– Det er noen bånd som knytter oss sammen, som ikke kan brytes. Det går helt tilbake til strendene i Normandie og fram til i dag.

Om overvåkingsdronene sa Frølich at han helt klart ikke ønsker å gå blind inn i kamp.

– Vi ønsker alle å ha sikkerhet og situasjonsforståelse for å kunne spore fienden. Det er én åpenbar årsak til at vi trenger konstant overvåking, både i fredstid og i krig. Jeg vil også si at det er til stor avskrekking å være til stede. Russerne vet at vi vet, og det vil påvirke deres aggressivitet og deres opptreden. Jeg mener det er to veldige gode grunner til at vi bør investere i situasjonsforståelsen.

Ønsker lavere priser

– En av de store utfordringene for bransjen i årene som kommer, er å senke kostnadene for disse plattformene. For vi beveger oss inn i en ny type krigføring der antall betyr alt. Du er nødt til å ha volum og antall og lavere kostnader, sa Frølich.

Henvendt til Morley sa han at det ville være interessant å se om Northrop Grumman kan gjøre den høyteknologiske plattformen billigere og skalere opp produksjonen.

– Jeg tror det vil gjøre dem enda mer interessante for oss som lovgivere og vår langtidsplan.