Vil koble ut solparker ved behov. «Ja takk», sier utbyggerne

Tilknytning av solkraft er ekstra utfordrende på Østlandet, ifølge Statnett. Landsdelen har allerede mye uregulerbar elvekraft, som gjør at nettet noen steder er fullt om våren og sommeren.

– Særlig Innlandet er utfordrende, for der er det et gammelt 300 kV-nett som ikke er dimensjonert for den typen produksjon, sier konserndirektør i Statnett, Gunnar Løvås, til TU.

Ironisk nok søker svært mange om å bygge solkraftverk nettopp der.

Selskapene må tilpasse seg

Solenergiklyngen mener batterier og muligheter for struping kan løse utfordringen.

– Vi er også interessert i å diskutere tilknytning på vilkår, altså at man går med på å stenge ned de korte periodene når nettet ikke har kapasitet, ofte bare noen timer til sammen i løpet av året, sa leder Trine Kopstad Berentsen til TU fredag.

Etter bare noen timer, ble hun bønnhørt: Fredag varslet Statnett at de vil legge til rette for tilknytning på vilkår.

I dag er det slik at hvis det blir «forstoppelse» i nettet, må Statnett betale for å få en eller flere produsenter til å endre sine planer.

– Med tilknytning på vilkår er det aktørene selv som må tilpasse seg og plukke opp ulempene, sier Løvås.

381 timer negative priser

Til tross for at de nå må ta regningen, er dette velkomment hos solkraft-selskapet Energeia:

– Ja-ja, vi har det inne i våre kalkyler, sier daglig leder Viktor E. Jakobsen.

I dag ligger det an til at produsenter må vente på å få koble seg til nettet, og i tillegg bidra til å betale for ny nettutbygging. Med TPV kan de slippe å vente, i bytte mot å regulere ned produksjonen når nettet trenger det.

Det vil gjerne skje når kraftproduksjonen er større enn forbruket. Da er også strømprisen negativ; altså får kundene betalt for å bruke strøm.

Ifølge Jakobsen hadde Østlandet 381 timer negative priser i fjor, de fleste i forbindelse med uværet Hans.

På grunn av mye solkraft fra blant annet Nederland, blir det stadig flere slike timer, også i Norge.

– Lever ikke av kilowattimer

Det plager ikke Jakobsen:

– Det er like lønnsomt for oss å selge halvparten av strømmen til én krone, som å selge all strøm til 50 øre. Vi lever ikke av kilowattimer, men av penger, sier han.

Statnett sier at omfanget av utkoblinger vil variere mye avhengig av sted og prosjekt

– Enkelte steder vil det være så mye at det blir uinteressant for en investor. Andre steder vil det bare bli en sjelden, men viktig, sikkerhetsventil for oss og nettselskapene, sier Løvås i Statnett.

Ingen prosjekt uten batteri

Energeia har søkt om å bygge solkraftverket Seval Skog ved Gjøvik, hvor de vil kombinere landbruk med 46 MW solkraft og batterier.

Selskapet har gjort en simulering hvor de brukte soltimer og timespriser i 2023, og la til grunn at kraftverket ikke leverer strøm til nettet når det er minus-priser.

• Simuleringen viser at kraftverket vil kunne selge 88 prosent av strømmen sin, og oppnå 11 prosent under snittpris for østlandsområdet.
• Ved å sette inn 12 MWt batteri, vil kraftverket kunne levere 91 prosent av produksjonen sin, til 9 prosent under snittpris.
• Med et tenkt batteri som kunne ta unna all strøm i 24 timer, ville Energeia kunne få 11 prosent over snittpris.

– Vi planlegger ingen store prosjekt uten batteri nå. Det har blitt såpass billig og det øker salgsprisen vår, sier Jakobsen.

Løser ikke sesongvariasjoner

Allerede i dag kan anlegg under 5 MW kobles til nettet uten godkjenning fra Statnett, hvis nettselskapet gir klarsignal. I tillegg har Statnett nylig økt grensen til 10 MW for solkraftanlegg med batteri, så lenge maksimal utveksling ikke overstiger 5 MW.

– Batterier løser ikke de store sesongvariasjonen mellom sommer og vinter?

– Generelt synes vi kombinasjon av sol og batteri er god ide. Men mer grunnleggende sett, vil uregulert kraftproduksjon være en issue i lenger tid enn batterier kan glatte ut.

– Dels er det en utfordring for oss med overlast i nettet, og for investorene på grunn av lav kraftpris når det både er flom og sol, sier Løvås.

Areal trekker sol-utbyggere østover

Jakobsen sier at ny teknologi kan gjøre solkraft til en støtte, ikke et problem, for kraftnettet:

– Nå ser vi at solkraftverk får omformere som kan respondere på svingninger i nettet på 5 mikrosekunder; vesentlig raskere enn gass- og vannkraft, sier Energeia-sjefen.

– Østlandet har allerede kraftoverskudd om sommeren og underskudd om vinteren. Er ikke det et problem for solkraften?

– Vi trenger å øke sentralnettkapasiteten fra NO2. Det er også mye innelåst kraft i NO1 blant annet fra Gudbrandsdalen.

– Hvorfor vil så mange bygge ut solenergi i Innlandet, når strømprisen er høyere på Sørlandet?

– Det har å gjøre med lavest mulig kostnader og muligheten til å bygge størst mulig solkraftverk. I Telemark og Agder er det vanskeligere å finne egnet areal for sol enn i de store, fine områdene på Innlandet.