Britene frister Norge med tett fregattsamarbeid

Denne saken ble opprinnelig publisert på TU i mars.

Glasgow: – Det vi foreslår er å utvide samarbeidet til vår felles fordel ved virkelig å fokusere på forsvarsaktivitet i nordområdene, sier Simon Lister, administrerende direktør for BAE Systems Naval Ships.

Han deltok nylig under en pressesamling ved selskapets todelte Glasgow-skipsverft der TU var til stede.

Både den britiske forsvarsgiganten, men også Royal Navy og den britiske regjeringen, ønsker et svært tett samarbeid med Norge dersom den norske regjeringen velger å kjøpe nye fregatter fra nettopp BAE Systems.

Norge skal kjøpe fem eller seks fregatter, og det står mellom skip fra fire ulike land – Frankrike, Tyskland og USA, i tillegg til Storbritannia. En avgjørelse ventes senere i år.

Samarbeid om trussellokalisering

Den tidligere viseadmiralen Lister viser til at det å spore opp og holde kontroll på russiske ubåter i Nord-Atlanteren og Barentshavet, krever avansert teknologi kombinert med overflateskip, ubåter, installasjoner på sjøbunnen, samt fly og helikoptre spesielt laget for antiubåtkrigføring.

– Enda viktigere er muligheten til å dele denne etterretningen og informasjonen for å forstå hvordan man i samarbeid kan lokalisere trusselen, sier Lister.

Ifølge ham mener de britiske myndighetene at dette er et veldig sterkt grunnlag for samarbeid med en pålitelig partner, altså Norge.

– I konteksten av det norske samarbeidet, vil det inkludere skipet, helikopteret, Poseidon, UAV-er og ubåter utplassert i området, samt infrastrukturen på havbunnen.

– Denne tilliten har vært der en stund, så dette er et spørsmål om å gjøre tilliten dypere, sier Lister.

Ønsker identiske skip

Det framstår som avgjørende for et slikt dypt partnerskap, at de britiske og de norske skipene ikke bare er basert på den samme fregattklassen – Type 26, men at de også har de samme kapasitetene og utstyret. I praksis vil fregattene være identiske, slik at alt som finnes på en britisk fregatt, også finnes på en norsk fregatt, og omvendt, uansett hva det måtte gjelde.

I ytterste fall vil både britiske og norske mannskaper kunne være besetning på et skip med det andre landets flagg, uten å måtte gjennomgå opplæring i hvordan skipets utrustning fungerer.

Den samme kapasiteten

Etter det TU erfarer, vil Norge i et slikt potensielt samarbeid bli invitert med i et felles program for oppdatering og oppgradering av systemene om bord i skipene på en felles basis over de neste 40 til 50 årene. Der vil begge nasjoner kunne inkludere sine framtidige krav, og de vil finansiere videreutviklingen i fellesskap.

Dette betyr samtidig at kapasitetene til skipene ikke nødvendigvis vil dekke alle de norske kapasitetskravene fra starten.

Men det kan også for eksempel bety at ikke bare de norske fregattene vil bli utstyrt med sjømålmissilet Naval Strike Missile (NSM), men at alle Type 26-fregattene blir det.

– Denne konfigurasjonskontrollen vil vi sikte mot å opprettholde gjennom hele levetiden til skipet, sier Lister.

Geoff Searle, direktør for framtidige programmer i BAE Systems Naval Ships, forteller mer om det potensielle samarbeidet mellom den britiske og den norske marinen i videoen nedenfor.

Ønsker ikke å bygge to varianter

Både Australia og Canada har valgt å kjøpe krigsskip som tar utgangspunkt i britenes Type 26-design, men som avviker en hel del. Mellom 60 og 70 prosent er likevel felles, og skipene utstyres blant annet med andre helikoptre enn de britiske. Den australske Hunter-klassen har blant annet en annen radar, mens den canadiske River-klassen har et annet kampsystem.

Disse skipene bygges i henholdsvis Osborn i Australia og Halifax i Canada.

