Wintershall Dea vil elektrifisere Brage-feltet med flytende havvind

Wintershall Dea vurderer å knytte to flytende vindturbiner på 11 MW til sitt olje- og gassfelt Brage i den nordlige delen av Nordsjøen. Målet er å redusere utslippene på feltet gjennom en del-elektrifisering og redusert bruk av gassturbiner.

Planen er at de to vindturbinene skal ankres opp om lag to kilometer sør for Brage-plattformen og erstatte rundt 60 prosent av kraftbehovet til feltet. I dag får feltet kraft fra to gassturbiner.

Tiltaket vil redusere CO₂-utslippet fra Brage med 40.000 til 60.000 tonn CO₂ per år, avhengig av vind og andre faktorer.

Brage-feltet hadde i 2020 et utslipp på 177.000 tonn CO₂. Vindkraften vil dermed kunne redusere utslippene med opp mot en tredel.

2 milliarder kroner

Dette skriver selskapet i forslaget til utredningsprogram, som er det første steget i prosessen for eventuelt å kunne installere havvind på feltet. Energi24 var først ute med saken.

I en e-post til TU skriver Wintershall Dea at de ikke kan kommentere mer på planene før selskapets årlige pressekonferanse i Tyskland senere denne uken.

Den totale prislappen for havvind på Brage har selskapet foreløpig estimert til rundt 2 milliarder kroner.

Wintershall Dea påpeker i forslaget at gjenværende levetid for Brage er kort, med en utvinningstillatelse frem til 2030. Dermed haster det med å få tilknyttet de to enhetene for flytende havvind, slik at de kan redusere utslippene for de resterende seks-sju årene av feltets levetid.

Selskapet har dermed et mål om at vindturbinene skal være på plass allerede i slutten av 2024 eller tidlig i 2025.

Samtidig ser de for seg at de flytende vindturbinene kan flyttes og brukes på andre egnede installasjoner når produksjonen på Brage er avsluttet.

Har vurdert kraft fra land

Den planlagte løsningen for havvind inkluderer to halvt nedsenkbare flytere med vindturbiner og anlegg for energilagring, kraftoverføring og styring, i tillegg til nødvendige støttesystemer for ventilasjon, kjøling, ballastering, helikopteradkomst og forankring.

Havvindenhetene vil overføre kraft til Brage via to sjøvannskabler. Hver flyter vil være utstyrt med en 11 MW vindturbin og et energilagringsanlegg med en kapasitet på 4,5 MWh. Energilagringsanlegget skal kunne erstatte kraft fra vindturbinene i kortere perioder for å sikre kontinuitet i kraftforsyningen når gassturbinene må startes opp.

Selskapet har også vurdert kraft fra land, med kabel enten fra Oseberg-feltet eller Troll-feltet, men har kommet frem til at løsningene vil kreve store ombygginger, fordi det ville bli nødvendig med frekvensomformer på Brage. I tillegg ville utbygging av en kraft fra land-løsning kommet for sent med tanke på Brages gjenværende levetid.

Endret plan for utbygging og drift (PUD) for Brage, inkludert konsekvensutredningen, skal sendes Olje- og energidepartementet for godkjenning, før en utbygging kan finne sted. Selskapet planlegger å levere søknad om endret utbyggingsplan for feltet i november i år.

Havvind til elektrifisering

Fra før er Hywind Tampen under utbygging, den skal forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med fornybar energi. Det blir den første havvindparken i Norge, og med sine elleve 8 MW-turbiner skal Hywind Tampen kutte 200.000 tonn CO₂ i året.

Hywind Tampen skal etter planen produsere strøm fra andre halvår i år.

Også ConocoPhillips har tidligere luftet tanker om havvind for å elektrifisere Ekofisk-området.

Det er betydelige utslipp fra installasjonene på norsk sokkel. Til sammen står norsk olje- og gassutvinning for et utslipp på mer enn 13 millioner tonn CO₂. Her kan du se hvilke felt som står for de største utslippene.

Motstanden mot kraft fra land har økt på grunn av høye strømpriser og faren for underskudd på fornybar kraft i Norge om bare få år. Stadig flere peker nå på havvind som et bedre alternativ for å elektrifisere norsk sokkel.