Vil lage hydrogen eller ammoniakk på Norges nye havvind-felt

Like før sommeren varslet regjeringen at de åpner Utsira nord og Sørlige Nordsjø II for havvind-søknader.

Sørlige Nordsjø II er egnet for både bunnfast og flytende vindkraft. Området ligger like nært Danmark som Norge, noe som gjør det aktuelt med direkte eksport av kraft, ifølge Olje- og energidepartementet.

Men finnes det alternative måter å bruke havvinden på? Ja, mener energiselskapet Greenstat.

Fyllestasjon for skip til havs

– Vi ser for oss en kombinasjon av å sende strøm til land i Norge eller utlandet, til offshore installasjoner og til offshore produksjon av hydrogen, sier Are Opstad Sæbø, prosjektleder for hydrogen i Greenstat.

Hydrogenet kan komprimeres, flytendegjøres eller videreforedles til ammoniakk, og fraktes til land med skip, men også bunkre direkte til kunder offshore.

– En hydrogen-plattform kan forsyne både forbipasserende skipsfart og supplyskip og servicebåter som jobber i havvindparken eller for offshorenæringen, sier Sæbø.

Uansett er mellomlagring en av utfordringene som må løses. Greenstat følger derfor med på TechnipFMCs Deep Purple-prosjekt, som ser på lagring av hydrogen på havbunnen.

Bruker avsaltet sjøvann til elektrolyse

Greenstat og partnerne går nå i gang med en studie hvor de skal kartlegge både teknologi og pris for offshore elektrolyse, og frakt av komprimert eller flytende hydrogen.

– Avsalting, elektrolyse og lagring på plattform er mulig, sier Sæbø.

Han viser til at verdens første offshore produksjon av hydrogen fra havvind skal starte i Nederland neste år. Det er snakk om et pilotprosjekt hvor man bruker avsaltet havvann i elektrolysen. Hydrogenet skal sendes til land i rør sammen med naturgass.

Greenstat skal også regne på hvor det vil være mest gunstig å eksportere strøm til.

– England og Danmark er mest aktuelt på grunn av avstand. I studien skal vi sammenligne det med kabel til land i Norge, forsyning av offshoreinstallasjoner og med offshore hydrogenproduksjon, sier Sæbø.

Kan lage ammoniakk til havs

En tredje mulighet er å bruke ammoniakk som energibærer istedenfor hydrogen. Det har Universitetet i Bergen (UiB) søkt om støtte til å forske mer på. De beskriver ammoniakk som et stadig mer interessant alternativ, fordi hydrogen er forbundet med risiko, har lav energitetthet og er dyrt å komprimere og kjøle ned til væskefase.

Ammoniakk kan lages fra hydrogen, men denne prosessen krever mye energi. UiB ønsker å utvikle katalysatorer og elektrokatalyseceller for vannbasert nitrogenreduksjon med lite energitap. De vil også se på hvordan slike celler kan tilpasses havbaserte installasjoner tilknyttet havvindparker.

– Den største utfordringen ved ammoniakk er å erstatte den energislukende og fossilbaserte fremstillingsprosessen ved Haber-Bosch-metoden, med en mer bærekraftig, elektrisitetsbasert prosess, skriver professor Vidar R. Jensen på Kjemisk institutt ved UiB.

Strømkabel til land i Norge vil bli dyrt

– Å føre strøm til land betinger helt andre strømpriser enn vi har i dag. Dessuten ligger det andre aktuelle havvindfeltet, Utsira nord, mye nærmere land i Norge enn Sørlige Nordsjø. Derfor er det heller snakk om å eksportere strømmen fra Sørlige Nordsjø til kontinentet, eller å lage hydrogen eller ammoniakk offshore, sier Kristin Guldbrandsen Frøysa, energidirektør ved UiB.

Hun påpeker også at en strømkabel til land vil bli dyrt og gi en høy pris per kilowattime. Og selv om det alltid er minst energitap i å bruke strømmen direkte, kan det likevel være gode grunner til å gå via hydrogen og ammoniakk.

– Hydrogen kan være en måte å lagre energien fra variabel vindkraft og å utnytte gode vindressurser langt fra land. Hvis skip skal gå på hydrogen eller ammoniakk over lengre distanser, må de ha et sted å fylle underveis, sier Frøysa.

Havvind til oljeplattformer

Et annet bruksområde for havvind fra Sørlige Nordsjø, kan være elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner.

– Det er mye snakk om kraft fra land, men bransjen selv snakker mye om havvind til sokkelen, sier Frøysa.

Hun er heller ikke sikker på at ikke Vestlandet vil komme til å trenge denne strømmen selv. I fjor fikk Statnett henvendelser om nytt og økt kraftforbruk i Bergensområdet tilsvarende hele årsforbruket i Trondheim by. Planene omfatter elektrifisering på sokkelen, datasentre og annen næringsvirksomhet.

– Hvor skal den strømmen komme fra? Vindkraft på land er lønnsomt, men det er massiv motstand i befolkningen mot de naturinngrepene. Da kan havvind være et svar, sammen med oppgradering av vannkraft og solceller på tak, tror Frøysa.