Danmark kjøper norske missiler

Danmark vil erstatte Harpoon-missiler på sine Iver Huitfeldt-klasse fregatter, og kjøper Naval Strike Missile fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).

Danske Forsvarsministeriets materiel- og indkøbsstyrelse (FMI) signerte i dag en avtale med Forsvarsmateriell (FMI) verdt to milliarder kroner.

Det vil styrke samarbeidet mellom Norge og Danmark, sier Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

– Avtalen er et godt eksempel på at det nordiske forsvarssamarbeidet er tett og velfungerende. Det er helt avgjørende for vår felles sikkerhet i en usikker verden at vi bygger videre på og utvider det nordiske samarbeidet i årene som kommer, sier Poulsen i en pressemelding.

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik sier at missilene vil styrke det nordiske sjøforsvaret, gi tettere samarbeid og økt sikkerhet i våre områder.

Presisjonsmissil

Naval Strike Missile (NSM) er et presisjonsstyrt, sjø-til-sjø- og sjø-til-bakke-missil med avansert målsøkning og lav signatur. Det er utviklet av KDA i Norge.

Missilet er kjøpt av flere land, inkludert Norge, USA, Polen, Tyskland, Canada, Australia, Romania og Spania, og brukes både på marinefartøyer og bakkebaserte utskytningssystemer.

NSM er kjent for sin evne til å unngå fiendtlig forsvar ved å fly lavt i terrenget og utføre uforutsigbare manøvrer mot målet. NSM er nært beslektet med Joint Strike Missile (JSM), som er en videreutviklet utgave av NSM.

Sammenlignet med Harpoon som Danmark bruker i dag er NSM mer moderne. Harpoon ble introdusert på 1970-tallet, mens NSM har vært i bruk siden 2012.

Harpoon har rekkevidde på rundt 140 kilometer, og benytter aktiv radarstyring. NSM har rekkevidde på rundt 185 kilometer, og bruker infrarød målsøker.

Hurtiganskaffelse

Anskaffelsen er en hurtiganskaffelse. FMA inngår direkte kontrakt med KDA om leveranser, og kontrakt med FMI som finansierer kjøpet. Oppdraget kom i slutten av desember i fjor, og avtalen har kommet på plass på svært kort tid, ifølge Gro Jære, direktør i FMA.

Den danske forsvarsminister Poulsen sier at avtalen som viser at det er mulig å gjennomføre raske anskaffelser.

Dette er et myndighetssalg under en «implementing agreement» som også omfatter skipsfast utstyr, trening og logistikkstøtte fra KDA. Leveransene begynner i år, og skal være avsluttet i 2030.

Tettere forsvarssamarbeid med Danmark

Det foregår dialog mellom Norge og Danmark om tettere forsvarssamarbeid. Deres statsminister Mette Frederiksen var nylig på besøk i Oslo for å diskutere dette med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Temaene var blant annet investeringer i felles plattformer, våpensystemer og ammunisjon.

– Vi skal fortsette den tette dialogen med Danmark for å identifisere flere områder for samarbeid om blant annet vedlikehold og investeringer. Vi vil også styrke samarbeidet om felles opplæring og trening, som vi har gode erfaringer med på for eksempel Seahawk-helikoptre og opptrening av ukrainske F-16-piloter, sier forsvarsminister Sandvik.

– Med økt usikkerhet og bekymring for den internasjonale sikkerhetssituasjonen, er et forsterket nordisk samarbeid viktigere enn noensinne, sa Gro Jære, direktør i Forsvarsmateriell, i sin tale.

Hun fortalte at Norge og Danmark allerede samarbeider på flere områder innen forsvarsmateriell. Blant annet nevnte hun uniformssystemet Nordic Combat Uniform og støtten Norge får av Danmark under innfasingen av de maritime Seahawk-helikoptrene, i tillegg til at Nammo er valgt som samarbeidspartner når Danmark nå skal gjenopprette evnen til nasjonal ammunisjonsproduksjon.

– Superanvendelig i Østersjøen

Til TU sier Frank Jensen, sjef på den danske fregatten KDM Absalon, at NSM blir en vesentlig forøkelse av kampkapasiteten til de danske fregattene.

– Harpoon-missilet vi har i dag, er ganske effektivt. Det har vi sett i Ukraina. Så det er ikke sånn at det missilet er foreldet. Men det vi får her, er et nytt og moderne missil, som er designet etter den kravspesifikasjonen vi har satt opp.

– Det er superanvendelig i Østersjøen og de områder vi skal operere med det.

Jensen peker også på at Danmark nå anskaffer det samme missilet som mange av landet nærmeste samarbeidspartnere i Nato. Nå er NSM solgt til 14 Nato-land.

– Det gjør at vi kan lære mye fra hverandre og samarbeide, slik at vi gjør hverandre bedre, forteller Jensen.

Per Pugholm Olsen, sjef for Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse, fortalte til TU at valget falt på NSM fordi markedsundersøkelsen som ble gjort, viste at missilet er det beste på markedet.

– I tillegg til kampkraft, styrker avtalen båndene mellom land, myndigheter og industri, sa Olsen.

Vil gjerne også selge JSM

I sin tale sa Øyvind Kolset, direktør for missilsystemer hos Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), at selskapet veldig takknemlige for at Norge har åpnet opp myndighetsveien for salg av missiler.

– Det er tredje gang man bruker myndighetsveien på et tilsalg av NSM. Først var det Tyskland, så var det UK og nå Danmark.

Han pekte også på at det er en fordel for alle kundene at det er flere som tar det i bruk, for da er det flere som kan være med på å dele regningen gjennom levetiden til missilet, at det er flere som kan utveksle erfaringer, testresultatet og at man kan drive en videreutvikling og holde kapasiteten relevant i mange år.

Ifølge Kolset er det hemmelig hvor mange missiler avtalen med Danmark omfatter.

– Vi håper også at Danmark vurderer søsteren, JSM (Joint Strike Missile), la Kolset til.

– Det er fortsatt den eneste «strike»-kapasiteten mot sjømål og landmål som er integrert i F-35.

Så langt har JSM blitt anskaffet av USA, Australia, Japan og Norge.

Har kapasitet nok for nå

TU spurte Kolset om KDA har produksjonskapasitet nok framover, etter hvert som kanskje enda flere får øynene opp for blant annet NSM.

– Kapasiteten er tilstrekkelig for det som skjer de nærmeste årene, men vi antar at den ikke kommer til å være tilstrekkelig nær vi nærmer oss 2030 og videre utover, for da startet vi også med vedlikehold av de missilene som har vært ute i noen år, forteller Kolset.

– Derfor bygger vi nå en ny fabrikk i Australia, som vil være en litt nedskalert versjon av den vi har bygd på Kongsberg. I tillegg til det, så setter vi opp en ny fabrikk i Virginia i USA. Begge de to fabrikkene skal være klare i rundt 2028. Og da vet vi at vi har den kapasiteten som vi trenger.

… og strøm

På spørsmål om Kongsberg K&A har tilstrekkelig med strøm til produksjonen framover, svarer Kolset at de har nok strøm sånn som det er nå.

– Det vi har lagt mye vekt på der, er å lage det energieffektivt, sier Kolset.

Selskapet har blant annet boret rundt 300 energibrønner.