Kan endre livet til lungekreftpasienter

– Det var helt overveldende, det var som en lottotrekning, sier Müller.

Da hun fikk beskjeden om at hun ble tildelt midler, var hun overlykkelig. Det er mange om beinet. Forskningsmidler kan man vente lenge på.

Müller, som tok PhD fra 2012 til 2018, forteller at det er svært vanskelig å få mulighet til å fortsette forskningen. For å øke sjansene for å motta midler, dro hun utenlands.

– Jeg fikk penger til et mobilitetsstipend i 2019 og dro til Japan for et postdok-prosjekt i to år. Der jobbet jeg med professor Tasuku Honjo som mottok Nobelprisen i medisin i 2018.

Innhøstingen

Müller har akkurat «høstet» musetumorene hun har bestrålt med proton. Bare en liten flik av vev gjenstår fra musene i eksperimentet.

– Røntgenstrålingen, som er vanlig i stråleterapi, er bølger som går gjennom vevet. Skader det cellen nok, vil den dø eller slutte å dele seg. Resultatet blir at tumoren slutter å vokse eller krymper. Dette kan gi god behandlingseffekt, sier hun.

Ulempen er at røntgenstrålingen passerer gjennom kroppen. Energien er så stor at det kan ødelegge DNA og gi mutasjoner.

Protonpartiklene skytes inn i vevet og kan stoppe akkurat ved det punktet Müller ønsker.

– Sikter du protonstrålen riktig, vil du få svært lav stråledose der strålingen går inn i vevet og en kraftig sluttdose som kalles «bragg peak» hvor det meste av energien stopper i vevet.

– Gjør det behandlingen mer skånsom?

– Ja. Se for deg en svulst nær hjertet, ved protonstråling kan du skyte partiklene så den stopper rett i tumoren, men ikke skader hjertet.

Müller tar frem et såkalt «digestion medium», en væske med enzymer som bryter ned vevet.

I pilotstudien før forskningsprosjektet har hun to grupper av musetumorer.

– En gruppe som har mottatt protonbehandling og en kontrollgruppe, forteller Müller.

I første omgang skal hun teste om protonstrålingen har effekt på immuncellene i tumoren.

Har ingen bevis – ennå

Dersom Müller får positive resultater, betyr det at lungekreftpasienter kan få effekt av protonbehandling.

– For øyeblikket mottar de ofte kombinasjoner av stråleterapi, kjemoterapi og immunterapi. Men ikke alle får god nok effekt.

– I teorien kan protonstråleterapi stimulere immunsystemet ytterligere, men foreløpig har vi ikke bevis for det. Finner vi ut at protonterapi gir en ekstra «boost» kan det være positivt for lungekreftpasienter som ikke får god effekt av immunterapi alene.

I det Müller er i gang med å flytte musetumorene forsiktig fra reagensrørene til enzymblandingen melder et spørsmål seg:

– Gir dere musen kreft?

– Ja. Og det gjør vi fordi vi ønsker å undersøke dem innen kort tid. Man kan også få dem til å spontant utvikle kreft, men det tar noen måneder. Noen får det, noen ikke – så det er en god del ulemper med det.

Müller skal jobbe med forskningsprosjektet i fire år. Hun skal ansette en PhD-kandidat som skal hjelpe henne i arbeidet.

Ifølge Müller er det gjort svært lite liknende forskning i Norge.

– Nesten ingenting, understreker hun.

Müller tar frem beholdere med en slags kvern, denne skal bidra til å bryte ned vevet i tumorene.

– Immuncellene i svulsten skal helst ikke dø fra de er fjernet fra musen til de kommer hit, sier hun.

God immuneffekt?

Enzymblandingen tumorene ligger i plasserer Müller i en maskin. Denne skal bryte ned bindevevet slik at sluttproduktet blir flytende celler. Magnetvarmere gjør at blandingen holder 37 grader.

– Det er temperaturen der enzymene fungerer mest effektivt.

Etter at vevet har blitt kvernet skal det filtreres, påføres et middel som stanser enzymene og tilsettes antistoffer med «fluorescent tags».

– Avhengig av hvilket lys som sendes inn, kan du vite hvilket lys som sendes ut igjen. I blandinger av immunceller markert med antistoffer og farger kan du da tyde hvilken type immunceller den inneholder, forklarer hun.

Dersom prosjektet har gode resultater, kan det hjelpe mange pasienter som ikke får god nok effekt av behandling i dag. Hvorvidt det er mulig, gjenstår å se.

– Derfor må man holde et åpent sinn nok til å beskrive funnene man ser og ikke hva man håper på.