– Dagens Nintendo-skolerte ungdom vil ta dette veldig greit

Under et arrangement på Rena torsdag i forrige uke viste Hæren fram den ene av de to første av 54 nye stridsvogner som Norge skal få levert.

Stridsvognenene heter Leopard 2A8 og er en videreutvikling av Leopard 2A4-stridsvognene som Hæren har brukt siden 2002. Sistnevnte ble kjøpt brukt og er bygget på 1980-tallet.

Beslutningen om å kjøpe Leopard-stridsvogner på nytt ble offentliggjort i februar 2023. Det ble bestilt vogner av typen 2A7, men betegnelsen ble senere endret til 2A8. 37 av vognene skal settes sammen av selskapet Ritek i Levanger. De øvrige bygges i Tyskland.

I første omgang er det Hærens våpenskole som skal benytte de nye stridsvognene for å bygge kompetanse det kommende året. Det skal etableres en prøvetropp, og teknisk personell skal utdannes.

Høsten 2027 vil en første stridsvogneskadron i Hæren settes opp med de nye vognene, som da vil inngå i Brigade Nord.

Lav terskel

TU spør brigader Trond Haande, sjef for Hærens våpenskole, om behovet for opplæring i forbindelse med overgangen fra gamle til nye stridsvogner.

– Det er en omskolering, og så er det en av de tingene vi nå skal finne ut av når vi kjører denne prøvetroppen her på Våpenskolen. Der vi både vil ha vernepliktige mannskaper og vervede mannskaper, for å se på hvor mye utdanning trenger vi, hvor høyt nivå får vi.

Han mener dagens digitale kunnskaper hos ungdom er ganske overførbare til systemene i stridsvognen.

– Vår hypotese er at spesielt dagens Nintendo-skolerte ungdom vil ta dette veldig greit, og at det sitter mer i fingrene, i motsetning til hos sånne som meg, som lekte med Lego da jeg var liten, forteller Haande.

– Selvfølgelig er det en del spesifikke ting, men det å lære seg digitalisering og en digital plattform, det har en relativt lav terskel for dagens ungdommer.

Som TU tidligere har omtalt, får Hæren også simulatorer for de nye stridsvognene.

– Vi får simulatorer som gjør at du kan trene hele besetningen og de ulike posisjoner på en effektiv og god måte, sier Haande.

Kampledelsessystem som ble demonstrert på Rena under stridsvognarrangementet.

Det viser blant annet et oversiktsbilde fra en Skydio overvåkingsdrone,

Fra venstre ses en ubemannet landdrone med radar, Leopard 2A4-stridsvognen og Skydio-dronen som overvåker det hele.

De fiendlige objektene er til høyre på slagmarken. HO053 er en Leopard 2A4-stridsvogn, den samme som vises i videostrømmen oppe til venstre.

Objektet HO049 er en rekognoseringsvogn som er slått ut.

Nedenfor ser du hvordan det skjedde.

Rekognoseringsvognen kommer inn på slagmarken.

Her kolliderer en FPV-angrepsdrone med vognen.

Det fører til en eksplosjon som setter rekognoseringsvognen ut av spill.

På bil

De to første Leopard 2A8-stridsvognene er produsert av Krauss-Maffei Wegmann og Nexter Defence Systems (KNDS) i Tyskland. Hver stridsvogn veier mer enn 60 tonn. Per Rune Hansen, teknisk koordinator i stridsvognkapasitetsprosjektet (P9360) i Forsvarsmateriell, forteller til TU at stridsvognene er fraktet til Norge med lastebil.

– Det er noen restriksjoner på når på døgnet man får lov til å kjøre, og det er litt aksellaster og sånt som må være innafor. For de som er gode på transport, så går dette veldig enkelt, men det er mye å tenke på, sier Hansen.

Prosjektleder for P9360-prosjektet, Jørgen Johannessen, forteller til TU at gjennomføringen av prosjektet har gått godt, og at det er i rute.

