Vil bygge 50–100 flytende havvindinstallasjoner i Norge

«Havvindutbygging er en gyllen mulighet for Norge». Mantraet er sagt i mange år, men andre land har pratet mindre og handlet mer.

Norges Rederiforbund har engasjert seg i havvinddebatten. Mange av medlemmene er involvert, enten med installasjonsskip og servicefartøy eller som riggeiere. Administrerende direktør Harald Solberg brakte teamet på banen da Konjunkturrapporten for 2022 ble lagt fram.

– Havvindsatsingen går for sakte. Vi må få et hjemmemarked vi kan konkurrere mot andre land vi kan og bør sammenlikne oss med. 3 GWh innen 2030 bør være innen rekkevidde, sier Solberg.

Han trekker fram Odfjell Oceanwind som eksempel på selskap som kan bidra. Med solid kompetanse fra offshore-rigger i ryggen, trekkes ambisjonene framover mot det som kan bli en havvindindustri.

Flåte av flyttbare turbiner

Administrerende direktør Per Lund i Odfjell Oceanwind har store ambisjoner.

– Vi skal bygge oss opp som en reder som eier og drifter en flåte av flytende turbiner, Mobile Offshore Wind Units (MOWUs), for utleie, sier Lund.

I fjor høst lanserte Odfjell Oceanwind et nytt konsept for flytende havvind, kalt Deepsea Semi. Det er en halvt nedsenkbar flyter bygget i stål, designet in-house i Odfjell, basert på lang erfaring fra offshore-rigger.

I samarbeid med Siemens Gamesa er designen lagt opp til å bære deres 11 MW turbiner og neste generasjon på 14 MW (Siemens Gamesas SG 11.0-200 DD og SG 14.0-222 DD). Turbinen på 11 MW har en rotordiameter på 200 meter og settes i serieproduksjon i år. Rotordiameteren er på 222 meter for den nye 14 MW-turbinen, som skal i serieproduksjon fra 2024.

Klasseselskapet DNV har nylig gitt konseptet prinsippgodkjenning (Approval in Principle – AIP) for opp til 15 MW turbiner og havdyp på 60–1300 meter. AIP er et skritt på veien til endelig klassegodkjenning som betyr at designen holder det den lover og bygging kan settes i gang.

Brage først

Odfjell Oceanwind vil elektrifisere olje- og gassinstallasjoner med den nye typen flytende havvindinstallasjoner. Med åpning for fritak fra konsesjonsplikt i havenergiloven for havvind tilkoblet olje og gassinstallasjoner, kan utbyggingen skje raskt.

De flytende enhetene med 11 MW vindturbin kan settes sammen i serier for å dekke kraftbehovet på det aktuelle feltet. Selskapet jobber med planer for å sette i gang storskala produksjon av flyteren i Norge.

– Vi vil bygge en flåte med havvindenheter der de enkelte enhetene kan relokaliseres etter hvert som olje- og gassfelt fases ut eller inn, sier Per Lund, administrerende direktør i Odfjell Oceanwind til TU.

Det første prosjektet for flyttbar havvind kan bli i tilknytning til Brage-plattformen. Konsekvensutredningen er ute på høring. Blir prosjektet realisert, kan det første anlegget med to enheter, det vil si 22 MW, være ferdig til 2024.

Fra Draugen til land

Bragefeltet har en ventet restlevetid på syv–åtte år fra 2024. Da vil Odfjell Oceanwind taue havvindturbinene til en annen kunde og en annen plattform.

Om det ikke er nye avtaler på plass for enhetene, er planen å taue dem til Draugen-feltet for mellomlagring. Mens de ligger der kan de produsere strøm og bruke Draugen som dokkingstasjon og mellomledd.

Draugen elektrifiseres og har dermed en kabel til land som kan sende strøm inn i nettet og bidra til energiforsyningen på fastlandet. Enhetene kan også benyttes i permanente vindparker som Utsira Nord etter hvert som disse blir bygget ut.

I motsetning til det som er vanlig for olje- og gassinstallasjoner som bygges spesifikt til hvert enkelt felt, har Odfjell Oceanwind har utviklet det de kaller en standardisert enhet som kan serieproduserer og plasseres hvor som helst i verden.

Produksjonslinje

Selskapet ønsker å starte produksjonen i Norge og fylle på med norsk teknologi.

– Vi jobber med leverandørindustrien for å sette opp produksjonslinje i Norge. Ved økt bruk av automatisert sveising, åpner det mulighet for å flytte mer arbeid tilbake til Norge. Høyest mulig norsk innhold er et mål for alle involverte. Vi skal i hvert fall klare 50 prosent med potensial for å øke, sier Lund til TU.

Han kan ikke si hvilke leverandører og hvor det er mest aktuelt å sette opp produksjonen.

Tanken er at produksjonserfaring fra Brage-installasjonene skal raffineres til en strømlinjeformet produksjon hvor det om 3–5 år kan seriebygges noen titalls enheter per år.

– Avhengig av markedets respons, håper vi å utvide. Vi ser for oss en flåte på 50–100 enheter i Nordsjøen som kan flyttes rundt, sier Lund.

Konsernsjef Mads Andresen i Aibel bekrefter at de har hatt flere møter og diskusjoner med Odfjell Oceanwind, men har ingen ytterligere kommentarer enn at det er interessante planer.

Hybrid

Han påpeker at full elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kabler fra land ikke har like stor oppslutning i dag som for et år siden. Høye strømpriser og mulig kraftmangel til elektrifisering av industri og hydrogen- og ammoniakkproduksjon har ført til et stemningsskifte.

Det kan være mer fornuftig å bruke ren vannkraft til industriutvikling og produksjon på land, og elektrifisere mest mulig offshore med vindkraft.

– Det er fullt mulig å kutte utslipp fra kraftgenerering offshore med 60–70 prosent med hybride løsninger. Flytende vindkraft kombinert med batterier om bord kan reduserer bruk av gassturbiner til et minimum. Da går utslippene fra produksjonen og norsk utslippsregnskap ned, og noe mer gass kan eksporteres til Europa, sier Lund.

I dagens situasjon med Ukraina-krig og usikre gassleveranser fra Russland, kan hver kubikkmeter ekstra gass fra norsk sokkel være kjærkommen.

Odfjell Oceanwind var ett av flere havvindprosjekter som fikk ti millioner kroner fra Enova til å utvikle konseptet videre. På eiersiden har Odfjell Oceanwind i tillegg til Odfjell Drilling og Odfjell-familien også Trønder Energi og Blystad Group. Trønder Energi er Norges størst vindkraftselskap med 230 turbiner.