forsvar

Andøya oppgraderes med Nato-midler

Langtrekkende droner og fornyelse av Andøya flystasjon er ikke oppført i investeringsplanen for Forsvaret, men prosjektet lever.

Norsk P-3 Orion på Andøya flystasjon etter at P-3 Orion var på sitt siste operative oppdrag sommeren 2023. Planen er at det skal flys langtrekkende droner herfra.
Norsk P-3 Orion på Andøya flystasjon etter at P-3 Orion var på sitt siste operative oppdrag sommeren 2023. Planen er at det skal flys langtrekkende droner herfra. Onar Digernes Aase / Forsvaret

Regjeringen la nylig fram en oppdatert utgave av Framtidige anskaffelser i forsvarssektoren (FAF), som viser planlagte materiellinvesteringer i Forsvaret for perioden 2026-2033.

En satsing som er omtalt i Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP), men som ikke er ført opp som eget prosjekt, er anskaffelse av langtrekkende droner med base på Andøya.

LTP beskriver at Norge skal fase inn langtrekkende droner fra rundt 2029. At prosjektet ikke står oppført i FAF, betyr ikke nødvendigvis at det er tatt ut av planene.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen, understreker i en e-post til TU at FAF ikke viser alle prosjekter.

– FAF er ikke en komplett og endelig liste over alle investeringene til Forsvaret, skriver Gerhardsen.

FAF er ikke en komplett liste, forklarer Marte Gerhardsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet.(Arkiv) Foto: Harald Brombach
FAF er ikke en komplett liste, forklarer Marte Gerhardsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet.(Arkiv)

Hun forklarer at ulike anskaffelser og prosjekter kan befinne seg på ulike stadier av modenhet, og at det i noen tilfeller fortsatt gjenstår avklaringer om både rammer og planlagte tidslinjer. Dette kan også være avhengig av dialog med strategiske samarbeidspartnere og andre aktører.

Ifølge Gerhardsen påvirker dette når og hvilke investeringer som er hensiktsmessige å synliggjøre i FAF.

– Etter hvert som arbeidet med de ulike anskaffelsene konkretiseres vil prosjekter bli listet i FAF, skriver hun.

Kan endre LTP

Gerhardsen viser samtidig til at regjeringen mener det er behov for å gjøre endringer i langtidsplanen.

Hun viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, at prisene på forsvarsmateriell har økt betydelig, og at den teknologiske utviklingen går raskt.

– Det er nødvendig å gjøre noen endringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Her har vi startet en dialog med Stortinget, skriver hun.

Gerhardsen legger til at eventuelle nye beslutninger som påvirker den planlagte strukturutviklingen også kan påvirke innholdet i FAF, og føre til behov for å oppdatere oversikten.

Legger opp til anskaffelse

Gerhardsen viser til at langtidsplanen legger opp til en anskaffelse av langtrekkende droner, med tilpassede sensorer for vedvarende overvåkning, særlig rettet mot maritime interesseområder i nord.

Dronene er ment å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse og hendelseshåndtering, og det ble forutsatt at systemene skal ha base på Andøya med planlagt innfasing fra rundt 2029.

Ifølge Gerhardsen er målet at satsingen skal gjennomføres som del av et flernasjonalt samarbeid med nære allierte, fordi dette vil være en ny og kompetansekrevende kapasitet for Forsvaret.

General Atomics MQ-9B SeaGuardian under testing i kaldt vær i Canada. Foto: General Atomics
General Atomics MQ-9B SeaGuardian under testing i kaldt vær i Canada.

Britisk samarbeid

Norge inngikk i fjor et samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner for å bygge kompetanse og erfaring. Samarbeidet vil også kunne omfatte muligheter for at britiske droner midlertidig kan operere fra Andøya.

Samarbeidet med Storbritannia innebærer ikke et systemvalg og ekskluderer ikke lignende samarbeid med andre nasjoner, understreker Gerhardsen i e-posten.

Britene benytter General Atomics MQ-9B-droner. Norge har tidligere bedt amerikanske myndigheter om informasjon om droner fra denne produsenten. Danmark inngikk i juli 2025 avtale om å kjøpe fire General Atomics-droner.

MQ-9B kommer i ulike varianter. Storbritannia opererer varianten Protector, mens Danmark har bestilt SkyGuardian. Norske myndigheter har tidligere bedt om informasjon om SeaGuardian.

Nato-finansiering

Flere fornyelsestiltak på Andøya er ikke synlig som egne prosjekter i FAF, blant annet fordi de finansieres via Nato, ifølge Gerhardsen.

– Når det gjelder Andøya er det flere fornyelsestiltak på flystasjonen som ikke står i FAF, som tiltak på rullebanen og operative flater som fellesfinansieres via Nato, og perimetersikring av stasjonen, skriver hun.

I en artikkel på Forsvarets nettsider, beskriver de at flystasjonen er inne i en utviklingsfase. I tillegg til å bli base for langtrekkende droner, skal den understøtte Andøya Space, og fungere som mottaksbase for allierte.

Den første personen som skal arbeide med satsingen rundt langtrekkende droner ble ansatt 1. oktober i fjor.

I løpet av året planlegger Luftforsvaret å sende tre personer til Royal Air Force. Disse skal utgjøre en besetning på de britiske MQ-9B-dronene.

Powered by Labrador CMS