Vil tidoble solkraften i Oslo – takene må tas i bruk

– Oslo har et særlig ansvar fremover, sier byråd Marit Vea (V).

Hovedstaden bruker mye strøm og må importere 95 prosent av kraften. Nå har Klimaetaten lagt frem et nytt faggrunnlag. Anbefalingen er å tidoble solkraften innen 2040 – nok til å forsyne 21.000 husstander.

– Det har vært litt diskusjon frem og tilbake, sier direktør Heidi Sørensen.

Målet er satt til 400 MW, men de anbefaler at det evalueres i 2030. Hvis verktøy og regelverk forbedres, kan det justeres opp.

– Ambisiøst, men realistisk

– I Oslo trenger vi mer solkraft, men også mer effekt og bedre energiberedskap, sier Heidi Sørensen, direktør for Klimaetaten i Oslo, og fortsetter:

– Solkraft er det mest realistiske alternativet vi har for lokal produksjon i Oslo.

Målet på 400 MW installert solkraft innen 2040 har Sørensen tro på.

– Det er en tidobling av kapasiteten vi har i dag, så det er ambisiøst, men også realistisk. Vi må kunne si at dette faktisk er mulig å få til.

Hun peker på at målet burde evalueres i 2030, og at en viktig forutsetning for å lykkes er bedre verktøy i plan- og byggesaker.

– I dag har vi begrensede muligheter til å stille krav om solceller i reguleringsprosesser. Hvis det åpnes for det, for eksempel gjennom EU-direktiver eller endringer i byggesaksforskriften, får vi helt andre muligheter.

Sørensen mener det er mange små barrierer som samlet sett bremser utbyggingen, som søknadsplikt for solceller nær nabobygg, fragmenterte eiendomsforhold og lav lønnsomhet i dagens kraftmarked.

– Når strømmen er billig, trengs det ekstra støtte for å utløse investeringer. Men vi ser også at flere borettslag og næringsbygg har økonomisk nytte av å bruke egen solstrøm – særlig om sommeren.

– Vi har er særlig ansvar fremover

Byråd for miljø- og samferdsel Marit Vea (V) sier Oslo trenger en ny retning for solkraft.

– Vi ønsker å få til et taktskifte i solkraftutbyggingen. Bruker vi grå flater som garasjetak til sol, så sparer vi også naturinngrep fra annen kraftproduksjon.

Hun understreker at byrådet nå skal gå grundig gjennom faggrunnlaget fra Klimaetaten før de konkluderer.

– Nå vil jeg og mine folk studere dette og vurdere om ambisjonsnivå og foreslåtte tiltak er riktig. Her kan det hende vi ender med lavere eller høyere ambisjonsnivå.

Støtteordningene er også til vurdering.

– Bystyret har bedt byrådet vurdere om støtteordningen skal økes fra 20 til 30 prosent av investeringskostnaden.

Og samarbeidet med staten er avgjørende, ifølge byråden:

– Vi ser nå at interessen for sol har falt, og da må regjeringen også gjøre det de kan for å bedre situasjonen.

Borettslag på Romsås viser vei

– Det viste seg å være kjempesmart, sier nestleder i Ravnkollen Borettslag, Thomas Holmesland.

– Vi satt igjen med penger vi hadde planlagt å bruke, og begynte å leke med tanken om å bruke garasjetaket til solceller.

Da de fant ut at Oslo kommune dekket 30 prosent av kostnadene, ble prosjektet langt mer realistisk:

– Det gjorde det til en liten investering med mye gevinst over tid.

Solcelleanlegget kom på plass i 2024. Erfaringene vært gode, men ikke uten utfordringer.

– Vi bruker mesteparten av strømmen selv, og det lønner seg. Men det vi ikke rekker å bruke, må vi selge billig – og så kjøpe tilbake til full pris, sier styrelederen.

– Hadde solcellene og borettslaget vært registrert på samme gårds- og bruksnummer, kunne vi brukt all strømmen internt. Det hadde gjort anlegget langt mer lønnsomt.

– Har du noen tips til andre borettslag som vurderer det samme som dere?

– Vi ville hentet inn tilbud fra flere leverandører, og fått en nøytral tredjepart til å vurdere dem. Det er tekniske dokumenter, og de færreste har erfaring med solceller.

– Det er gøy å være litt pionerer. Dette er fullt gjennomførbart, særlig når støtteordningene er gode og man får hjelp med søknadene.