Vil bruke restvarme til matproduksjon

Carolina Falcato Fialho Palma er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Ved forskningsstasjonen i Særheim i Rogaland dyrker hun og kollegaene tropiske vekster som pasjonsfrukt, avokado og søtpotet.

– 98 prosent av all frukt i Norge er importert, så vi har et stort potensial for å dyrke mer selv, sier Palma til TU.

På Nibio jobber de dessuten med å se på hvordan de kan bruke restvarme fra datasentre og annen industri til dyrkingen.

– De nye kulturene er mer varmekrevende. Men hvis vi kan bruke restvarme, så kan vi minke oppvarmingskostnadene, som nå er omtrent 40 prosent av hele produksjonskostnaden, sier Palma.

Formidabel investering

Anders Sand er energirådgiver i Norsk Gartnerforbund. Han forteller at veksthus er godt egnet til å bruke restvarme fra datasentre.

– Norske veksthus har mye lavere forbruk enn datasentrenes restvarme. All norsk veksthusproduksjon blir solgt i Norge. Punktum. Vi har ingen form for eksport, så vi konkurrerer bare med importen, sier Sand til TU.

Det gjør det umulig for veksthusene å bruke all restvarmen som finnes der ute.

Sand trekker likevel frem at etableringen av datasentre kan gjøre det mulig å dyrke frukt og grønnsaker som ikke dyrkes i Norge i dag, fordi restvarmen gir muligheter for mer oppvarming

– Det vil jo være en formidabel investering, sier han.

Hos NIBIO simulerer store basseng med vann på omtrent 30 grader restvarme fra datasentre.

Det varme vannet brukes til jordoppvarming. Varmt vann sendes ut i bakken og varmer opp vekstområder på friland.

Det sendes så kaldt vann tilbake til bassengene. Det kalde vannet kan brukes til å kjøle ned datasentre, ifølge Palma.

Det er ikke all restvarme som er varm nok til å varme opp veksthusene uten en ekstra varmepumpe. Den vil likevel kutte oppvarmingskostnader betydelig, ifølge Palma.

Varmen kan dessuten brukes til oppvarming av jord til frilandsdyrking. Da trengs ingen ekstra oppvarming.

Veksthus trenger også CO₂ til plantene, og vanligste måte å produsere det på, er propanbrenning, ifølge Palma.

Under brenningen produseres varme, som gartnerne lagrer på tanker og bruker til oppvarming.

– Når vi ser på samarbeid med datasentre, får vi varme, men vi må finne en ny kilde til CO₂.

Likevel er hun positiv til å bruke restvarme fra datasentre og annen industri.

– Vi er bare på starten. Det hadde hjulpet veldig å få gratis varme fra datasentrene for å redusere kostnader.

Svært arealkrevende

– Det bør ikke være noe mål at all restvarme skal brukes, sier daglig leder Reynir Jóhannesson i Norsk Datasenterindustri til TU.

Han er positiv til å bruke restvarme til veksthus eller andre industrier, men sier at datasenterselskapene opplever lav etterspørsel.

– Samtlige er villige til å gi fra seg varmen helt uavhengig om det er en regulering som pålegger det eller ikke, sier han.

Jóhannesson mener dessuten at datasentrenes nytteverdi handler om mer enn restvarme.

– Restvarme er jo en interessant ressurs, men det er ikke hovedressursen. Det er ikke derfor vi bygger datasentre, sier han.

Han mener at det finnes mange måter å utnytte restvarme på, men at å bruke all varmen vil få konsekvenser som mange ikke har tenkt på.

– Det er svært arealkrevende, og det er ikke helt problemfritt, det heller. En mer effektiv løsning kunne vært samarbeid med fjernvarme, men det har vi i Norge dessverre bygget lite av, sier Jóhannesson.

Mesteparten forsvinner

– Datasentereierne er overhodet ikke interessert i å ta noe ansvar for å garantere leveranse av restvarme til enhver tid, sier Armin Hafner til TU.

Han er professor ved institutt for energi- og prosessteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

I dag forsvinner mesteparten av varmen datasentrene produserer, forklarer Hafner.

Han foreslår at datasentrene blir pålagt å bygge termiske energilagre ved installasjon. Det vil gjøre det mulig for annen industri å komme og hente restvarmen når de trenger den.

Hvis elektrisk kraft brukes på datasentre først og deretter erstatter elektrisk oppvarming i annen industri, øker ikke behovet for ekstra elektrisk kraft til datasentre, ifølge Hafner.

– Det er en veldig bærekraftig kombinasjon, som det bør være et politisk mål å få til, sier han.

Mens veksthusene trenger ekstra oppvarming, nyter vekstene som dyrkes på friland godt av vannet på 30 grader.

Jordvarmen gjør det enklere å dyrke vekster som trenger høyere temperaturer på friland, som søtpoteten.

Ifølge Palma kan jevn tilgang på restvarme fra datasentre gjøre det lettere å dyrke søtpotet i Norge.

– I fjor ble ikke søtpotene uten jordvarme større enn en pommes frites, sier Palma.

Det er likevel mye som må være på plass før det er mulig å koble seg på et datasenter, ifølge Palma.

– Det er mange utfordringer hvis du vil bygge opp et veksthus koblet til et datasenter. Det er ikke klart hvem som skal dekke kostnadene, hvem som har ansvar for infrastrukturen eller hvilke teknologiske løsninger som er optimale, sier hun.

Det gjør det vanskelig for gartnere å satse på restvarme.

– Det er av stor interesse for både gartnere og datasentre at vi bruker restvarmen, men det er ikke så lett å finne en god måte å gjøre det på, sier hun.

Palma trekker også frem at veksthusindustrien er avhengig av at folk vil kjøpe det de dyrker.

– Det er derfor vi jobber med å finne nye kulturer som kan bruke restvarme og få plass i markedet. Slik kan Norge få mer selvstendig matproduksjon, sier hun.