Vil elektrifisere sokkelen fra flytende gasskraftverk – med CO2-fangst

En flytende installasjon med gasskraftverk og CO₂-fangstanlegg. Det mener prosjektgruppen, som består av teknologiselskapet Ocean-Power, Norsk Industri, Miljøstiftelsen Bellona og CapeOmega, kan være løsningen for å kutte utslipp på sokkelen.

De ser for seg en kraft-hub offshore, som kan levere strøm til nærliggende plattformer, hvor CO₂-en fanges og transporteres til et lager på sokkelen.

De har identifisert i alt seks områder hvor de mener å kunne kutte til sammen 5 millioner tonn CO₂ årlig med denne løsningen. Det er ti prosent av de totale norske utslippene. Samtidig vil det kunne genereres nærmere 15 terawattimer med elektrisk kraft.

De mener dessuten det er realistisk å anta at tre til fire av disse enhetene kan være operative med strømproduksjon og CO₂-injeksjon før 2030, i tråd med fastsatte klimamål.

Når ikke klimamålene

Utgangspunktet for studien er at petroleumsindustrien må kutte utslipp for å nå klimamålene. Industrien står i dag for nærmere en fjerdedel av norske CO₂-utslipp.

Målet er at CO₂-utslippene fra sokkelen skal reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med i 2005, noe Stortinget vedtok i 2020. Det målet ligger ikke oljebransjen an til å nå før på midten av 30-tallet.

Det viktigste enkelttiltaket har vært elektrifisering med kraft fra land, og det er også her kuttene fra de vedtatte tiltakene fremover vil komme fra. Samtidig er det flere som kjemper om den samme kraften, og det ligger an til å bli kraftunderskudd i Norge.

Prosjektgruppen har dermed sett på et alternativ som ikke krever kraft fra land – gasskraft med CO₂-fangst og -lagring (CCS).

Ole Børge Yttredal, direktør for energi- og miljøavdelingen i Norsk Industri, påpeker at rikelig og rimelig tilgang på kraft vil være viktig fremover, samtidig som Norge går mot kraftunderskudd. Det er noe av bakgrunnen for at Norsk industri har valgt å bidra i studien.

– Løsningen her representerer et ikke uvesentlig potensial for kraftproduksjon. Så er dette et klimatiltak, og det er viktig å få redusert utslipp på sokkelen, sa han da studien ble presentert.

Per dags dato er ikke denne løsningen valgt for noen prosjekter i Norge. Pris og umoden teknologi, samt tilgang på gass og CO₂-lager har vært brukt som argumenter mot denne løsningen.

«Blå strøm»

«Blå strøm», som er navnet på konseptet, er et gasskraftverk med CCS på en flytende enhet. Tanken er at enheten kan installeres enten offshore, som en kraft-hub nær oljeinstallasjonene, eller ved kai ved land, for å knyttes til det regionale strømnettet eller direkte til eksportkabel for strøm fra land til oljeinstallasjoner.

Karbonfangstanlegget ser de for seg basert på aminteknologi, ettersom dette er teknologien som har kommet lengst i modenhet og kommersiell bruk, blant annet på Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Det er også teknologien til Aker Carbon Capture, som allerede er godkjent for bruk offshore. Fangstanlegget designes gjerne for en fangstrate mellom 90 og 95 prosent.

Prosjektet har gjennomført en kartlegging av energibehov, forventet levetid og nåværende CO₂-utslipp for hver enkelt installasjon. Der hvor det i dag alt er en strømkabel fra land, har de vurdert om løsningen kan gjøre det mulig å redusere forbruket eller reversere strømretningen og føre strøm til land.

Tilgang på gass og CO₂-injeksjonsmuligheter er også analysert. I alle de foreslåtte områdene vil gass kunne hentes lokalt og CO₂ injiseres direkte i et reservoar i nærheten.

Seks områder

De identifiserte områdene, med olje- og gassfelt:

• Barentshavet: Wisting, Johan Castberg, Goliat
• Haltenbanken: Skarv, Heidrun, Åsgard, Kristin
• Tampen: Snorre, Gullfaks, Statfjord, Valemon
• Troll/Oseberg: Troll, Oseberg, Martin Linge, Brage
• Heimdal/Utsira: Ringhorne, Balder, Grane, Alvheim, Johan Sverdrup
• Ekofisk

De totale CO₂-utslippene fra gassturbiner på olje- og gassplattformene i studien er i underkant av 6 millioner tonn CO₂ i året. Flere av feltene med høyest utslipp på sokkelen er tenkt tilknyttet en kraft-hub. En rekke av disse har for øvrig allerede planer for utslippskutt.

Samlet utslippsreduksjon i studien tilsvarer over 5 millioner tonn CO₂, en nær halvering av

klimagassutslippene for olje- og gassproduksjon i Norge, og 10 prosents reduksjon av Norges totale utslipp.

Tiltakene som er undersøkt i studien vil, ifølge prosjektgruppen, i liten grad påvirke produksjon og eksport av olje og gass.

I flere tilfeller skal også tiltakskostnaden være beregnet å være under den ventede CO₂-avgiften på 2000 kroner per tonn CO₂.

– Vi må ta en del forutsetninger for å gjøre kostnadsberegningene. Gassprisen er noe av det som påvirker mest, sier Erling Ronglan, administrerende direktør i Ocean-Power.

For en løsning offshore har de beregnet en pris på rundt 1,80 kroner per kWh, for et anlegg på en lekter ved land har de beregnet at prisen kan ligge på rundt 1,40 kr/kWh.

Har vært foreslått tidligere

Tanken om å bruke CO₂-fangst på gassturbinene på sokkelen er for øvrig ikke ny. Tidligere har det blitt foreslått å bruke nedstengte plattformer som slike huber.

Et forslag om å vurdere CO₂-fangst som alternativ til elektrifisering med kraft fra land var også oppe i Stortinget, men ble nedstemt.

Også for LNG-anlegget på Melkøya ble det diskutert om CO2-fangst ville være et bedre alternativ, men elektrifisering med kraft fra land ble vedtatt i sommer, og den videre debatten førte ikke frem.

Ola Elvestuen (V) er blant dem som tidligere har tatt til orde for å bruke CO2-fangst på sokkelen og på Melkøya. Det gjentar han under presentasjonen av studien.

– Jeg er for kraft fra land, men ikke alt kan være kraft fra land, understreker han, og peker spesielt på felt utenfor Vestlandet, hvor det er områder med knapphet på kraft, som han mener er svært aktuelle for CO2-fangst.

Rødt-politiker, Sofie Marhaug, påpeker at å det vil være viktig å finne måter å kutte utslipp på, som tar hensyn til naturkrise og ressursknapphet.

– Da mener jeg at effektive turbiner og CO2-fangst og -lagring er viktig å ta i bruk. Alternativet er kraft fra land og havvind, men også havvind krever støtte av gassturbiner eller kraft fra land. Både dette prosjektet, og andre lignende prosjekter, er interessante, sier hun.

Også Ove Trellevik (H) synes studien er spennende.

– Hadde vi hatt kunnskapen vi har i dag, er det ikke sikkert vi hadde vært så ivrige på å elektrifisere sokkelen, poengterer han.