Danmark kjøper langtrekkende droner for milliarder: – En gamechanger

Danmark har inngått en avtale om å kjøpe fire langtrekkende, amerikanske droner.

Dronene skal styrke overvåkingen av Arktis og Nord-Atlanteren. PÅ grunn av økende bekymring for russisk interesse i området i nord settes det nå av flere midler for å fremskynde anskaffelsen av dronene, som etter planen skal leveres mellom 2028 og 2029.

– Dette er en gamechanger for dansk forsvar. Dronene gir oss en helt ny evne til å overvåke, reagere og dele informasjon med våre Nato-partnere, sier Klaus Qvist, som er sjef for den luftmilitære divisjonen i Forsvarets Materiel- og Innkøbsstyrelse (FMI), i en pressemelding.

Avtalen kommer også i kjølvannet av de nye Nato-styrkemålene, som forsvarsministrene i medlemslandene ble enige om i begynnelsen av juni. Her ble det blant annet slått fast at Danmark i større grad enn tidligere skal rette blikket mot Arktis.

– Dronene får en viktig rolle i å styrke vår evne til å overvåke og beskytte hele kongeriket og dermed også styrke Natos kapasitet i Nord-Atlanteren og Arktis, fastslår forsvarssjef Michael Wiggers Hyldgaard.

Konkret er det snakk om fire droner av typen MQ-9B SkyGuardian, som produseres av General Atomics Aeronautical Systems i USA.

Øyne på Arktis

SkyGuardian-dronen er en oppgradert versjon av den velprøvde MQ-9 Reaper-dronen.

Denne typen langtrekkende droner har vært brukt i flere tiår med stor suksess, blant annet i Irak og Afghanistan. De siste årene har imidlertid droner av denne typen blitt skutt ned over Ukraina og flere steder i Midtøsten.

Mellom mars og april i år klarte houthi-bevegelsen i Jemen å skyte ned sju slike droner på bare seks uker. Det dreide seg hovedsakelig om droner av typen MQ-9, og dronene hadde en samlet verdi på 1,3 milliarder kroner.

SkyGuardian er ifølge produsenten konfigurert for å kunne operere under krevende værforhold, som dem vi finner i Arktis. Dronen bruker satellittkommunikasjon og kan dermed bevege seg over store avstander, også utenfor synsrekkevidde fra bakkekontrollstasjoner.

Ifølge produsenten kan den fly i opptil 40 timer uten mellomlandinger, men det avhenger naturligvis av hvilke sensorer, våpen og annet utstyr som er montert.

De fire nye dronene kan utstyres med en rekke ulike sensorer og annet utstyr, avhengig av det aktuelle oppdraget.

Eksempler er radar, elektrooptiske og infrarøde sensorer som kan se både i dagslys og mørke. Dette gjør det mulig å overvåke områder langt ut over horisonten og oppdage potensielle trusler tidligere – noe som gir mer tid til å reagere.

Samtidig kan dronen bære en last på over 2000 kilo. Med åtte festepunkter under vingene og ett under skroget er det også mulig å utstyre dronen med våpensystemer.

Dersom man kjøper og installerer anti-ubåtpakken, som stammer fra søsterdronen SeaGuardian, kan dronen også lokalisere ubåter ved hjelp av mellom 40 og 80 sonarbøyer som den selv kan sette ut.

De amerikanske lenkene

Selv om det danske forsvaret må vente til tidligst 2028 med å få de nye dronene på vingene, er dette et viktig skritt mot å få et bedre situasjonsbilde over Arktis.

Anskaffelsen av de fire dronene går tilbake til 2021, da det politisk ble enighet om å kjøpe to slike droner gjennom avtalen om en arktisk kapasitets­pakke. Senere, i forbindelse med det danske forsvarsforliket i 2024, ble det besluttet å doble antallet til totalt fire droner. De er forventet å koste rundt 4 milliarder kroner.

Siden den gang har forholdet mellom USA og Europa blitt svekket. Blant annet som følge av en rekke tollsatser som Trump-administrasjonen har innført mot nær sagt alle land i verden.

Fra dansk hold reagerte man også på at den amerikanske presidenten uttrykte ønske om å tilegne seg Grønland. Det er riktignok ikke første gang – men som sist, i 2019, falt kjøpsforslaget ikke i god jord.

Likevel fortsetter Danmark å kjøpe inn store mengder forsvarsmateriell fra USA.

Det danske forsvaret har for eksempel nylig invitert selskapet Saildrone til Køge havn for å teste maritime droner. Danmark har også kjøpt overvåkingsdroner av typen Jump20. Begge typene utvikles og produseres i Danmark, men valget falt likevel på en amerikansk leverandør.

Før danske operatører kan begynne å fly med de langtrekkende dronene rundt Grønland, må dansk personell gjennomføre opplæring i USA. I tillegg til selve anskaffelsen av de fire langtrekkende dronene, omfatter avtalen også tre kontrollstasjoner, opplæring, vedlikehold og annet nødvendig utstyr.

Danmark følger samtidig i fotsporene til en av landets allierte, Canada, som i 2023 bestilte 11 SkyGuardian-droner. Disse skal ha base i Nova Scotia og British Columbia og operere i Arktis derfra.

På grunn av ekstreme værforhold i den kalde regionen – med isdekte rullebaner og dårlig satellittdekning – har det vært nødvendig å tilpasse dronene, skriver nettstedet Army Recognition. Dette har imidlertid ført til at leveringen til Canada er utsatt fra 2025 til 2028.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.