Derfor ble store droner vraket: – Veldig sårbart

Det blir ikke egne langtrekkende droner i Luftforsvaret. Regjeringen går tilbake på de opprinnelige planene om å bygge opp en helt ny kapasitet nærmest fra bunn av.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at det var behov for å endre på planene.

– De dronene som var aktuelle har vist seg å være veldig sårbare, sier han til TU.

TU har tidligere skrevet at norske myndigheter ba om informasjon om to amerikanske droner: Northrop Grummans MQ-4C Triton og General Atomics MQ-9B.

Ifølge forsvarssjefen har spesielt en lignende type av sistnevnte vært et enkelt mål den siste tiden i krigen som utspiller seg i Iran.

– USA har mistet godt over 20 droner bare i den siste Iran-krigen. Så MQ-9B er en veldig sårbar drone i krig og konflikt.

Nettstedet CBS News skrev i starten av mars at elleve MQ-9 Reaper droner var skutt ned.

– Et godt spor

Forsvarssjefen er tilfreds med løsningen om å droppe å ha egne langtrekkende droner, som skulle ha base på Andøya.

– Vi ser at vi får veldig god overvåkning i fredstid i våre nærområder med bruk av satellitter. Det handler om å fortsatt satse på dronene, men satse på andre systemer enn det som var tenkt opprinnelig i langtidsplanen, sier Kristoffersen.

Den samme oppfatningen deler nestkommanderende ved Luftforsvarets våpenskole Tor Magnus Hjartøy.

– Vi har jo overvåkningskapasitet gjennom P-8 Poseidon som fungerer veldig godt. Vi ser jo verdien av å ha langtrekkende droner sammen med en slik kapasitet, men vi ser at det er mulig med tilfredstillende overvåking på andre måter, sier Hjartøy til TU.

Han peker på at ny teknologi utvikles.

– Det er mulig å ha god overvåkning som i dag i fremtiden uten langtrekkende droner. Samarbeidet med våre allierte kan kunne gi oss tilgang på overvåkning og god kompetanse. Vi er innenfor et godt spor, men venter på politiske beslutninger, sier Hjartøy.

Lærer av britene

Til nå er tre personer ansatt for å jobbe med droneprosjektet på Andøya. Personell er sendt til Storbritannia for utdanning innen maritime overvåkningsdroner, forteller Hjartøy.

– Det vil gi oss kompetanse på dronevirksomhet og gi oss relasjoner og kontakter i Storbritannia. Det vil gjøre oss i stand til å forstå droneoperasjoner bedre, og kunne gjøre at vi jobber tett med britene, som er en viktig partner for oss.

Disse blir sendt over Nordsjøen selv om Norge ser ut til å droppe å kjøpe egne langtrekkende droner.

– Denne tiden har vi brukt til å knytte kontakt med britene og lage en plan for å bygge kompetanse og forståelse for den type operasjoner. Vi har god innsikt på britenes prosjekt på langtrekkende droner.

Det er ingenting Luftforsvaret har vært i gang med å bygge opp de siste to årene rundt langtrekkende droner som nå stanses opp etter regjeringens helomvending, ifølge Hjartøy.

– Så disse årene med forberedelser har ikke vært bortkastet?

– Nei, nei. Luftforsvaret får god effekt av kompetansen vi skaffer oss fra Storbritannia.