Britisk etterretning: Russland kan erstatte over hundre stridsvogner i måneden

Russland har de siste fire månedene mistet flere stridsvogner og andre pansrede kjøretøy enn på lenge.

Tapstallene er på linje med dem fra 2022, ifølge det britiske forsvarsdepartementets åpne etterretningsrapport mandag.

Kan holde det gående

Siden den nye russiske offensiven i starten av oktober 2023 har Russland mistet opp til 365 stridsvogner og 700 pansrede kjøretøy med minimal gevinst.

– Men Russland kan trolig framstille minst hundre stridsvogner i måneden og vil være i stand til å erstatte tap i denne størrelsesordenen i overskuelig framtid, heter det i rapporten.

Britene anslår at Russland i perioden 22. februar 2022 til 25. januar 2024 har mistet om lag 2600 stridsvogner og 4900 andre pansrede kjøretøy, eksempelvis stormpanservogner.

Samtidig viser rapporten til om lag 40 prosent færre slike russiske vogner har gått tapt i 2023 sammenlignet med 2022, trolig som følge av en mer stillestående konflikt.

Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole/Stabsskolen og leder deres Ukraina-forskning, er ikke overrasket over Russlands evne til såkalt «regenerering» og at de lykkes med å sørge for tilflyt av nye stridsvogner til fronten.

Han sier at russerne har områdd seg over tid og at det er lenge siden de informerte om at essensiell forsvarsindustri produserer 24/7.

De var rammet av komponentmangel med en gang sanksjonene slo inn, men dette har åpenbart mindre effekt i dag.

– De får nok levert en del fra Kina, samt taiwanskproduserte chiper via det svarte markedet og gjennom kannibalisering av annet elektronisk utstyr. Det gjør dem i stand til å fortsette å produsere stridsvogner, sier Røseth.

– Europa er for trege

Når det gjelder de nevnte siste fire månedenes russiske offensiv, peker Røseth på at ukrainerne nok har reposisjonert snarere enn å ha tapt store slag. De har inntatt høyere grunn for å styrke sine defensive posisjoner.

Samtidig legger han ikke skjul på at det er en del å være bekymret for når krigen går inn i en kritisk fase.

Han påpeker at vinteren i hovedsak vil være bløt og vanskeliggjør større offensive operasjoner. Så er spørsmålet hva som skjer til våren, når russerne kanskje har mobilisert flere samtidig som ukrainerne fortsatt må rasjonere med ammunisjonen. Ikke minst siden våpenstrømmen fra USA har tørket opp. Det kan gjøre Ukraina sårbare.

– Europa kan erstatte det amerikanske nedtrekket noe, men det kan fort ta et par år før vi for eksempel ser effekten av økt produksjonskapasitet på ammunisjon. Jeg synes Europa har vært altfor trege. Det er klart at det er komplisert å omstille seg fra en fredstilstand, men vi eksponerer oss selv med denne sendrektigheten, sier Røseth.

Han mener mange av grepene som nå gjøres, burde blitt gjort for halvannet år siden. Donasjonen av tyngre våpen, for eksempel, lot vente på seg i frykt for eskalering, noe som siden har vist seg ubegrunnet, og den industrielle oppskaleringa kom også sent i gang.