forsvar

Den nye Ørland-sjefen tror ikke de får langtrekkende luftvern i hans tid

Prosessen er lang, men Ørland vil spille en sentral rolle i etableringen av langtrekkende luftvern, tror den nye sjefen.

Ole Marius Tørrisplass overtok ledelsen for Ørland flystasjon og 132 luftving forrige uke. Han mener forsvarets utfordringer ikke er en showstopper for kampkraften.
Ole Marius Tørrisplass overtok ledelsen for Ørland flystasjon og 132 luftving forrige uke. Han mener forsvarets utfordringer ikke er en showstopper for kampkraften.

Ørland: – Det vi kan få til med F-35 i dag overgår langt det vi kunne fått til med F-16, sier den ferske basesjefen på Ørland flystasjon, Ole Marius Tørrisplass.

Han svarer på TUs spørsmål om når Ørland er en fullt operativ øvelsesbase for F-35. Dette skal etter planen være i boks i løpet av neste år når F-35 kan erklæres for FOC.

FOC er en forkortelse for full operating capability, eller full operativ evne på norsk. F-35 er ikke FOC før det norskproduserte missilet JSM (Joint Strike Missile) er integrert på plattformen.

Likevel påpeker den nye sjefen at de kapabilitetene F-35 har i dag, før alle fly er oppdatert med siste versjon av program- og maskinvare som må til for å erklære FOC, ikke kommer godt nok frem når mediene skriver om F-35.

– Det jeg ser vi gjør med simulator og skarp trening er så langt over det jeg drev med da jeg fløy F-16. Det er klasseforskjell, i alle deler. Og det før vi kan erklære oss for fullt FOC. Så det er utrolig viktig for meg å ta med meg, sier Tørrisplass.

Ikke født og oppvokst på Ørland

Tørrisplass har ikke lang fartstid på Ørland. Han kommer rett fra sin forrige arbeidsplass ved luftoperasjonssenteret i Bodø, men har flydd F-16 fra Ørland en periode i 2016.

– Jeg er ikke «born and raised» her, men jeg har tilbrakt mye tid her på øvelse. Og så har jeg jobbet i denne luftvingen, sier han.

Han tar over en rekke pågående prosjekter på flystasjonen. For eksempel fortsetter jobben med å bli «meaner and greener». Forsvaret har et betydelig klima- og miljøavtrykk, og et samfunnsansvar for å redusere dette.

– Men disse grønne tiltakene gjør oss også mer selvstendige så vi kan operere mer uavhengig av støtte fra eksterne kilder, sier Tørrisplass.

Forsvarets utfordringer er ikke showstoppere

47-åringen har vært i Forsvaret siden 1996, og har bakgrunn som kampflypilot. Han var også med i Fagmilitært råd i 2023, og bidro som Luftforsvarets representant inn i det.

Han har med andre ord innsikt i de utfordringene Forsvaret har, og mener hele organisasjonen har litt å jobbe med. Det trengs mer våpen, riktig våpen på riktig plass, og mer personell.

Det er ikke showstoppere i seg selv, mener han.

– Vi kan fremdeles skape kampkraft, men det må gjøres bedre for å få større dybde og robusthet.

Som sjef på Ørland har han tre prioriteter. Han er opptatt av å få systemene til å virke.

– Luftvern og kampfly er de store og skarpe ressursene jeg forvalter. Det er noe av det skarpeste Forsvaret opererer, som vil ha en helt sentral rolle i et veldig tidlig stadium av en konflikt. Og som også bidrar til reell avskrekkelse mot eventuelle motstandere, sier Tørrisplass.

Disse kampsystemene må også virke. Kampflyene kan ikke fly om basen ikke fungerer, og luftvernet vil ikke kunne opereres om det ikke er understøttet.

Kampsystemet 132 luftving må virke. Det handler om å beskytte basen, og evnen til å understøtte systemene. Mat, bolig, drivstoff og alt mulig annet som kreves.

