Danmark hasteanskaffer norsk Nasams

Om det blir krig må Danmark i dag utelukkende belage seg på sine kampfly for luftvern. Bakkebasert luftvern mangler fullstendig.

I vinter ble det klart at landets forsvarsminister ville hasteanskaffe luftvern, gjennom å inngå leasingavtaler som sikrer at dette kommer på plass allerede i år.

Dermed gjenoppretter Danmark en kapasitet de ikke har hatt på 20 år. Anskaffelsen kommer på minst seks milliarder danske kroner.

Tirsdag ble det kjent at Danmark har besluttet å lease et norsk Nasams-system fra Kongsberg, samt å gå til innkjøp av luftvernsystemer fra tyske Diehl Defence og franske MBDA.

Verken amerikanske eller israelske alternativer kom med videre, og forsvarsminister Troels Lund Poulsen sier ifølge NTB at anskaffelsen bidrar til oppbygging av europeisk forsvarsindustri på et av EUs prioriterte, strategiske og kritiske kapasitetsområder.

Faser inn Nasams i år

Nasams skal fases inn mot slutten av året, mens de resterende systemene skal være på plass innen starten av 2027. De skal plasseres på Skrydstrup luftstasjon, og en kommende luftvernbase nær Roskilde.

Systemene er mobile, og vil ved behov flyttes dit de trengs.

Ingen av systemene Danmark anskaffer er langtrekkende. Det vil si at de i praksis ikke beskytter mot ballistiske missiler. De kan dermed heller ikke beskytte hele landets befolkning eller store byer, men først og fremst kritiske mål som Storebæltsbroen og Nato-havnen i Esbjerg, skriver avisen Berlingske.

Skal bruke minst 25 milliarder på luftvern

Hasteanskaffelsen er bare første danske investering i luftvern. En beslutning om hva Danmarks permanente luftvern skal bestå av, er ventet i løpet av høsten 2025.

Det vil trolig bli en våpenhandel uten sidestykke i dansk historie, skriver avisen. Danmark har satt av 25 milliarder danske kroner til å kjøpe ett langtrekkende og to kortrekkende luftvern.

Det er ikke klart hvilke av de tre systemene som anskaffes først som blir del av den permanente løsningen. Det gjør at hasteanskaffelsen kan bli ressurskrevende. Mannskap må trenes opp på tre ulike systemer hvor kanskje bare ett blir permanent, skriver avisen.