West Bollsta er den første flyteriggen som renser eksosen for NOx: Sparer utslipp tilsvarende 100.000 personbiler

Siden i fjor høst har den splitter nye flyteriggen West Bollsta, eid av Seadrill, vært på oppdrag for Lundin. Den ble leid inn for en lengre periode, noe som ga mulighet for oljeselskapet å legge inn spesifikasjoner for nybygget.

West Bollsta ble dermed levert med et renseanlegg for NOx, nitrogenoksid, og er nå flyteriggen med det laveste NOx-utslippet på norsk sokkel – kanskje også i verden.

Fra før finnes det noen mindre oppjekkbare rigger med dette, men West Bollsta er den første store flyteriggen på norsk sokkel med et slikt rensenanlegg.

Og etter et halvt år i arbeid på norsk sokkel, kan flyteriggen vise til solide utslippskutt på hele 87 prosent redusert NOx-utslipp.

Reduksjon på 550 tonn i året

Teknologien er kjent. Renseanlegget for NOx er en katalysator, «Selective Catalytic Reduction», som benytter samme prinsipp som moderne dieselbiler (AdBlue). Urea reagerer med NOx på en varm porøs overflate, pimpstein, og danner restproduktene vann, nitrogengass (N2) og små mengder CO2.

Dette har altså gitt en miljøgevinst i redusert NOx-utslipp på 87 prosent, som tilsvarer mer enn 550 tonn i året.

Så skal det nevnes at det også er et lurt tiltak økonomisk, i form av innsparte NOx-avgifter. Lundin anslår at kostnadene ved å installere renseanlegget er inntjent i løpet av to til fem år.

Det føres ikke statistikk for NOx-utslipp på rigger på verdensbasis, men Lundin kjenner ikke til andre flyterigger med rensing på alle motorene.

Åtte renseanlegg – på 86 tonn hver

West Bollsta har vært i arbeid for Lundin siden april. Den kom til norsk sokkel som et nybygg, som ga dem mulighet til å legge inn krav om et renseanlegg fra starten av.

Akkurat det har vært avgjørende, for det er ikke et enkelt anlegg å installere på en eksisterende enhet. Selv om teknologien er standard, og finnes på en rekke moderne biler og fartøy, er det litt andre dimensjoner på en rigg enn på en dieselbil.

West Bollsta har åtte motorer, som krever hvert sitt renseanlegg. Hvert renseanlegg er fire etasjer høyt, med et volum på 350 kubikkmeter – og de veier 86 tonn hver.

– Det er et omfattende og plasskrevende anlegg, som det ville vært både vanskelig og kostbart å etterinstallere på en rigg. Det må være med på designstadiet og du må ha en god layout for å få det til, sier Roger Brunstad, teknisk sjef på West Bollsta, til Teknisk Ukeblad. Han befinner seg ute på riggen, på Rolvsnes-prospektet i Nordsjøen.

West Bollsta startet arbeidet i Barentshavet, hvor den boret to brønner mellom oktober og februar, før den reiste sørover til Utsirahøyden. Her skal den gjøre ferdig den ene brønnen hvor det skal prøveutvinnes fra Rolvsnes mot Edvard Grieg, før den skal bore produksjonsbrønner på Solveig-feltet i samme område.

– Vi er veldig fornøyd med riggen. Teknologien ble installert under bygging i Korea, og det er den første flyteriggen som har dette installert fra dag én. Vi har brukt den i et drøyt halvt år nå, og det er så bra som vi trodde, vi har fått veldig reduserte utslipp av NOx, som er den viktigste effekten. Så kommer reduserte miljøavgifter som en bonus, sier Axel Kelley i Lundin.

Har spart 5,6 millioner i avgifter

For Lundin var det en miljømotivasjon bak å kreve et renseanlegg om bord. Kelley er leder for selskapets miljøgruppe, og forklarer at de har en ambisjon om å levere en høy miljøstandard, og understreker at NOx er en av de mest forurensende gassene som slippes ut fra olje- og gassindustrien.

– Det er mye fokus på CO2 om dagen, men vi skal ha fokus på alle utslipp, påpeker han.

