– Det er nok kapasitet til å bygge disse fartøyene

Regjeringen legger opp til en konkurranse hvor norske bedrifter skal konkurrere om å bygge Sjøforsvarets nye standardfartøyer.

Konkurransen skal gjennomføres neste år, med mål om byggestart i 2027. Ambisjonen er at de første fartøyene er ferdige i 2030.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik omtaler prosjektet som en av de største maritime anskaffelsene i langtidsplanen for Forsvaret. Totalt skal det bygges 28 fartøy i to varianter for Sjøforsvaret.

At de skal standardiseres betyr at de skal ha felles systemer og moduler for å gjøre drift og vedlikehold enklere og billigere.

Ideen er ikke ny, og har flere års historie. Men det er først nå det er i ferd med å konkretiseres.

I 2023 sa daværende Maritimt Forum-leder Ivar Engan at bestillingen kunne få enorme ringvirkninger for norske verft, men advarte om tempoet. Den gangen var det snakk om 2027.

Mener norske verft har kapasiteten

Verftsindustrien venter fortsatt på at konkurransen skal lyses ut. Nåværende leder i Maritimt Forum, Fride Solbakken, sier til TU at bransjen står klar, men at fremdriften må konkretiseres.

– Det skal bygges fort. Vi har ikke tid eller råd til noen slags forsinkelser i den konkurransen som skal i gang nå. Her må alt være veldig tydelig og klart, og få konkrete tidsfrister, sier Solbakken til TU.

Regjeringen legger opp til at hele konkurransen gjennomføres neste år, og at Stortinget deretter skal godkjenne prosjektet før byggestart. Det er uklart når det vil skje.

Solbakken mener norske verft har kapasitet til å bygge fartøyene.

– Det er en del verft som ser nedgang i offshoreaktiviteten. Det er verft som har meldt at de skal nedbemanne. Det er nok kapasitet til å bygge disse fartøyene, sier hun.

Hun understreker at byggingen skal skje i Norge og at bransjen er vant til å samarbeide. Hun trekker også frem at dette vil ha ringvirkninger for vedlikehold og leverandørindustri.

Vil stille nye krav til sikkerhet

Solbakken mener prosjektet også vil stille nye krav til verftenes sikkerhetsnivå.

– Vi er i en annen verden. Det er mange år siden vi har vært i en mer krevende geopolitisk situasjon. Nå må vi også tenke på sikkerhet knyttet til bygging på et helt annet nivå enn tidligere, sier hun.

Selv om Maritimt Forum er positive til satsingen, mener Solbakken det har tatt for lang tid før utlysningen kom.

– Vi syns det har tatt veldig lang tid før de kom med den utlysningen. Vi er glade og positive til at det skal bygges inntil 28 standardfartøy i Norge. Og det bidrar til at maritim industri får arbeid, sier hun.

Avgjørende å få standardfartøyer inn i fregattavtalen

Samtidig peker hun på at eksport blir avgjørende for å utnytte potensialet i prosjektet. Storbritannia har tidligere signalisert interesse for å kjøpe standardfartøy fra Norge, men trenger fartøyene innen 2030.

Hun sier Maritimt Forum er mest bekymret for om vi vil klare å utnytte eksportmuligheten.

– Det å få standardfartøyene inn i kontrakten i fregattavtalen er avgjørende, sier hun.

– Føler du det har kommet positive signaler med tanke på eksport?

– Det er fortsatt litt uklart. Der er tidsplanen veldig essensiell for om vi klarer å levere så tidlig som Storbritannia ønsker, og om vi får til en avtale om at de vil kjøpe våre fartøy, sier Solbakken.

– Ambisiøs tidslinje

Torleiv Opland, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), mener regjeringens tidsplan er svært krevende.

– Dette er en ambisiøs tidslinje som vil kreve veldig mye, inkludert at man jobber på helt andre måter enn man har gjort før, sier Opland.

Han viser til at Riksrevisjonen tidligere har kritisert Forsvaret for at forsinkelser har blitt normalen, og at konkurransen om standardfartøyer må gå raskere enn tidligere forsvarsprosjekter uten at kvaliteten ofres.

– Man må jobbe parallelt i flere løp for å rekke fristene, samtidig som man ivaretar kravene til skikkelighet, slik at man ikke får problemer senere, sier han.

– Dersom man skal klare dette innenfor tidsplanen, er det avgjørende med en meget tett involvering av industrien. Det er industrien skal bygge skipene, og man kommer ikke i mål dersom man ikke får dette til, sier han.

Eksport er nøkkelen for å få ned kostnadene

Ifølge Opland er eksport og industrisamarbeid med Storbritannia nøkkelen for å få ned kostnadene.

– Det er veldig viktig at vi får en kontrakt med Storbritannia som del av gjenkjøps- og industrisamarbeidet knyttet til fregattanskaffelsen. Får vi ikke til det, mister vi en stor del av eksportmuligheten, og skipene blir langt dyrere, sier han.

Opland legger til at regjeringen har forsikret industrien om at prosjektet skal prioriteres.

– Vi har blitt forsikret fra politisk side at man vil sette alt inn på å få dette til innenfor de fristene som er kommunisert offentlig, sier Opland.