Verdiløse sertifikater rammer kraftpionerene

– 30 prosent av inntektene kan falle vekk. Det kan bety at selskapet går i minus i mange år og at egenkapitalen går tapt, sier Jan Thiessen, gründer og daglig leder i vindkraftselskapet Solvind.

På kontorveggen har han det første elsertifikatet som ble utstedt til et vindkraftverk i Norge: Åsen-kraftverket i Time i Rogaland. Det er sju år siden, men fortsatt har det ikke vært mulig å ta ut utbytte.

– Jeg synes ikke det er fortjent at early movers blir straffet på denne måten. Men det er jo ikke noen bedre alternativ enn å drive videre, vinden er jo gratis, sier Thiessen.

• Kunne fått mer ut av vannkraftverkene: Skattereglene favoriserer vind - og svensk vannkraft

Går ut over grunneieren

Han sier at Solvind hadde regnet med at sertifikatprisen skulle svinge, men ikke at den skulle gå i null.

– Samtidig skal ikke jeg klage for mye. For oss er dette ett lite prosjekt blant mange, en kostnad vi fører på kontoen for lærepenger og erfaring. Men for andre, for eksempel bønder som har investert i småkraft, er det dramatisk, sier Thiessen.

Han er også lei seg for at inntektssvikten går ut over grunneieren som er med i Åsen-prosjektet.

• Svakt nett setter stopper: I disse 23 kommunene kan det ikke bygges mer småkraft (TU Ekstra)

Verst for småkraftbøndene

I Mo i Rana har Geir Magnor Olsen bygget ut småkraftverk sammen med tre andre grunneiere. De to første ble bygget uten sertifikater, mens Kvannvatn kraftverk fra 2008 kom inn i sertifikatordningen i 2016.

– Elsertifikater er et godt bidrag for oss som ikke er i store konsern med sikker inntekt. Likviditeten er en kamp, men i fjor var godt år med en god kraftpris og høy sertifikatpris. Året før var derimot dårlig, sier Olsen.

Kraftverkene hans har en samlet effekt på 4 MW, og i fjor utgjorde elsertifikatene 30 prosent av inntekten. Sertifikatprisen var da 14-15 øre, noe som utgjør halvannen million kroner for 10 GWh.

– Ingen som eier småkraft har 30 prosent overskudd, så dette vil få stor betydning. Det er ikke tvil om at småkraft-bøndene rammes hardest, sier Olsen.

Han har nå søkt om å øke produksjonen med 3,2 GWh, en investering til 15 millioner kroner.

– Men hvis kraftprisen går ned, og sertifikatene går i null, må vi vurdere andre alternativ, sier Olsen.

• Forsker på småskala vindkraft: – Vil teste om vannkraft og vindkraft passer sammen (TU Ekstra)

Kritisk til svenskene

Grunnen til at elsertifikatene stuper i verdi, er at vindkraft har blitt lønnsomt også uten subsidier. Dermed bygges det ut mer grønn energi enn målet, og det blir inflasjon i sertifikatmarkedet (se faktaboks).

Mens Norge avvikler ordningen i 2021, vil Sverige fortsette til 2030. Det er både Småkraftforeninga og vindkraftforeningen Norwea svært kritiske til.

– Man burde ha satt et volum-tak for lenge siden. I det minste bør man innføre samme stoppdato i Sverige og Norge. Hvis ordningen får pågå ukontrollert til 2030, blir den verdiløs, sier Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

I Norge slår det ekstra hardt ut for småkraftutbyggerne, fordi de var først ute.

– Bransjen fikk en marsjordre: bygg fornybar energi! Mange grunneiere og bønder begynte å bygge, utløst av en forventning om at sertifikatene hadde en viss verdi. Men nå ser vi plutselig at myndighetene ikke følger opp, og det rokker ved tilliten til det offentlige som tilrettelegger for slike markeder. Det er svært problematisk, sier Tveit.

Kan bli tvunget til å selge

Småkraft-pionerene har også en forhistorie med staten: De hadde nemlig tidlig fått løfter om elsertifikater, men da markedet åpnet i 2012 fikk de det ikke likevel. Etter en politisk kamp slapp de inn i markedet i 2016. Tanken var at inntektene skulle forskyves, når sertifikatene nå blir verdiløse, mister de fire år med sertifikatinntekter.

– At de utestengte kraftverkene kom inn i 2016, reddet dem fra å selge med tap. Nå har de akkurat fått igjen pusten, men må se på at prisen går ned mot null. Det er kjempealvorlig, sier Tveit.

– Vil det komme konkurser?

– Ikke konkurser, men kraftverk som blir solgt etter krav fra banken. Med mindre vi får vedvarende høye kraftpriser, er dette svært alvorlig, sier Tveit.

– Hvorfor sier ikke Norge bare stopp, og lar svenskene eventuelt fortsette alene?

– Fordi norske aktører gjerne vil ha tilgang til det utvidede svenske målet, så svenskene utløser ny utbygging i Norge, sier Tveit.

• Svenskene betaler: – Elsertifikater er en gullkantet ordning for Norge (TU Ekstra)

Størst problem for svensk vind

Noen av dem som nyter godt av at svenske øker målet, er medlemmer i vindkraftforeningen Norwea. Likevel er spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim kritisk til både norske og svenske energimyndigheter.

– Da de foreslo at Sverige skulle fortsette til 2030, trodde vi at de fleipet. Ingen i bransjen hadde sett for seg det. Allerede da var det åpenbart at man kom til å gå over målet. Så da har myndighetene gjort et valg, og sendt regningen til dem som tok investeringer tidlig, sier Aasheim.

Da de første vindkraftinvesteringene kom i Norge i 2012, la man til grunn en elsertifikatpris på cirka 20 øre.

– I 2021 kommer den til å være 2 øre. Men bordet fanger: Når turbinene står der, står de i 25 år. Da har politikerne fått det de ville ha, sier Aasheim.

Han presiserer at problemet er mye større på den andre siden av riksgrensen.

– Norge hadde ikke mye vindutbygging før i 2016/2017. Men svenskene bygget tusenvis av megawatt og er i større trøbbel nå, sier Aasheim.

Han mener ordningen alt i alt har levert over all forventning:

– Men nå er det på tide å avslutte, for nå skal vi fint klare oss uten subsidier.

• IEA-rapport: Vind blir verdens største energikilde om mindre enn ti år