Britene får full tilgang til ukrainske kampdata

Ukraina og Storbritannia har inngått et partnerskap som gir britiske aktører tilgang til kampdata fra slagmarken. Målet er å utvikle britisk forsvarsteknologi.

Avtalen ble inngått av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Storbritannias statsminister Andy Burnham under et møte i Kyiv nylig.

Britene får tilgang til den ukrainske plattformen Avengers AI Labs, som bruker kampdata til å trene KI-modeller. Britiske myndigheter omtaler dette som «en gullgruve av kampdata».

Ifølge britiske myndigheter samles data inn av tusenvis av kameraer og infrarøde sensorer på slagmarken som registrerer blant annet stridsvogner, artilleri, luftvernssystemer, soldater og ulike typer droner.

Storbritannia blir ifølge britiske myndigheter den første internasjonale partneren som får tilgang til Avengers AI Labs.

5 millioner bilder

Avengers AI Labs er bygget rundt et datasett med rundt fem millioner annoterte bilder fra slagmarken, ifølge opplysninger fra det ukrainske forsvarsdepartementet.

At det er annotert betyr kort sagt at objektene i bildene er identifisert og kategorisert. Det gjør at dataene kan brukes til å trene KI-modeller til å kjenne igjen tilsvarende objekter.

Mesteparten av innholdet i datasettet kommer fra Ukrainas egenutviklede stridsledelsessystem Delta og fylles kontinuerlig på med nye kampdata.

En funksjon for automatisk målgjenkjenning trent på Avengers-data er allerede i bruk. Ifølge ukrainske myndigheter analyserer systemet over 100.000 dronevideostrømmer i måneden og kan identifisere rundt 70 prosent av fiendtlige mål i sanntid, skriver Reuters.

– Kjempeverdifullt

Lars Peder Haga, som er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, kjenner ikke Avengers AI Labs i detalj, men mener data fra en pågående krig kan ha stor militærteknologisk verdi.

– Det å skaffe kvalitetssikrede data fra en pågående konflikt, hvis du har systemet til å behandle dette og trekke slutningene, er kjempeverdifullt, sier han.

Data fra strid kan fortelle mer enn om et våpensystem isolert sett virker eller ikke. I strid er det mange flere variabler enn når man driver med testing, forklarer han.

Innsamling av data er ikke nytt. Haga forteller at USA i mange år etter andre verdenskrig samlet data om hvordan våpensystemer hadde virket. En vesentlig forskjell er at den tilgjengelige datamengden i dag er langt større og at data kan hentes inn mens kampene pågår.

For britene innebærer tilgangen til ukrainske data også informasjon om hva slags trussel de selv dimensjonerer forsvaret sitt mot.

– Det er jo ingen andre som har de direkte dataene derfra. Noe kan sikkert observeres fra avstand, men det er noe annet å ha de dataene direkte på stedet. Det er en slags valuta Ukraina har, sier Haga.

Systematisk tilgang

Haga antar at Ukraina allerede har delt data med vestlige forsvarsleverandører. Den nye avtalen åpner for mer systematisk tilgang til et stort, sentralisert datasett.

Det betyr ikke at alt fra slagmarken i Ukraina kan overføres til britiske eller norske forhold.

– De har jo slåss på forskjellige måter i løpet av krigen. Og så kommer det litt an på hvor langt tilbake disse dataene går. Så det er klart, du vil aldri ha perfekte data, men å ha gode «real world»-data er jo mye bedre enn å ikke ha det, eller bare ha det indirekte, eller bare teoretisk modellering.

I første omgang skal samarbeidet konsentreres om forsvar og nasjonal sikkerhet. Forskere, ingeniører, teknologiselskaper og militære fagmiljøer fra begge land skal utvikle nye løsninger.

Piloter i gang

De britiske selskapene Sintela, Mind Foundry og Skyral deltar i pilotprosjekter som allerede er satt i gang.

Ett prosjekt skal bruke nedgravde fiberoptiske kabler til å oppdage personer som tar seg inn på områder.

Britene og ukrainerne skal også undersøke muligheten for å utvikle en ny generasjon KI-brikker med lavt strømforbruk, til bruk i droner, roboter og autonome systemer.

Avtalen er en del av det som kalles 100-årspartnerskapet mellom Storbritannia og Ukraina.

Den kommer etter at britiske myndigheter ga MBDA tillatelse til å dele gradert informasjon om britiske komponenter i kryssermissilet SCALP med ukrainske aktører, for å etablere lokale produksjonslinjer i Ukraina.