– Vi har redesignet den australske versjonen og den canadiske versjonen for deres nasjonale valg av helikopter. Vi vil ved dette verftet ikke ønske to varianter dersom vi kan unngå det, sier Lister.

– Så felles som mulig, er en fordel. Det skyldes at sparringsmulighetene, treningen og operasjonskonseptene kan videreutvikles sammen. Det samme kan kapasitetene til å møte trusler, og det leder til effektivitet. Muligheten for felles trening og felles operasjoner åpnes da opp. Jeg mener at det å skape denne felles avhengigheten er veldig bra for begge nasjoner, legger han til.

Kan bli invitert inn i brukerklubb

Fellesbetegnelsen for alle de tre klassene er Global Combat Ship (GCS), og de tre nasjonenes mariner og forsvarsdepartementer har det som har fått navnet Global Combat Ship User Group.

Ifølge Darren Grint, sjef for forretningsutvikling hos BAE Systems Naval Ships, er dette et miljø hvor deltakerne utveksler erfaringer, lærdom, data og informasjon om de andre deltakerne. Hvis Norge kjøper Type 26, tyder mye på at Norge også får bli medlem. Storbritannia ønsker dette, men det avhenger at også Australia og Canada er enige.

– Vi er sikre på at Norge vil bli invitert inn, sier Grint som også deltok på pressesamlingen.

– Nærmest en forutsetning

– Det har nærmest vært en forutsetning for hele programmet, at hvis vi ikke får på plass et slikt strategisk samarbeid, så er det ikke en ønskbar partner. Så at BAE prøver å selge inn dette – og har støtte til det fra Royal Navy – det er selvsagt dersom de har en ambisjon om å bli valgt som leverandør, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, til TU.

Han mener det er to faktorer som sannsynligvis vil veie tyngst i valget av leverandør, og som nok overgår de langt fleste mer taktiske og operasjonelle forhold.

– Det ene er dette med strategisk samarbeid og å koble seg på en tung sjømakt og industriell aktør. Det er derfor vi har snevret inn til de fire nasjonene vi har snevret inn til. Det er kun disse som er interessante som en leverandør av sikkerhet og ikke bare av skip.

Norske leverandører

– Det andre er nok industrielt samarbeid og hvor mye penger som kan pløyes tilbake til Norge igjen gjennom et slikt kontraktssamarbeid, tror Strømmen.

Industrielt samarbeid og gjenkjøpsavtaler ble i liten grad diskutert under møtet i Glasgow. Selv samarbeider BAE Systems med flere norske selskaper, inkludert Nammo, Ritek, Metronor, Kongsberg-Gruppen og Umoe Mandal.

De to sistnevnte er allerede underleverandører til de britiske Type 26-fregattene. Kongsberg-Gruppen leverer blant annet propeller og stabilisatorer, mens Umoe Mandal blant annet leverer den integrerte masten (tårnet) til fregattene.

I februar arrangerte Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) en industri- og teknologidag på vegne av BAE Systems, hvor spesifikke deler av norsk industri ble invitert.

Avtaler på løpende bånd

Det har vært flere nyheter de siste ukene om britisk-norsk forsvarssamarbeid. Den 20. februar kom nyheten om en omfattende avtale om tettere samarbeid innen forsvar, sikkerhet og etterretning. Det var de to landenes forsvarsministre som kunngjorde denne avtalen.

BAE Systems skal ikke være involvert i denne avtalen.

– Det er en avtale mellom regjeringene. Men det viser hvor sterkt og voksende forholdet mellom Storbritannia og Norge er, sier Geoff Searle, direktør for framtidige programmer hos BAE Systems Naval Ships.

Selskapet er derimot høyst involvert i en intensjonsavtale nylig inngått med Harstad-selskapet Hamek. Dersom Norge kjøper Type 26-fregatter fra det britiske selskapet, vil det betale for at Hameks overbygde dokk forlenges med ti meter. Dokken må i tillegg bygges om på bunnen for å gi plass til blant annet sonardomen til fregattene.

Nylig ble det også kunngjort en britisk-norsk samarbeidsavtale om langtrekkende droner.