Britisk minister om fregattavtale med Norge: «Minst fem»

MDG-leder Arild Hermstad uttalte til TU i januar at Norge må vurdere færre fregatter. En uke senere meldte VG at regjeringen vurderer å kjøpe færre enn fem fregatter, for å få komme nærmere rammen på langtidsplanen på 1624 milliarder kroner.

Opplysningene førte til bekymring på Stortinget. Også fra Underhuset i Storbritannia ble det krevd svar fra det britiske Forsvarsdepartementet om antall fregatter som skal leveres til Norge.

«Vår Type 26-avtale om å tilby minst fem norske fregatter, er et betydelig økonomisk løft som vil skape arbeidsplasser og fremme vekst i Skottland, svarte Luke Pollard, som er minister for forsvarsberedskap og -industri i Storbritannia.

– Avklare antallet

VG viste til at Storbritannias statsminister Keir Starmer har anslått verdien av fregatt-avtalen med Norge til 10 milliarder pund, drøyt 130 milliarder kroner. «Antallet fregatter er imidlertid ikke låst i den politiske avalen», skrev VG.

Parlementsmedlem Dave Doogan fortalte til den skotske avisen The National at han hadde skrevet til forsvarsministeren i kjølvannet av de norske medieoppslagene.

– Denne avtalen er mellom to regjeringer, så jeg har skrevet til forsvarsministeren for å oppfordre ham til å avklare antallet skip som skal bygges i Glasgow for Norge, sa Doogan til avisen.

Representanten for det skotske nasjonalistpartiet spurte forsvarsministeren om hvilke samtaler han har hatt med sin norske kollega om å fastsette det endelige antallet Type 26-fregatter som skal bygge for Norge.

Avtalen mellom Norge og Storbritannia om kjøpet av nye fregatter ble signert i Madla-leiren i Stavanger i september i fjor.

Pollard har tidligere svart at Norge kan få én av de åtte Type 26-fregattene som har vært tiltenkt Royal Navy.

– Inntil seks fregatter

Her hjemme krevde også Venstre-leder Guri Melby i februar svar fra forsvarsminister Tore Sandvik om antallet fregatter under spørretimen i Stortinget.

– Vi forholder oss til den vedtatte langtidsplanen. Der er det vedtatt at vi skal anskaffe inntil seks fregatter, svarte Sandvik.

Altinget meldte noen dager etter at en detalj i avtalen gir mulighet til å kjøpe inn færre enn fem fregatter.

– I langtidsplanen står det at vi skal anskaffe fem fregatter med opsjon på en sjette fregatt. Men i avtalen med Storbritannia står det skrevet at vi skal anskaffe inntil seks fregatter. Og det er dét som er det gjeldende dokumentet i denne saken, uttalte Sandvik til Altinget.

«Denne presiseringen må altså tolkes som en avklaring på at det er mulig for Norge å anskaffe mindre enn fem fregatter, all den tid det ikke er noe i avtalen som forplikter regjeringen til det», skrev Altinget.

– En felles marine

TU har bedt Forsvarsdepartementet i Norge bekrefte om avtalen med Storbritannia omfatter minst fem fregatter. Vi har vist til svaret fra den britiske ministeren.

– Vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren legger til grunn at det skal anskaffes fem fregatter med opsjon på en sjette. Dette er viktig for å styrke vårt eget sjøforsvar og samtidig stå ved forpliktelsene vi har til vår nære allierte, svarer statssekretær Marte Gerhardsen (Ap).

– Vi kjøper fregatter sammen med Storbritannia. Det er bra fordi vi kan dele på utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av fregattene, og vi kan ha felles opplæring og trening med den britiske marinen. Målet for begge land er at vi skal kunne operere som en felles marine dersom det blir nødvendig, fortsetter hun.

I svaret viser hun også til prosessen som er satt igang for å «vurdere videreutvikling og en mulig rebalansering av langtidsplanen for forsvarssektoren».

– Regjeringen tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget i vårsesjonen, sier Gerhardsen om dette.

Dersom Stortinget skal rekke å behandle en slik proposisjon før vårsesjonen er ferdig, må den snart fremlegges. Flere medier har meldt at dette kan skje før påske.