Nå kommer NTNUs første rendyrkede masterstudie for teknologer i jobb

Undervisningssamlinger på 2–3 dager per semester. Videoforelesninger. Tilbakemeldinger fra sensor via utdanningsinstitusjonens plattform. Hjemmeeksamen.

En helt ordinær måte å legge opp et utdanningsløp på for folk som tar en mastergrad mens de er i full jobb. Hittil har ingeniører og sivilingeniører ikke hatt denne muligheten ved NTNU, Norges største utdanningsinstitusjon for teknologer – hvor majoriteten av norske sivilingeniører har sin utdannelse fra.

Til høsten starter NTNU for første gang en mastergrad tilpasset ingeniører og sivilingeniører som har vært ute i arbeidslivet, og ønsker å etterutdanne seg uten å ta studiepermisjon.

Er du ufaglært i Norge, har det vært relativt enkelt å ta fagbrev mens du står i jobb, men fra fagbrev og videre er det ingen gode studieordninger, heller ikke for ingeniører. Det har heller ikke vært slik at ingeniører og sivilingeniører har strømmet til i hopetall for å ta de etter- og videreutdanningstilbudene som allerede finnes.

– Det er et stort paradoks at Norge ikke har fått større volum på etterutdanning innen tekniske fag, sa Monica Rolfsen, professor og dekan ved NTNU, i et foredrag om teknologiledelse og digital omstilling på konferansen Industri Futurum i Oslo i januar.

Vil mer enn doble antallet på skolebenken

NTNU har ambisjoner om å øke andelen studenter som tar etter- og videreutdanning ved universitetet kraftig. I 2017 deltok vel 8300 personer på videreutdanning på bachelor- eller masternivå ved universitetet.

Nå vil NTNU øke andelen til 20.000 i året, og håper den nye masteren vil være et vesentlig skritt på veien. I tillegg åpnet Trondheims-institusjonen en egen filial i Oslo høsten 2019, dedikert til etter- og videreutdanning.

– Vi har en rekke utdanningstilbud rettet mot ingeniører og teknologer, men det har vært veldig spesialisert, som for eksempel master i jernbaneteknikk, og vi sliter med å få deltagere der. Nå tar vi en ny tilnærming med det nye studiet, hvor vi etablerer et bredt studieprogram i bunn, med mulighet for ulike spesialiseringer, som vil endre seg over tid, sier Rolfsen.

NTNU har allerede en teknologimaster, men den nye masteren, Master i Teknologiledelse og digital omstilling, skiller seg vesentlig fra den eksisterende, Master of technology management (MTM).

MTM handler om økonomi, strategi og ledelse, og er et sammenhengende studium på tre semestre, hvor det tredje semesteret tilbringes i utlandet. Det krever at man må ta permisjon fra jobb. MTM krever også mer ledererfaring, og er åpent både for økonomer og teknologer.

Den nye masteren krever at du har bachelor i teknologi eller realfag fra før, og den er fleksibel. Det betyr at kandidatene skal kunne bruke så mange år de ønsker på studiet, og de kan også velge å bare ta enkelte fag.

Det nye studiet kalles en erfaringsbasert mastergrad, og tilsvarer tre semestre med fulltidsstudium (90 studiepoeng). Erfaringsbasert, fordi studiet krever at du har to års relevant yrkeserfaring.

Studentene velger fire breddekurs og tre spesialiseringskurs, før de eventuelt tar en masteroppgave.

Spesialiseringsfagene vil variere, men i første omgang er digitalisering et sentralt emne. Cybersikkerhet, prosjektledelse og bærekraftig bedriftsøkonomi står også på planen. Etikk, metode og vitenskapsteori er obligatorisk hvis man vil skrive masteroppgave.

Fire fakulteter på NTNU samarbeider om fagene.

− Hvis du for eksempel er sivilingeniør innen maskin eller olje- og gass, har det kommet mye ny teknologi mange ikke kan noe om. Det er en tydelig bestilling fra politisk hold om at teknologer må lære om de nye mulighetene. Det leverer vi på nå, sier Rolfsen.

Stiv pris

Men det koster. En full master får en prislapp på 257.000 kroner. Det er ikke langt unna prisene på BIs Executive-programmer.

– Vi har erfaring med at bedrifter betaler for sine ansattes etterutdanning, men vi ser at det kan være utfordrende for mindre bedrifter og krevende for enkeltpersoner å betale dette selv. Noen velger å gjøre det, sier Rolfsen.

Behovet for kvalifisert arbeidskraft øker særlig i privat sektor og i de store virksomhetene, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer 2019.

Samtidig er andelen i jobb som tar videreutdanning og kurs, lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun 6 prosent av de sysselsatte videreutdanning.

Det regjeringsnedsatte Kompetansebehovsutvalget er særlig bekymret over at de som er mest utsatt for å miste jobben på grunn av teknologisk utvikling og digitalisering, samtidig er de som deltar minst i læringsaktiviteter.

− Det har vært litt sånn, er du sivilingeniør, så er du ferdig utdannet. Da kan du alt. Men det skjer stadig vekk utvikling, og det er ikke lett å henge med på alt som skjer. Det å oppgradere til for eksempel en mastergrad, gjør deg mer attraktiv. Både i jobben du er i og med tanke på videre karrieremuligheter, sier Olav Bolland, professor og dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap.

Ikke lyktes før

Kjetil Tvedt, fagsjef for kompetanse i Norsk Industri, mener det ikke er noen automatikk i at den nye masteren vil øke antall teknologer som tar videreutdanning ved NTNU. Fordi det ikke er gitt at bedriftene sender sine teknologer til etterutdanning.

– NTNU har stort volum på etter- og videreutdanning innenfor merkantile fag og ledelsesfag, men innenfor de tekniske disiplinene har de ironisk nok ikke greid å levere, i form av at de ikke har greid å bygge opp en etterspørsel i bedriftene etter de utdanningstilbudene de har hatt hittil.

Han tenker blant annet på det nå nedlagte masterprogrammet i olje og gassteknologi, og studiet Høgskolekandidat i ingeniørfag, som trolig blir nedlagt fra høsten.

– Det gjenstår å se om det faktisk fungerer. Vi håper det, men jeg tar ikke for gitt at det blir en suksess, det vil kreve god markedsføring fra NTNUs side.

I fjor lanserte Norsk Industri og Fellesforbundet Industrifagskolen, et nytt etter- og videreutdanningstilbud for fagarbeidere i full jobb.

– Det er ikke slik at ingeniørene ringer og etterspør dette, det er ikke kultur for det. Men vi gjør det likevel fordi vår analyse viser at det er et behov for større kompetanse der ute, når teknologiutviklingen går så fort, sier Tvedt.