I tillegg handler det om evnen til å kunne dra ut fra basen og spre styrkene, forklarer han.

– Erfaringer fra Ukraina viser at det er viktig å kunne flytte oss rundt og være litt uforutsigbare og dynamiske. Og det er krevende. I hvert fall når du skal drive understøttelse og sikre operasjonene fra en litt spredt utgangsposisjon.

Ørland er en sentral base for Luftforsvarets luftvernkapasiteter. Her øver soldater på å bytte ut raketter i NASAM utskytingsrampe tidligere i år. Foto: Arash A. Nejad
Ørland er en sentral base for Luftforsvarets luftvernkapasiteter. Her øver soldater på å bytte ut raketter i NASAM utskytingsrampe tidligere i år.

Mener luftvern er det viktigste som kommer

– Om vi ser for oss at F-35 er FOC, hva blir neste steg her?

– Langtidsplanen er i ferd med å bli operasjonalisert og konkretisert. Der kommer det en del nye ting som vil treffe Ørland og 132 luftving. Jeg håper å få midler til mer personell og midler til bygningsmasse, sier Tørrisplass.

Han mener luftvern kanskje er det viktigste som kommer. Det må anskaffes mer av det de allerede har, og det skal anskaffes langtrekkende luftvern.

Dette er fremdeles i planfasen, men Ørland vil mest sannsynlig spille en sentral rolle i etableringen av slike systemer.

Om langtrekkende luftvern kommer til Ørland under hans tid er han ikke sikker på. Han sier ledelsen på Ørland vil påvirke de prosessene i den grad de kan gjennom sin deltakelse i arbeidet.

– Men jeg mistenker at akkurat det vil ta litt lengre tid enn det jeg vil sitte i stolen her.

Trusselbildet endrer seg

I tillegg er droner et høyaktuelt tema for Ørland. Tørrisplass viser til hvordan slike brukes i Ukraina, og at det er aktive prosjekter som ser på mottiltak mot angrep fra små ubemannede flyvende droner ved Ørland.

Tørrisplass bemerker at verden ikke er statisk, og at det ikke er rett frem å svare på spørsmål om basen nå skal gå over fra en oppstartsfase til driftsfase. Den raske teknologiske utviklingen gjør at trusselbildet endres raskt. Nato og hvordan våre allierte opererer på er under endring.

– Hvis vi ikke utvikler oss, så havner vi bakpå. Det blir viktig for meg at vi tar innover oss, sier han.

Dette handler også om at Forsvaret må være klart for å respondere mot en trussel nå, og ikke engang i en tenkt fremtid.

Skulle det smelle i morgen, tror Tørrisplass at de på Ørland, tross Forsvarets mange svakheter, får til mer enn vi tror.

– Personellet vil trå til. Vi har utvidet fullmakt der. Jeg har stor tro på at vi klarer å skape en god effekt om det skulle smelle. I tillegg har vi tett samarbeid med allierte, sier han.

For eksempel gjør det tette samarbeidet mellom luftmaktene i Norden at deres ressurser vil komme inn veldig tidig, og samarbeide svært tett.

Utvidet rullebane for mye større fly

Rullebanen på Ørland er i ferd med å bli utvidet, og skal stå klar i november. Det vil blant annet sette flystasjonen i stand til å ta imot større fly, som transportfly og bombefly.

Det er ikke et mål at strategiske bombefly skal operere ut fra Ørland, men det vil være en fordel om de kan lande og operere derfra, forklarer Tørrisplass.

– Da er de nærmere operasjonsområdet, og i trening kan vi bygge relasjon med disse crewene. Det er mye enklere å trene sammen når man kan snakke sammen.

– Er det et mål at de skal kunne operere herfra?

– Jeg skal ikke gå inn på noe planverk. Men for å si det sånn, det er et mål at vi skal ha størst mulig fleksibilitet for å motta alle typer fly.

Powered by Labrador CMS