Advarer mot skjev satsing på droneforsvar

Natt til tirsdag ble luftrommet over Oslo lufthavn Gardermoen stengt i flere timer, samtidig som København lufthavn Kastrup ble stengt. Begge hendelser skyldtes droneflyvninger.

Nils Håheim-Saers, flytryggingsleder og overingeniør ved dronegruppen i Norce, mener de to hendelsene viser at ressurser mot dronetrusselen prioriteres skjevt.

– Politiet er sultefôret på både personell og teknologi. Forsvaret får milliardbeløp, men politiet, som har ansvaret for slike hendelser, har ikke blitt prioritert på samme måte. Staten tenker for sektordelt, og vi mangler en helhetlig tilnærming når trusselaktører bruker ulike midler, sier Håheim-Saers.

Han viser til at Forsvarsmateriell nylig har inngått en rammeavtale på inntil 938 millioner kroner med britiske Operational Solutions for levering av antidronesystemer. Avtalen går over fire år, og skal beskytte baser og stasjonære installasjoner mot droner opp til 150 kg. Første installasjon skal komme på Ørland flystasjon.

Etterlyser flere midler

– Når trusselen retter seg mot samfunnsfunksjoner som lufthavner, energianlegg eller andre sivile mål, nytter det ikke at bare Forsvaret får midler. De samme skattepengene skal skape sikkerhet for oss alle. Staten bør se bredere og gi politiet og andre sivile aktører langt bedre forutsetninger for å forebygge og håndtere denne typen trusler, sier han.

Hendelsen ved Kastrup ser ut fra kjente opplysninger til å ha en annen karakter enn den ved Gardermoen, ettersom danske myndigheter beskriver den som både et angrep og et anslag mot kritisk infrastruktur.

Det etterforskes om det kan være en hybridhendelse der en statlig aktør står bak. Myndighetene forklarte at risikoen for nedfall over tettbebygde områder gjorde at de valgte å ikke skyte ned dronene, selv om kapasiteten finnes.

Lavterskel våpen

Håheim-Saers minner om at mye fremdeles er uklart.

– Det er politiet og Avinor som vet hva som faktisk har skjedd i Norge, sier han.

Likevel mener han hendelsene illustrerer en utvikling der droner brukes som lavterskel våpen i en hybrid konflikt.

– Russland har en annen oppfatning av konflikten med Vesten enn Vesten selv har, og bruker alle midler, også hybride. Å bruke droner for å påvirke driften ved en flyplass er en enkel måte å skape usikkerhet og frykt på, sier Håheim-Saers.

Droner er billige, lett tilgjengelige og vanskelige å spore. Det gjør dem til et egnet verktøy for den som vil stenge en flyplass eller skape uro, påpeker han.

Maner til ro

Ifølge Håheim-Saers har Avinor sensorer for dronedeteksjon, og han sier at selskapet også tilbyr dette som en tjeneste til andre. Nøyaktig hva slags teknologi som brukes er ikke offentlig kjent.

– Det er viktig at man ikke forteller en motstander nøyaktig hvilken teknologi som brukes, sier han.

Å stoppe en drone er mer krevende. Det er kun politiet og Forsvaret som har myndighet til å stanse droner med makt, enten det er å skyte dem ned eller å jamme signaler.

I den grad slik teknologi er tilgjengelig ved lufthavnene, kreves det at den oppdateres kontinuerlig. Håheim-Saers trekker frem erfaringer fra Ukraina som viser at dronesystemene utvikles raskt.

Til tross for denne ukens hendelser maner Håheim-Saers til ro.

– Vi må forholde oss til kvalitetssikret informasjon fra politiet og staten. Norge er et land med høy tillit. Holder vi fast ved det, gjør det oss mer motstandsdyktige mot denne typen angrep, sier han.

Avinor har dronedeteksjon

Kommunikasjonssjef i Avinor, Cathrine Fuglesang Framholt, bekrefter til TU at de har installert egne systemer for dronedeteksjon ved enkelte lufthavner, men vil verken si hvordan teknologien fungerer eller hvor den er plassert.

– Den teknologien er ikke offentlig beskrevet fordi det er sikkerhetskritiske systemer, sier Framholt.

Hun understreker at Avinor bare oppdager og varsler, mens det er politiet som håndterer selve dronehendelsen. Avinor vil ikke kommentere om de tilbyr dronedeteksjon som en tjeneste til andre aktører.