– Vognene skal i henhold til kontrakten leveres i perioden 2026 til 2028. Så vil det være aktiviteter knyttet til prosjektet godt utover 2030. Det er mest knyttet til garantioppfølging og sånne type ting.

Den nye stridsvognen har en lengre hovedkanon med økt rekkevidde.

Den kan også gjøre større skade på målet.

Sensorsystemene er oppgradert, blant annet med en radar.

Radaren kan oppdage innkommende missiler og raketter.

De kan nøytraliseres før de kommer fram til stridsvognen.

Stridsvognen har også tradisjonelt nærforsvar.

En stor oppgradering

Anskaffelsesprosjektet har en kostnadsramme er på 23,4 milliarder kroner. De nye stridsvognene er flere generasjoner lengre framme enn de gamle.

– Det er en stridsvogn nå som har mer ildkraft, det vil si at denn kan skyte lengre med større kraft. Den kan se lenger. Den har bedre beskyttelse, så den kan tåle mer, forteller Haande.

Det er likevel de digitale systemene som ofte trekkes fram som den største forskjellen.

– Den er fulldigital, hvilket gjør at den også kan samarbeide og samvirke mer effektivt med artilleriet, stormpanservognene, med flyene, og så videre, og ikke minst ubemannet (droner, journ. anm.), noe som i sum bidrar til at kampsystemene våre, hæren vår og forsvaret vårt blir sterkere, forteller Haande.

Brigader Terje Bruøygard, sjef Brigade Nord, sier i videoen ovenfor at forskjellen er som mellom en Lada fra 1980-tallet og en moderne Tesla.

Avhendes ikke

Både Haande og forsvarsminister Tore O. Sandvik bekrefter overfor TU at dagens Leopard 2A4-stridsvogner ikke skal tas ut av tjeneste, men beholdes for å bli brukt til noe annet. Ifølge Sandvik handler det om å ha volum, og stridsvognene har fortsatt stor effekt.

– Ukraina har fått donert enda eldre stridsvogner og etterspør dem fortsatt. Utrolig viktig for mobilitet. Viktig for å fylle ut det komplekse bildet på en moderne slagmark med droner og andre ting. Du trenger også beskyttet mobilitet som kan arbeide seg raskt framover. For du må også vinne territorium. Du kan ikke bare operere i lufta.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik er strålende fornøyd med anskaffelsen.

Leder for forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget, Peter Frølich (H), er blant mange som tar stridsvognen i nærmere øyesyn.

Sandvik mener at de nye stridsvognene isolert sett vil gjøre Hæren sterkere.

– Du får en moderne stridsvogn som kan operere multidomene.

Stridsvognene vil være en del av et mye større system, og Sandvik ramser opp satellitter, P-8 Poseidon- og F-35-fly, panservognene CV-90, spesialstyrker, droner og til og med Sjøforsvaret.

– Vi kan operere med et felles bilde. Men så er dette også starten på noe helt annet, som er helt nytt for Norge, sier Sandvik og peker på at Sverige og Finland har blitt medlemmer av Nato.

– Vi skal operere sammen, enda tettere, på landjorda med noen vi deler territorium med i Skandinavia. Det er en grunnleggende endring.

Avskrekkende effekt

Ifølge Sandvik innebærer dette å sy oss sammen ved blant annet å finne felles operasjonskonsepter for å få kontroll på territoriet og å kjøpe de samme systemene.

Han nevner også at de nordiske landene har 250 kampfly til å kontrollere det nordiske luftrommet.

– Og da har vi ikke begynt å telle med Storbritannia og andre allierte, sier Sandvik og peker på helheten med et Nato i endring, hvor Europa blir sterkere i alliansen, og der Norden står samlet.

– Det er en helt ny situasjon som har en voldsomt avskrekkende effekt på Russland. Fordi terskelen, kostnaden ved å utfordre, har blitt veldig mye høyere.