Advarer om fiendtlig aktivitet i fredstid

– En styrking av Norges forsvar er ikke komplett med mindre du styrker de parallelle sektorene, sier Kjell Inge Bjerga, professor i historie og direktør ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Instituttet driver fri og uavhengig forskning om forhold som påvirker internasjonal og norsk sikkerhet og strategi.

5. april ble langtidsplanen for forsvarsektoren (LTP) presentert. I den forbindelse har TU spurt ulike personer tilknyttet forsvarssektoren om deres mening om planen. Bjerga er andre stemme i serien.

Bjerga viser til at beredskapen i både justis, helse og hele samfunnet må styrkes parallelt for å styrke forsvarsevnen.

– Forsvaret er en krigføringsorganisasjon. Hvis det kommer fremmede styrker og angriper Norge, så trenger vi tunge hærstyrker, robuste marinefartøy og et effektivt luftforsvar. Men fiendtlig aktivitet viser seg i dag gjerne å foregå i en tilstand av fred, og da er det andre sektorer enn Forsvaret som har primæransvaret og må ta mye av trøkken.

Les første sak i serien om LTP her:

Alle må med

I juni i fjor overleverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport til Justis- og beredskapsdepartementet som vurderte de samlede beredskapsressursene i landet i et 10-20 års perspektiv. I løpet av 2024 legges det frem en stortingsmelding basert på rapporten.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl påpekte ved fremleggelsen at hele samfunnet må involveres for å styrke motstandskraften. Alt fra offentlige myndigheter, sivile og militære aktører til frivillige aktører, det enkelte lokalsamfunn og den enkelte borger.

– En involvering av hele samfunnet er nødvendig i dagens trusselbilde, men det innebærer at de ulike sektorene av statsapparatet må integreres tettere enn i dag, og da kreves det en sterk styring fra toppen, altså regjeringen, sier Bjerga.

Trangere økonomi en utfordring

Bjerga peker spesielt på på mulige usikkerheter rundt den sikkerhetspolitiske situasjonen, utviklingen i norsk økonomi og Forsvarets gjennomføringsevne.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er spent og anstrengt nå, men hvis dette endrer seg, kan viljen til å følge opp planen også endre seg. At situasjonen ikke er så spent som i dag om fem-ti år, kan få en betydning.

På noen år kan også mye endre seg i norsk økonomi. En svakere økonomi kan stikke kjepper i hjulene for forsvarssatsingen, påpeker Bjerga.

– Stortinget gjenspeiler samfunnet, og er de som må følge opp bevilgningene. Hvis nordmenn flest får enda trangere økonomi på grunn av forsvarsbevilgningene, for eksempel ved at inflasjonen og boliglånsrenta drives opp, kan man tenke seg at viljen til å stå i den svekkes.

Han viser til at forsvarssatsingen over tid vil kreve at man prioriterer noe penger fra andre samfunnsnyttige formål som helse, utdanning og infrastruktur.

– Det kan få direkte betydning for den enkelte innbyggers lommebok, pluss den enkeltes tilbud innenfor helse og utdanning. Hvis dette blir veldig merkbart, er det ikke unaturlig å tenke seg at viljen til å opprettholde trøkket på forsvarsbevilgninger vil avta.

Ville prioritert luftvern

Det er også et spørsmål om hvor effektivt forsvarssektoren klarer å utnytte de store bevilgningene. Der er det varierende erfaringer fra tidligere påpeker Bjerga.

– Det vil kreve svært mye av forsvarsledelsen å gjennomføre planen som nå er lagt frem til 2036. Det vil blant annet kreve betydelig ekspertise innenfor statlig styring og forvaltning.

– Hva er fordelene ved langtidsplanen?

– Jeg synes planen som nå er vedtatt er god.Man fyller på de kapasitetene det er lite av, med styrking av Hæren, ubåtvåpenet og marinen, viktige områder hvor det har vært mangel over lang tid. Så er det selvfølgelig dette plusset med luftvern, som har vært nedprioritert altfor lenge.

Bjerga mener luftvern bør prioriteres høyt.

– Det første som vil skje etter alt å dømme er at det ramler ned ting fra lufta. Luftvern, også slikt som kan ta ned ballistiske missiler, er derfor det aller viktigste å ha på plass raskest mulig for å beskytte både sivilbefolkningen og militær infrastruktur.

Det andre han mener bør prioriteres, er forsvar mot sammensatte virkemidler, som cybertrusler, fiendtlig påvirkning og undergraving.

– Sammensatt virkemiddelbruk mot Norge i fredstid er primært justissektorens ansvar. Så det må komme en parallell styrking av den sektoren. Det er justisministeren som sitter med dette ansvaret i fredstid. En styrking av Norges forsvar er ikke komplett uten en styrking av justissektoren. Slik som krigføring foregår i dag, så vil veldig mye skje i en tilstand av fred.

Teknologi en joker

Jokeren er derimot teknologiutviklingen de neste årene, ifølge Bjerga. Han viser til overgangen til pansrede dampskip, maskingevær og atombomber plutselig gjorde mye av datidens investeringer i kjent militærteknologi irrelevant.

– Den mest sannsynlige jokeren er kunstig intelligens. Akkurat hvordan det vil kunne medføre en tilsvarende militærteknologisk revolusjon, vet vi ikke før det skjer, men utviklingen går enormt raskt. Eksempelvis sies Chat gpt 5, som snart lanseres, å være minst 100 ganger kraftigere enn forgjengeren.

Rettelse: TU omtalte ved en feiltakelse Kjell Inge Bjerga som sjef for Forsvarets forskningsinstitutt i ingressen i en tidligere versjon av saken. Det korrekte er at Bjerga er direktør ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) som omtalt i teksten for øvrig. Korrigert 26.07.24 kl 10.20.