Danmarks opprustning i Arktis kan ta et tiår

To arktiske delavtaler til mer enn 66 milliarder kroner. Nye arktiske krigsskip, nye droner, trolig nye flytyper, splitter nye radarsystemer og enda større uniformert tilstedeværelse.

Dette er bare noen av elementene i den omfattende opprustningen Danmark står overfor i Arktis og på Grønland, som har tiltatt i takt med Donald Trumps vedvarende grønlandske ambisjoner.

De fleste større innkjøp vil imidlertid først bli levert rundt 2030, når ny teknologi og nye systemer skal integreres – samtidig som personellflukten i det danske forsvaret ser ut til å fortsette.

– Oppgaveløsningen er svært lav for øyeblikket, men den vil gradvis bli bedre. Jeg ser nok for meg en tiårs horisont før det vi bygger opp nå, fungerer noenlunde som planlagt. Mangel på mannskap er et særlig stort problem, sier Peter Viggo Jakobsen, lektor ved Institutt for strategi og krigsstudier ved Forsvarsakademiet.

To milliardavtaler

Danmark har flere ganger fått kritikk for ikke å ta sikkerheten – særlig på Grønland – alvorlig nok.

Senest da den amerikanske presidenten Donald Trump hånte det danske bidraget for å bestå av «en hundeslede».

I fjor vedtok et bredt flertall i Folketinget to ulike arktiske milliard-delavtaler.

Hovedpunktene i den første delavtalen fra januar i fjor omfattet blant annet tre nye arktiske krigsskip som skal erstatte den aldrende Thetis-klassen fra begynnelsen av 1990-tallet, som både sliter med mekaniske problemer og slitasje.

I tillegg ble det satt av midler til arktisk grunnutdanning samt satellitt- og overvåkingskapasitet for overvåking og monitorering i Arktis. Dette skal også samvirke med de fire innkjøpte MQ-9B SeaGuardian-overvåkingsdronene, som trolig først leveres i 2028 eller 2029.

Avtalen ble i oktober fulgt opp av en ny avtale som omfattet ytterligere to arktiske skip, et nytt hovedkvarter for Arktisk kommando, isbryterkapasitet, luftvarslingsradarer, droner, etablering av en ny Arktis-enhet under spesialoperasjonskommandoen og nye maritime overvåkingsfly.

Når det gjelder sistnevnte, peker alt mot kjøp eller leasing av overvåkingsflyet P-8 Poseidon. Den amerikanske kongressen har godkjent et dansk kjøp av opptil tre fly til en pris på opptil 18 milliarder kroner.

Levering vil tidligst kunne skje i 2030 eller 2031, samtidig som de fem nye arktiske skipene etter planen skal stå klare. De er imidlertid ennå ikke bestilt, skriver DR.

Amerikansk press

Peter Viggo Jakobsen peker på at Danmark i fremtiden vil få velprøvde og egnede kapasiteter.

Samtidig understreker han den lange leveringstiden – og at dette er kapasiteter amerikanerne lenge har etterspurt fra dansk side.

– Det vi legger opp til, er å skape det som kalles «situational awareness». Vi skal kunne se hva som foregår i lufta og på havet rundt Grønland og dermed etablere et normalbilde, slik at vi kan oppdage avvik. Disse dataene skal vi sende til USA, slik at de slipper å bruke ressurser på det. Det er noe amerikanerne har etterspurt i lang tid, sier han.

– Og når man begynner å kjøpe nå, er det lang vei til det faktisk blir operativt.

Donald Trump har flere ganger hevdet at det kryr av kinesiske og russiske skip nær Grønland – en påstand både utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) og flere eksperter har avvist.

Ifølge den siste trusselvurderingen fra Forsvarets etterretningstjeneste er det likevel grunn til opprustning – særlig på overvåkingssiden – i Arktis, der Russland, til tross for den massive motstanden fra Ukraina, fortsatt har store og uendrede kapasiteter. Det gjelder blant annet overflateskip, atomubåter, angrepsubåter og droner.

– Russland bruker alle midler for å overvåke og kartlegge farvannene mellom Grønland, Island, Færøyene og Storbritannia – det såkalte GIUK-gapet. Det skjer som forberedelse til en eventuell konflikt med Nato, heter det i rapporten.

Mekanikermangel

Innføringen av både nye fly, droner og skip – som alle er helt nye kapasiteter i forsvarssammenheng – skjer i en tid der Forsvaret i stor grad sliter med både mannskapsmangel og personellflukt.

Allerede sommeren 2020 kom det kritikk fra Riksrevisjonen om at særlig Sjøforsvaret og Luftforsvaret manglet mannskap. Siden har innkjøpene økt, og fremtiden byr både på flere F-35 kampfly, nye fregatter og en rekke andre kapasiteter som må bemannes.

På oppsiktsvekkende vis valgte Forsvaret å hemmeligholde bemanningsgraden i 2022 av «sikkerhetshensyn».

Forsvarets vedlikeholdstjeneste har selv beskrevet at Forsvaret kan komme til å mangle opptil 600 mekanikere de neste ti årene, når de mange milliardkjøpene ruller inn i garasjer og hangarer på landets kaserner. Samtidig viser tall fra Forsvarsdepartementet en fortsatt flukt fra rekkene, der mer enn 1600 personer sluttet i 2024, ifølge de nyeste tallene.

Mediet OLFI har også omtalt et urovekkende opprop fra danske piloter, som i sterke ordelag advarte mot situasjonen i Luftforsvaret, som nå både skal bemanne flere F-35 og trolig fly de nye maritime patruljeflyene over Arktis.

– Det finnes en hel generasjon piloter som er langt fra å være erfarne eksperter på sine respektive flytyper. Erfaringsnivået i gruppen vår er utvilsomt lavt, og dette gjelder ikke bare flygingen, men også grunnleggende kunnskap og planleggingskompetanse, het det i brevet.

Peter Viggo Jakobsen spår at personellutfordringene vil fortsette de kommende årene.

– Jeg tror vi også får en personellutfordring i 2030. Politikerne har ikke engang lagt frem personalplanen ennå, men det må mange penger på bordet for å tiltrekke og beholde folk i den skalaen, sier han.

– Men vi vil trolig også se økt integrasjon med nordiske land, der man hjelper hverandre med service og vedlikehold av for eksempel Seahawk-helikoptre, F-35 og P-8.

Ifølge Bloomberg skal Tyskland og Storbritannia nylig ha meldt seg klare til å utstasjonere militært personell på Grønland. Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz har siden bekreftet at det pågår «detaljerte» samtaler med Danmark.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.