Uten renseanlegget ville West Bollsta ha sluppet ut 391 tonn med NOx fra oktober til april. Nå renset de 339 tonn, med 52 tonn gjenværende utslipp. Det gir en rensegrad på nærmere 87 prosent.

Samtidig som de sparer miljøet, sparer de også egen økonomi. I perioden oktober til april har de unngått 5,6 millioner kroner i NOx-utgifter, som følge av kutt i utslippene.

Aha-opplevelse

Rent praktisk merker de ikke mye til at det finnes renseanlegg om bord. Det er noe mer vedlikehold og logistikk, med en del komponenter som skal overvåkes og noen ekstra parametre å følge med på, for å sørge for at anlegget fungerer optimalt.

– I starten var det litt arbeidskrevende, det var nytt og ny teknologi for riggbransjen, og dermed ukjent for de som skulle vedlikeholde. Det var noen småting som måtte ordnes i begynnelsen, men nå går det stort sett av seg selv, sier Brunstad.

Han var med på å starte opp riggen, og forklarer at han var skeptisk til effekten av renseanlegget før de startet opp.

– Jeg var ikke helt overbevist om at de volumene var verdt det. Men da vi målte den faktiske renseeffekten på anlegget, og fikk bekreftet den enorme effekten det har, så ble det en aha-opplevelse, sier han.

Flere kommer etter

Så langt er det få rigger på norsk sokkel som renser anlegget for NOx. Det er det nok flere grunner til. At det er dyrt og vanskelig å installere på en eksisterende rigg er en viktig årsak, i tillegg til at det finnes alternativer for å få ned NOx-utslipp.

Utslippene er knyttet til det totale energiforbruket, og en reduksjon i energiforbruket vil dermed også gi en reduksjon i NOx-utslipp. For eksisterende rigger kan det derfor være en enklere måte å kutte på. Det har også fordelen at det samtidig vil redusere CO2-utslipp.

Tommy Johnsen, daglig leder i NOx-fondet, legger til at det finnes tekniske og kontraktsmessige årsaker til at ikke flere rigger har renseanlegg for NOx, som plassmangel og kortvarige kontrakter. Han mener svaret er «tja» på om riggnæringen ligger bak på dette områder.

– Men vi har så klart et ønske om at det skal skje mer, det er derfor NOx-fondet eksisterer. Men ting er i ferd med å skje nå, sier han til Teknisk Ukeblad.

For det er flere rigger som ser på NOx-utslippene sine. Ifølge Johnsen har nå 15 rigger på norsk sokkel fått tilsagn på til sammen 630 millioner kroner fra fondet for å redusere utslippene av gassen.

– West Bollsta er blant pionerene i dette. Det er to-tre andre som har noe tilsvarende, men det er mindre rigger og mindre omfang. Så kommer det nå en rekke rigger med nye tilsvarende løsninger, enten katalysator, og noen med batteriinstallasjoner for elektrifiserte rigger, forklarer Johnsen.

Tilsvarer 100.000 biler

Rigger på norsk sokkel utgjør alene et sted mellom 10 og 15 prosent av utslippene som NOx-fondet jobber med. Nasjonalt, som inneholder noe mer, utgjør riggene omkring 7 prosent av alle NOx-utslipp.

Det er blant de største kildene til NOx-utslipp i Norge, etter faste installasjoner på sokkelen, skipsfart og personbiler.

– Men etter hvert som personbilene slipper ut mindre og mindre, med strenge krav til utslipp og høyere grad av elektrifisering, så vil riggene fort kunne gå forbi personbiler etter hvert. Så det er god grunn til at også riggnæringen skal henge med i svingene og redusere sine utslipp, på samme måte som alle andre, poengterer Johnsen.

NOx-avtalen legger til grunn at utslippstaket for NOx reduseres med omkring 2500 tonn i året. Når West Bollsta reduserer sitt forbruk med 500 tonn i året utgjør dette en femtedel av det årlige målet for NOx-fondet.

– Det viser at tiltak som dette er betydningsfullt. 550 tonn NOx-reduksjon på West Bollsta tilsvarer de årlige NOx-utslippene fra omkring 100.000 personbiler, påpeker Johnsen, som har brukt tall fra SSB i utregningen.

– Vi ser frem til at flere rigger følger opp dette eksempelet, for det gir store utslippsreduksjoner.