Amerikansk GPS-stans vil ramme Europa hardt

Selv om Europa har et teknisk glimrende alternativ, vil Danmarks og Europas militære slagkraft bli blendet og kastet flere tiår tilbake uten amerikansk GPS.

Siden denne revolusjonerende teknologien ble frigitt av USAs daværende president Ronald Reagan i 1983, har den blitt en integrert del av vår teknologiske infrastruktur.

Når det danske forsvaret bruker GPS for å navigere våpensystemer, skjer det med spesielle koder – såkalte M-koder – som administreres av det amerikanske forsvaret. Bruken av M-koder gir mer presis navigasjon og gjør systemene vanskeligere å forstyrre med jamming.

Trump-administrasjonens tvetydige støtte til Nato har ført til at Danmark og andre europeiske land nå søker uavhengighet fra amerikansk teknologi.

Våpen kan miste presisjon

Konsekvensen er blant annet at missiler blir mindre treffsikre, at Danmarks nye israelske artilleriskyts mister tiår med presisjonsutvikling, og at de nesten 6000 GPS-styringer Danmark nylig har kjøpt til artillerigranater, kan bli verdiløse.

– Vi så nylig at USA skrudde av etterretningsoverføringen til Ukraina. Hadde de også slått av GPS, ville det vært enda verre for ukrainerne, sier Jakob Clod Asmund, major i Luftforsvaret og militæranalytiker ved Senter for luft- og romoperasjoner ved Forsvarsakademiet.

Danmark er fortsatt avhengig av amerikansk GPS, selv om Europa har utviklet sitt eget – og mer moderne – satellittnavigasjonssystem, Galileo.

– Alle våpensystemene Danmark bruker, er enten eldre og ble utviklet før Galileo var et alternativ, eller nyere amerikanske systemer som kun støtter GPS, sier Asmund, som ikke kjenner til ett eneste våpensystem i det danske forsvaret som kan bruke både europeiske og amerikanske satellitter.

Det gjør dette til en betydelig sårbarhet for Danmark og Nato-allierte, ifølge ham – en utfordring som ikke lar seg løse over natten.

For at det danske forsvaret skal kunne bruke Galileo, må Nato først godkjenne systemet. Deretter må de enkelte våpensystemene oppgraderes.

I tillegg til de militære avhengighetene er Europas banksystemer, transportinfrastruktur og mye annet også dypt avhengig av GPS-synkroniseringer.

– Hele den europeiske økonomien og banksystemet ville bli hardt rammet uten GPS. Trump prøver å skape frykt, og det virker, men jeg tror ikke engang han tør å stenge ned GPS, sier Asmund. Han er mer bekymret for at GPS kan bli forstyrret eller ødelagt av fiendtlige nasjoner som Kina og Russland, som har trent på dette i flere tiår.

– For meg er det utenkelig at USA skrur av GPS for å legge press på Danmark. GPS er så integrert i samfunnet vårt at det ikke finnes noen videre eskaleringsmulighet etter det, sier majoren.

Amerikanske fingre i spillet

De samme tonene høres fra Henning Heiselberg, som er seniorforsker ved DTU Space og leder for DTU Security, hvor han blant annet undersøker de tekniske svakhetene som er i ferd med å avdekkes i de vitale navigasjonssystemene.

Han understreker likevel at USA ved flere anledninger har «tuklet» med GPS-nettverket for å oppnå militære fordeler. For eksempel var GPS i lang tid mer presist for det amerikanske militæret enn for alle andre, noe som understreker at GPS til syvende og sist styres av det amerikanske forsvarsdepartementet.

Heiselberg peker også på at krigen i Ukraina har satt fart i et teknologikappløp som har gjort det både enklere og billigere å sabotere GPS-signaler – samt tilsvarende systemer fra Europa, Russland og Kina.

– For noen år siden kunne ikke Bornholmerfergen seile fordi GPS-signalet var blokkert. Det viste seg at en lastebilsjåfør hadde glemt å skru av en liten GPS-jammer han brukte for å skjule seg for sjefene sine, sier Heiselberg, som et bilde på hvordan slike jammere nå er allemannseie.

Nato er nøkkelen

Derfor er EU fast bestemt på å få etablert en militær gren av Galileo. Den tekniske løsningen finnes allerede, kjent som Public Regulated Service (PRS). Problemet er at Galileo ikke er integrert i Natos standarder for målangivelse. Dermed finnes det i praksis ingen våpensystemer som bruker Galileo. Teknisk sett er systemene kompatible, siden GPS og Galileo i stor grad er bygget på samme lest.

Det krever imidlertid en avtale mellom Nato og EU – en avtale som har vært diskutert i årevis, men som fortsatt ikke er signert.

Allerede i 2019 skrev Natos eget Joint Air Power Competence Center (JAPCC) at en integrasjon av Galileo i Natos standarder ville gi alliansen et betydelig løft i såkalt resiliens – evnen til å motstå at GPS settes ut av spill.

Ifølge JAPCC har manglende fremgang sammenheng med at Galileo administreres av mange europeiske medlemsland, og at tilgang til det militære L6-båndet i Galileo-nettverket krever særskilte lisenser godkjent av en bredere samling av land.

– Fra et operasjonelt og teknologisk perspektiv ville det være en massiv forbedring av robustheten i PNT-systemene (posisjon, navigasjon og tid), hvis begge GNSS-systemer kunne integreres i Nato-systemet. Det faktum at Galileo ikke drives av én enkelt nasjon, skaper utfordringer både for bruken av PRS og i sikkerhetsspørsmål, skrev Tim Vasen, oberstløytnant i det tyske luftforsvaret og representant for JAPCC i 2019.

Siden den gang har det ikke skjedd noen nevneverdig utvikling i forsøket på å få Galileo inn i Nato.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.