Bunkeren der tiden har stivnet

I 1959 var det slutt. Det opprinnelig tyske kanonbatteriet på Møvik ved Kristiansand hadde vært en del av det norske kystartilleriet siden 1947, men allerede i 1954 ble det satt i reserve. Og i 1959 vedtok Stortinget å legge ned Møvik fort.

To av kanonene gikk til opphugging. Et skraphandlerfirma betalte 278.500 kroner for dem.

På 1980-tallet startet restaureringen av kanonen som sto igjen. Sørlandets sjøforsvarsdistrikt og Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum bidro.

Deler av det gamle fortet, med museumskanonen som hovedattraksjon, ble åpnet for publikum i 1993.

Ikke langt unna ligger to ensomme, avstengte kanonbunkere. Sammen med 350 dekar av området er de vernet av Riksantikvaren.

Bli med på besøk inn i en gammel konstruksjon som sjelden får gjester: Kanonstilling III på Møvik.

Den bevarte museumskanonen er i temmelig god stand.

Slik så den ut i 1943. I bakgrunnen en av traverskranene som ble brukt under byggingen.

Noen steinkast unna ligger kanonstilling III. Der har tiden stått stille etter at selve kanonen ble solgt til opphogging i 1959.

To av de store kanonstillingene ble bygd med en del danske materialer, deriblant blåflint. Den gjør at betongen forvitrer.

Driftsleder Arild Andersen må både lirke og ta i for å få åpnet døra til den nedlagte kanonbunkeren. Det kommer så sjelden besøk.

Betongen på utsiden av bunkeren råtner.

Også innvendig har kanonbunkeren lagt sine beste år bak seg.

Skinnegangen i taket ble brukt til å frakte granater og ammunisjon. Selve betongtaket til bunkeren er 1,8 meter tykt.

Kanonbesetningen skulle kunne dusje etter eventuelle gassangrep.

Her og der går det fortsatt an å lese krigspropagandaen på bunkerveggene: "Troskap er ærens merke". I sentrum: Tysk ørn på hakekors i eikeløvkrans.

Noen av ordene som skulle stive opp moralen hos de tyske soldatene er i ferd med å bli uleselige.

Kilder:

• Batterie Vara 1941-1945. Kanonene på Møvik. Endre E. Wraanes, Vest-Agder-museet 2021