– Vi blir de første i verden som fanger CO2 fra et sementanlegg

Teknologimiljøet på karbonfangst i Aker Solutions ble i sommer skilt ut som eget selskap, for å kunne satse på teknologi de har utviklet over de siste 20 årene, og som de nå så at var i ferd med å kunne kommersialiseres.

Knappe fire måneder etter, i november, kunne nyopprettede Aker Carbon Capture (ACC) signere en rammeavtale om å bygge CO2-fangstanlegg for Norcem.

– Dette er teknologi vi har utviklet over mange år i Aker Solutions, mens vi har ventet på at markedet skal komme. Det har tatt tid, fordi kundene gjerne søker andre tiltak først, som energieffektivisering eller bruk av fornybar energi. Det er først når de kommer til de utslippene som de ikke kan få ned at de ser til karbonfangst, forklarer direktøren i det ferske selskapet, Valborg Lundegaard, til Teknisk Ukeblad.

Med budsjettet for neste år godkjent i Stortinget, og dermed finansieringen til Langskip-prosjektet, er de klare for å sette i gang med sitt første prosjekt.

Nøkkelkontrakt

Fra før hadde selskapet to avtaler, begge med forutsetning om myndighetsgodkjenning og -finansiering. Når det nå ligger til rette for at karbonfangst i Brevik blir vedtatt, etter at regjeringen i september lanserte sine planer for Langskip, er det en milepæl for Aker Carbon Capture. I november ble rammeavtale med Norcem signert.

– Det var en stor dag for oss, som et relativt lite selskap. Det er en nøkkelkontrakt som ikke bare demonstrerer at teknologien er kvalifisert og anvendelig, men også at den kan brukes i denne målestokken og på sement. Det er et stort skritt fremover, påpeker Erik Langholm, prosjektleder for karbonfangstprosjektet i Brevik i ACC.

Det er snakk om en nøkkelferdig leveranse av et karbonfangstanlegg med varmeintegrering, hvor de nyttiggjør spillvarmen fra gassen fra sementanlegget i prosessen. I tillegg kjøles CO2-en ned, slik at den blir flytende, før den tas ned til kai for å bli skipet til CO2-lageret i Nordsjøen.

– Vi blir de første i verden som fanger CO2 fra et sementanlegg, det har ingen andre gjort før, poengterer Lundegaard.

Skaleres opp

Fra før har teknologimiljøet som nå utgjør ACC levert et fullskala CO2-fangstanlegg til Teknologisenter Mongstad (TCM) i 2012. Dette har en kapasitet på 80.000 tonn CO2 i året. Anlegget i Brevik vil være omkring fem ganger så stort.

Siden den gang har de også gjort et rekke fremskritt i teknologien, ikke minst med å få ned størrelsen og kostnadene. Anlegget på TCM er sammenlignbart med selskapets modulære løsning for fangst av CO2, som kan fange inntil 100.000 tonn CO2 i året. Det er dette de skal levere til energigjenvinningsanlegget Twence i Nederland, den andre avtalen til selskapet.

– Vi har siden vi leverte anlegget til Mongstad klart å ta ned størrelsen og kostnaden med 80-90 prosent. Vi har lært mye fra 2012 og frem til i dag, understreker Lundegaard.

Anlegget i Brevik vil være i en annen skala enn dette, og det blir det første anlegget de leverer i denne størrelsen. Det er i tillegg et fullintegrert anlegg som inneholder en rekke flere komponenter, som varmeintegrering, kompresjon, lagring og offloading.

– Dette er et demonstrasjonsanlegg, som skal vise at teknologien er moden og at leverandører kan stille med de løsningene som trengs. Vi er stolte over å ha en mulighet til å demonstrere at vi kan ta det opp i så stor skala. Dette blir et første anlegg, så skal vi bruke dette til å lære og standardisere mer til det neste, understreker Langholm.

Selve kjerneprosessen for å fange CO2 er mer eller mindre den samme, uavhengig av hvor røykgassen kommer fra. Derfor kan de bruke det de lærer i Brevik videre i nye fangstanlegg, om det er røykgass fra hydrogen, avfallsforbrenning eller avgasser fra gassturbiner.

Mye CO2

ACC bruker sin egen patenterte aminblanding, stoffet som skiller ut CO2-en fra røykgassen, som de har utviklet over lang tid. De vet at teknologien vil fungere på sementanlegget, etter å ha gjennomført omfattende tester med sin mobile testenhet. Ettersom røykgassen her inneholder relativt mye CO2, rundt 20 prosent, var det en viktig å få bekreftet dette på forhånd.

Utfordringene i prosjektet fremover handler i stor grad om varmeintegreringen og spillvarmen som skal benyttes.

– Et av de store fortrinnene i et sementanlegg er at det er mye energi tilgjengelig. Vi henter den opp via damp og dampkompresjon og bruker denne spillvarmen til å gjenvinne aminene etter at vi har fanget CO2, forklarer Langholm.

– Derfor er det også liten energiforbruk på fangst. Det hadde ikke vært vanskelig å fange mer CO2, men vi vil fange det vi kan gjøre på en energieffektiv måte, legger han til.

Selve byggingen av anlegget bør ikke by på noen større utfordringer, annet enn å samkjøre det med en sementfabrikk i operasjon, forklarer han.

– Viktig å lykkes her

Nå håper de at Langskip vil åpne opp markedet. Mange aktører har sittet på gjerdet, ifølge selskapet, men det kan endre seg når det nå vil komme en infrastruktur på plass. ACC har dialog med en rekke aktører, både i Norge og utenfor landets grenser, som vurderer å hoppe på karbonfangsttoget.

Henvendelsene kommer fra hele verden. De vil likevel prioritere Nord-Europa først. I tillegg vil de starte med de bransjene hvor de har erfaring. Sement, hydrogen, avfallsforbrenning, bioanlegg og gassturbiner. Tanken er å først få en solid plass i markedet i Nord-Europa, og vise at de kan levere, før de utvider markedet sitt. Et marked de mener det fins store muligheter i.

Den første anledningen til å demonstrere teknologien i fullskala, blir når fangstanlegget i Brevik står klar i 2024.

– Da kan vi ta med kunder dit, for å vise at dette fungerer. Så det er viktig å lykkes her, både for oss og Norcem og hele bransjen. Et viktig mål med å fange CO2 i Brevik er å vise at det går an å fange fra mange flere steder, poengterer Lundegaard.

Så vil de fortsette å videreutvikle teknologien. Den kan bli bedre og den kan bli billigere, Samtidig ser de på andre mulige teknologier for CO2-fangst, som membran-teknologi, og de har langsiktige samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner, for å finne det neste store gjennombruddet.

– Per i dag er det helt klart at det er aminer som er den kommersielle teknologien, og det er viktig at vi får demonstrert at vi kan levere anlegg basert på den. Men man skal aldri undervurdere hva gode ingeniører og forskere kan komme med, understreker hun.