Elsykkelgir for røff bruk

De fleste sykler girer med et enkelt, velkjent og godt fungerende system hvor en mekanisk arm (girveksler) fører kjedet mellom tannhjul med ulik størrelse for å endre utvekslingen. Ulempen med dagens standard girtype er sårbarheten: Hele systemet er åpent og eksponert mot vær og vind hele året.

Girets ytelse påvirkes under sykling i ulendt terreng med vått, gjørmete terreng eller støv og annen skitt. Får girskifteren et slag mot en stein, kan det være nok til å sette den ut av spill, og jo mer gjørme som spruter inn mellom tannhjulene, jo verre blir det å få kjedet til å skifte sømløst mellom hver utveksling i girkassetten. For å bevare girsystemet lengst mulig lønner det seg med vask og smøring mellom hver tur, og noen ganger i året trengs ekstra vedlikehold og justering som mange ikke fikser selv, men overlater til sykkelverksteder.

Det er disse utfordringene norske CA Technology Systems har utviklet navgiret Kindernay for å løse. Her er hele den hydraulisk opererte girmekanismen innkapslet i oljebad, akkurat som girkassen på en bil. Dermed kreves kun årlig oljeskift, og hele girsystemet er beskyttet fra elementene. På TU har vi flere ganger tidligere skrevet om nyvinningen og historien bak oppfinnelsen, og girgründer Christian Antal har vært gjest i vår podkast Teknisk sett. Men det er først nå vi tester Kindernay i praksis.

Terreng-tilpasset

I nesten fem måneder har vår testrytter utfordret girsystemet montert på en elektrisk terrengsykkel (E-MTB) i mellomklassen, en fulldempet Gekko Flash AMT (2020). Sykkelen ble opprinnelig levert med 11-delt girskifter-drivverk av typen Shimano SLX. Fordi Kindernays navgir støtter alle moderne akselavstander på sykkelrammer med gjennomgående aksling, er standardgiret enkelt byttet ut med Kindernay VII, et 7-trinns navgir med 428 prosent range og girsteg på 28 prosent mellom hver utveksling. «Range» viser til forholdet mellom tyngste og letteste gir, og «girsteg» angir prosentvis avstand mellom hvert gir. Dette er ikke tall hvermannsen trenger å forholde seg til – for oss holder det å vite at vi har sju gir i tillegg til elmotoren – men når Kindernay skal konkurrere mot internasjonalt store aktører om markedsandel, er særlig range-prosenttallet avgjørende for å bli valgt som leverandør hos sykkelprodusenter.

I vår testperiode har vi ikke følt at vi har manglet gir på sykkelen. De lette girene har vært lette nok, og i terrenget har heller ikke de tyngste girene begrenset oss, siden det er grenser for hvor høy fart du kommer opp i når du skal forsere røtter og svinge unna fjellknauser og grantrær. Men hjelpemotoren kobler ut ved 25 km/t, og går turen din ut fra skogen på grus eller asfalt, må du etter hvert tråkke veldig raskt rundt selv på tyngste gir, med store stidekk og egenvekt på 23,8 kilo. Men det er ikke fart terrengsykkelen er skapt for.

Giring

CA Technology Systems lanserte først Kindernay XIV rettet mot toppsyklister uten motorhjelp i 2017. Det hadde større range, dobbelt så mange gir og kostet flesk. Etter elsyklenes inntog utviklet de modellen vi har testet. Den ble lansert i 2021 og vant den anerkjente sykkelteknologi-prisen Eurobike Award få uker før serieproduksjonen ble startet for et år siden. Det ga dem mye positiv oppmerksomhet i sykkelverdenen. Men produksjonen er fortsatt dyr fordi den krever mye maskinering, og om du skal kjøpe deg et slikt girsystem, må du ut med 13.799 kroner. Da får du med selve girboksen til montering i navet, kabler og valgfri girsjalter – enten «twosie» hvor du girer opp og ned med motsatt tommel, eller «onesie» som lar deg gire opp og ned på samme side av styret, som er den versjonen vi har testet.

Med ordinært bak-gir er det vanlig at du på eldre sykler girer opp og ned på tannhjulene ved pedalene med venstre hånd og de bakre tannhjulene med høyre hånd. Nyere terrengsykler har bare ett tannhjul foran, og all giring foregår med høyre hånd via girskifteren bak. Derfor er også Onesie mest intuitivt for de som sykler mye i terreng. Med kun sju utvekslinger blir det mange færre håndteringer av gir-sjalterne. Dette er mye enklere.

