– Det er en risiko for at man mistolker

Natos øverste militære leder i Europa, Alexus G. Grynkewich, advarte nylig om økende russisk og kinesisk aktivitet i Arktis. Han hevdet russiske og kinesiske skip samler inn data for å oppnå militære fordeler.

Han hevdet også at kinesiske og russiske skip oftere patruljerer sammen og at isbrytere og forskningsfartøy ikke primært seiler i Arktis for fredelige forskningsformål.

– De er ikke der for å studere seler og isbjørner, sa han under Rikskonferensen i Sverige.

Han pekte blant annet på at russiske og kinesiske skip kartlegger dybdeforhold i arktiske farvann.

Kina har også en egen forskningsstasjon i Ny-Ålesund på Svalbard. New York Times har omtalt hvordan amerikanske myndigheter mistenker at deler av den kinesiske forskningsaktiviteten der kan ha militær relevans, noe kinesiske myndigheter avviser.

Alt er ikke militært

Jan-Gunnar Winther, direktør for Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet og tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, advarer mot å tolke all aktivitet i Arktis som militær.

– Det er en risiko for at man mistolker. Det at aktivitet og datainnsamling kan benyttes til andre ting enn kun til sivile formål, er en reell problemstilling. Men det er ikke bare ett perspektiv som nødvendigvis er riktig, sier Winther til TU.

Russisk og kinesisk forskning i Arktis spenner bredt, men mye av aktiviteten foregår langs den lange sibirkysten.

– Det som skjer i Arktis, blir ikke i Arktis, sier Winther.

Han forklarer at klimaendringer i nord også påvirker vær- og havsystemer andre steder i verden. For eksempel er klimadata fra Arktis viktig for å forstå monsunsykluser i Asia. Mye av klimaforskningen er rent sivil.

Han sier at noe forskning, som romforskning, kan ha forhøyet sensitivitet sammenlignet med klimaforskning.

– Men nærmest enhver måleparameter, om det er temperatur, permafrost, havis eller havnivå, kan man tenke seg også kan ha en anvendelse inn mot det militære domenet, sier Winther.

Kartlegger havbunnen

For eksempel kan havbunnskartlegging være verdifullt for å studere geologi og marine økosystemer, men også til militære formål knyttet til bruk av sonar, infrastruktur på havbunnen og ubåtoperasjoner.

Winther mener Arktis ofte fremstilles som et område med store internasjonale havområder der alle kan operere fritt. Det stemmer ikke.

– Det er to relativt begrensa havområder i Polhavet som er utenfor kyststaters suverenitet, sier han.

De fleste steder vil kyststatene ha rettigheter, også når det gjelder forskning og ressurskartlegging. I kyststaters soner kan forskning kreve tillatelse.

Forskning gir samarbeid

Han understreker samtidig at forskning i utgangspunktet er internasjonal, åpen og basert på deling av data. Historisk har forskningen fungert som en arena for samarbeid i perioder med høy politisk spenning.

– Under den kalde krigen var det frosset politisk mellom Norge og Sovjet, men forskningssamarbeid foregikk faktisk, sier han.

Winther mener derfor at det er viktig å skille mellom ulike typer aktivitet og ikke automatisk tolke all tilstedeværelse i Arktis som skjult militær virksomhet.

– Man må ikke starte med at forskning er et sted for militære formål. Det kan det være. Men det trenger det heller ikke å være det, sier han.

Samøving i Stillehavet

Orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen mener Grynkewichs beskrivelser av felles russisk-kinesisk militær aktivitet i Arktis må forstås i riktig geografisk og operasjonell kontekst.

– Det er særdeles lite av det, og det finner sted i Stillehavs-Arktis. Kinesiske og russiske fartøyer har sammenøvd noe opp mot Alutene, opp mot Alaska, sier Strømmen til TU.

Han understreker at dette ikke er en type aktivitet som foregår i europeisk Arktis.

Når det gjelder kinesisk forskningsaktivitet, sier Strømmen at Russland har drevet med forskning i nord i flere hundre år, mens Kina har økt sin aktivitet de siste 10–15 årene. Særlig langs den russiske nordlige sjøruten.

– Det kineserne først og fremst har drevet med, er å kartlegge ressurser. Men i tillegg har de drevet med kartlegging som kan brukes for ubåtoperasjoner, sier han.

Han legger til at det meste av forskningen i regionen i praksis vil kunne ha dobbelt anvendelse.

Samtidig beskriver han den russisk-kinesiske maritime aktiviteten nord for Alaska og nær Canada som episodisk, ikke vedvarende.

– Det har vært enkeltepisoder. Det er ikke en pågående, kontinuerlig aktivitet på noen måte, sier Strømmen.

Neppe militær etterretning

Når det gjelder Svalbard, mener Strømmen det er viktig å skille mellom forskningsaktivitet som kan ha sivil og militær anvendelse, og direkte militær etterretning.

Mye av den kinesiske aktiviteten i Ny-Ålesund er relatert til klimaforskning. Det vil også kunne ha geopolitisk interesse. Men Strømmen sier det er lite sannsynlig at Kina driver med direkte militær etterretning på Svalbard.

– De er fullstendig klar over at hvis de blir tatt på fersken i å drive med noe sånt, vil det få alvorlige konsekvenser, sier han.

Det ville ikke bare fått politiske reaksjoner, men også påvirket Kinas tilgang til Svalbard, som reguleres av Svalbardtraktaten.

– Det vil være et brudd på traktaten, og det er traktaten som gir dem tilgang, sier han.