Hevder ny type varmepumpe vil fungere bedre i Norge

Du har kanskje merket det – så fort kvikksølvet kryper ned mot de kaldeste temperaturene, blir varmepumpen mindre og mindre effektiv. Hvorfor? Det prøver Oslomet og LG nå å løse.

Med seg på laget har de også fått NTNU og University of Naples Federico II i Italia. Det opplyser partene i en pressemelding.

– Vi har cirka 25 millioner i budsjett, og skal prøve å lage et varmepumpesystem for ekstremtemperaturer. Målet er at den skal fungere like godt i hele spennet mellom 40 minusgrader her i Norge og 40 varmegrader i Sør-Italia, forteller Yonas Zewdu Ayele til Teknisk Ukeblad.

Han er leder ved Institutt for bygg- og energiteknikk (BE) på Oslomet, og blant lederne i prosjektet. Han forteller at det var LG som tok kontakt med det norske universitetet.

– LG uttrykte at de ville etablere et samarbeid med aktører som har god kjennskap til ekstremtemperaturer. Da passer Norge perfekt, konstanterer han.

– Passer ikke ekstremvær

Bakteppet for samarbeidet er de lave temperaturene Nord-Europa opplevde vinteren 2024, og det faktum at LG selv opplever det krevende å oppnå høy varmeeffektivitet når temperaturen nærmer seg ytterpunkter på termometeret.

Ayele forteller at det i Norge er spesielt krevende på grunn av den høye fuktigheten.

– Norsk vintervær er ofte kaldt og fuktig, noe som passer dårlig for varmepumper designet for kontinentalt vær. Det er krevende å oppnå god effekt ved lave temperaturer, da det er vanskelig å utnytte varme fra luften ved lavere trykk, samt at den høye luftfuktigheten gjør det enda vanskeligere.

Og løsningen? En helt helt ny type varmepumpe – en luft-til-vann-varmepumpe.

– Dette er en type varmepumpe som henter varme fra uteluften og overfører denne varmen til et varmesystem inne i bygningen og sørger for et godt inneklima med jevn varmefordeling i hele boligen.

Store mengder data

Ayele forteller videre at prosjektet er berammet til å vare i fem år, der de to første årene dreier seg om å jobbe eksperimentelt for å samle så mye data som mulig. Målet er å få god oversikt over hvordan en varmepumpe påvirkes av klimaet.

– Planen er å først arbeide med kalde temperaturer, før vi deretter begynner å teste den i varmere strøk. Det gir oss mye data vi kan mate inn i en datadrevet modell, som vi deretter skal bruke i siste del av prosjektet.

Siste fase handler om å løse problemet. Ayele har stor tro på at de er inne på noe.

– Vi har allerede et stort kunnskapsgrunnlag, og med mye datainnsamling de neste to årene, tror jeg vi skal klare å lage en varmepumpe som fungerer selv på de kaldeste dagene, avslutter han.