– Vi mener det er mulighet for lønnsomhet

Torsdag ble det kjent at Energidepartementet har godkjent begge søknadene om områder for flytende havvind i Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland.

Bak søknadene står henholdsvis Equinor med Vårgrønn, og Deep Wind Offshore med EDF, som har fått tildelt hver sin del av området.

Utsira Nord er det andre området på norsk sokkel som er åpnet for utbygging av havvind, og det første området der det åpnes for bygging av flytende havvind (ikke bunnfast) i stor skala.

Statsstøtten avhenger av lønnsomhet

De to grupperingene skal senere kunne konkurrere om opptil 35 milliarder kroner i statsstøtte for gjennomføring av prosjektene. Men auksjonen om pengene, som først kan skje i 2028, avhenger av at begge aktørene modner frem et prosjekt de mener kan bli lønnsomt, og at ingen av dem trekker seg.

Geir Ramnefjell, myndighetskontakt i Deep Wind Offshore, sier til TU at de mener rammen på 35 milliarder er nok til å kunne få lønnsomhet i prosjektet.

– Dette et av de første storskala flytende havvindprosjektene i verden, sammen med flere andre store flytende havvindprosjekter som skal bygges ut de neste årene. Det er det som vil gjøre at man får skala på teknologien og dermed kan få ned kostnadene i flytende havvind som man har fått til med bunnfast havvind. Dette er et steg på vei mot skalering og mot å få kostnadsreduksjoner på flytende havvind, sier Ramnefjell.

Det andre konsortiet var representert ved Equinors visepresident for fornybart, Daniel Rogstad, under torsdagens pressekonferanse.

– Vi skal arbeide videre med både tekniske og økonomiske muligheter for Utsira Nord. Nødvendig lønnsomhet er en forutsetning for arbeidet videre slik det er på alle våre prosjekter. Det er med dette utgangspunktet vi nå tar på oss denne oppgaven, sa han.

Aasland: Har tro på lønnsomhet

Energiminister Terje Aasland kommenterer spørsmålet overfor TU:

– Vi mener det er mulighet for lønnsomhet i dette ut ifra den støtteordningen vi har bidratt med, altså den risikoavlastningen som ligger i de inntil 35 milliarder kronene. Det vil være med og kunne gjøre dette lønnsomt, og det tror jeg på.

– Hvor stor andel vil de pengene utgjøre av de totale investeringskostnadene for et sånt type prosjekt?

– Det er for tidlig å si noe om det. Nå skal disse to konsortiene jobbe med å modne fram sine prosjekter. og sørge for at de er godt trimma når de skal levere konsesjonssøknaden. Så ser vi da hvem som vinner konkurransen etter at den fristen har gått ut.

Aasland understreker at de to søknadene kvalifiserer veldig godt på kravene de har satt.

– Det gjør meg veldig trygg. Det betyr at vi har to sterke grupperinger som ønsker å utvikle flytende havvind på norsk sokkel. Det tror jeg er et veldig godt grunnlag for veien videre.

Venter plan for nye havvindområder

Equinor og Vårgrønn tildeles prosjektområde 3, som er lengst sør. Deep Wind Offshore og EDF tildeles område 2, som er det midterste prosjektområdet. Hva som skjer med det gjenstående prosjektområde 1, er ennå et åpent spørsmål. Det forblir tilgjengelig for senere, forteller energiminister Aasland.

– Når vil regjeringen åpne for flere områder for havvind?

– Vi kommer med en strategisk plan i løpet av 2026. Den jobber vi med og kommer til å presentere i løpet av året. Og da kommer vi tilbake igjen til den type spørsmål.

– Gitt at det åpnes flere områder etter hvert, hva slags fordel vil aktørene fra denne tildelingen ha i fremtidige prosjekter?

– De som er med på å utvikle prosjekter nå, får en erfaring med hvordan de har jobbet med dette prosjektet, hvordan de har jobbet med å få kostnadene ned og lønnsomheten opp. I fortsettelsen må også havvind over i en kommersiell fase. Og da er det de som har erfaring, trening og kunnskap om det, som jeg vil tro har veldig gode forutsetninger for å kunne ta plass i et sånt system, svarer Aasland.

Nasjonal sikkerhet

De to konsortiene er evaluert etter kostnadsnivå, realisme og modenhet, innovasjon, teknologiutvikling og bærekraft. Alle selskapene bak de to søknadene er norske, bortsett fra franske EDF.

– Er nasjonal suverenitet et kriterium for disse aktørene nå, og vil det kunne bli det i fremtidige tildelinger?

– Det har ikke vært noe krav om nasjonal suverenitet. Vi har forhold i disse papirene og i dette grunnlaget som handler om nasjonal sikkerhet i visse tilfeller. Men dette er to grupperinger som ivaretar de kvalifikasjonskravene som er på en god måte, sier Aasland.