Én ting som ikke umiddelbart er intuitivt, er tidspunktene for skifting av gir. Mens du med utvendig kassett og girveksler må tråkke rundt for å skifte utveksling, er det motsatt på hydrauliske navgir. Her kan du ikke tvinge giret til å skifte utveksling mens du tråkker, men må fjerne all kraft fra pedalen for å gire om. Selv gjennom flere måneders tilvenning og testing opplevde vår testrytter dette som en begrensning ved el-drift i bratt terreng oppover. Så fort du slutter å tråkke, stopper også el-motoren. Selv om girskiftet bare tar et sekund eller to, blir det likevel vanskelig å komme i gang igjen over hindringer. Nedover er det en helt annen sak: Da kan du skifte gir selv i løse lufta over et hopp. Det kan du ikke med tradisjonelle gir uten å tråkke febrilsk, med risikoen det medfører for å miste linjen inn mot landing.

Mange komponenter

Utfordringen ved å teste ett komponent på en sykkel som består av så mange ulike deler, er at svakheter i test-sykkelen kan påvirke opplevelsen av test-komponenten. Det har vi også opplevd i vår testperiode. Vi har punktert ofte. Altfor ofte. Det kan skyldes røff bruk, men siden det var røff bruk vi skulle teste, fjerner vi det som kriterium. Vi har i ettertid fått forklart at dekkene var av lav kvalitet og hadde for lite volum (for lite plass til luft) i forhold til felgen, noe som gjør det vanskelig å justere luft i dekkene etter terreng, slik man normalt gjør i terrengsykling. Med en sykkel med egenvekt godt over 20 kilo blir det dermed i tillegg enklere å slå felgen ned i underlaget. Det har i vårt tilfelle skjedd både med vår erfarne, voksne testrytter og hans snart 15 år gamle sønn, som er aktiv enduro-syklist og har fått låne sykkelen for å gi testen et ungdommelig perspektiv.

Verst gikk det da vår testrytter kjørte fort nedover på grovt og glatt steinterreng. Terrengryttere løfter gjerne forhjulet først for å forsere hindringer, godt hjulpet av vandringen i dempegaffelen og volumet i forhjulet. Videre legger de seg bakpå for ikke Å velte over styret når bakhjulet møter samme hindring. Det er et normalt reaksjonsmønster for de fleste som ikke er vant til elsykler. Vår testrytter forsto snart at elsykkelen ble for baktung ved en slik manøver, men ikke før han både hadde punktert, bulket felgen og skadet kjedestrammeren.

Kjedestrammeren er en komponent som er nødvendig på sykler med fjæring i rammen, slik som den vi har testet. Delen er ikke noe CA Technology Systems har utviklet selv, men noe de har bestilt fra en underleverandør. Det er en arm som gjør at kjedet kan endre lengde uavhengig av vinkel på rammen. Selv om vår testrytter er ivrig sykkelmekaniker, klarte han ikke få den på plass igjen selv. Etter et par fingre med blodsår måtte vi derfor bytte hele komponenten for å fortsette testen. I videre utvikling vil vi utfordre Kindernay på plassering av kjedestrammeren. Kan en slik svak komponent plasseres mindre utsatt, for eksempel?

Konklusjon

Det er ingen tvil om at girsystemet bevarer samme ytelse uavhengig av skitt og ytre påvirkning. Kindernay har fått stor anerkjennelse for slitestyrke og levetid og et bredt anvendelsesområde. Likevel opplever vi at stisyklisten her får en litt mer krevende kompanjong i bratt terreng og tekniske partier.

For vår del er det ikke girsystemet som er problemet, men bruken. Skulle vi installert dette på egen sykkel, hadde vi ikke valgt terrengsykkelen.

Derfor er det godt å se at også Kindernay beveger seg bort fra denne målgruppen nå. Med sitt neste produkt, en kostoptimalisert versjon av Kindernay VII, flytter de seg over til cargo- og pendlersykler. I dette området hadde vi definitivt valgt Kindernay fremfor tradisjonelle utenpåliggende gir. Slike sykler skal ta deg fra A til B uten stress og vedlikehold og være pålitelige hver dag. Da er det norske patentet perfekt – særlig om de klarer å få i havn avtalene de nå jobber for hos sykkelprodusenter, slik at girsystemet deres blir levert som standard når du kjøper sykkelen. DET heier vi på! Men når vi skal vurdere en terreng-elsykkel, er tilbakemeldingen fra vår testpilot klar: Han beholder det klassiske, mekaniske Shimano-giret i terrenget, på tross av at dette slites raskere.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 10/2022