Det amerikanske militæret forbereder seg på et atomangrep i rommet

USA vil ikke risikere at satellittene deres blir smadret av stråling fra en potensiell atombombe sendt opp av Nord-Korea. Derfor er de i gang med tre eksperimenter som skal lære amerikanerne mer om strålingen og hjelpe til med å beskytte satellitter ved hjelp av blant annet radiostråling.

Scenariet med en kjernefysisk bombe i rommet blir ifølge Science beskrevet av militærfolk

som et «Pearl Harbour in space», og frykten er ikke tatt helt ut av løse lufta ... eller det svarte

verdensrommet, om man vil.

Tilbake på 1960-tallet eksperimenterte amerikanerne nemlig med detoneringer av nettopp atombomber i rommet, og den 9. juli 1962 lot de faktisk en 1,4 megatonns bombe eksplodere 400 kilometer over Jordens overflate vest-sørvest for Hawaii, hvor innbyggerne kunne se himmelen bli farget dypt rød.

Testen, som hadde fått kodenavnet Starfish Prime, fikk i månedene etterpå en hel rekke

satellitter til å gå i stykker, blant annet verdens første kommunikasjonssatellitt, Telstar, og

britenes første satellitt Ariel 1, som faktisk var utstyrt med sensorer for å måle nettopp

strålingen fra sprengningen. Og på Hawaii ble gatelyset slått ut, og telefonene var døde.

Atombombe fylte rommet med høyenergipartikler

Ødeleggelsen av utstyr, og spesielt satellittene, kom overraskende på amerikanerne, som riktig nok hadde regnet med en viss påvirkning av dem. Derfor hadde de tatt forholdsregler, slik at detonasjonen foregikk i god avstand fra satellittene, men den sikkerhetsmarginen var slett ikke tilstrekkelig.

Det viste seg nemlig at det ble skapt et strålingsbelte rundt Jorden, og dette inneholdt høyenergi MeV-elektroner som slo ut solceller og elektronikk, akkurat slik som høyenergipartikler fra Solen kan gjøre det. Det var med andre ord snakk om at atombomben hadde utløst et elektromagnetisk pulsangrep i rommet, og undersøkelser har i ettertid vist at høyenergipartiklene ble hengende i rommet i årevis.

Vil skyte ned partikler med radiobølger

Så hvordan rydder man rommet for høyenergipartikler etter et «Pearl Harbour in space»? Det er nettopp dette som amerikanerne er i ferd med å undersøke.

I et av eksperimentene bruker de kraftige antenner for å sende radiobølger ut i rommet. Antennene er blant annet hærens lavfrekvente (VLF) ubåtkommunikasjons-antenner samt forskningsantenner i Alaska og Puerto Rico. Ideen med å fjerne høyenergipartikler med radiobølger er inspirert av den måten som naturlige prosesser foregår på i de såkalte Van Allen-strålingsbeltene rundt Jorden, og som NASAs Van Allen-sonder har sett nærmere på.

Her dytter radiobølger fra rommet eller fra Jorden nemlig til partiklene, som i noen tilfeller ender i den øvre atmosfæren, hvor de kommer til syne som vakkert nordlys på Jorden. På samme måte ønsker NASA å rydde rommet for høyenergipartikler med radiobølger. Men i stedet for å skyte på partiklene fra Jorden, har de også planer om å angripe partiklene i deres eget element, nemlig verdensrommet.

I juni i fjor sendte det amerikanske militæret opp det hittil største ubemannede fartøyet i rommet: DSX dipol-antennen. Det primære oppdraget dens er å sende VLF-bølger inn i Van Allen-beltene med en 80 meter lang antenne, og det er fremdeles ikke offentliggjort noen resultater fra eksperimentene.

Et dryss barium kan – kanskje – fjerne partikler

I april 2021 vil NASA sammen med forskere ved Los Alamos sende opp en rakett utstyrt med den såkalte Beam Plasma Interaction Experiment, som er en miniakselerator som er ment å skape elektroner som kan generere VLF-bølger og i siste rekke påvirke høyenergipartiklene. Det kan komme til å vise seg å være en mer effektiv og enklere skalerbar metode for å fjerne partiklene enn kjempe-antennen DSX.

Men i skuffen har de amerikanske forskerne har også enda et redskap som de vil prøve ut: barium-atomer. Nettopp barium kan nemlig ioniseres av sollys i rommet, og dermed bli omdannet til en plasma som sender ut radiobølger. Derfor vil militærets forskningsenhet Naval Research Laboratory sommeren 2021 sende opp en rakett med 1,5 kilogram barium-atomer.

Disse mange eksperimentene skal bane vei for et oppskalert forsvar mot a-bomber. Men ifølge Science er usikkerheten rundt den skadelige effekten av eksperimentene på både elektronikk og ozonlaget også stor. I siste rekke kan teknologien likevel ende med også å være til nytte for fremtidige romfarere, siden strålingsfaren på for eksempel Mars-reiser er en av de helt store utfordringene. Kanskje er løsningen ganske enkelt å øke sendestyrken på radioen?

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk.