Verdens første energiøy vil bli Danmarks dyreste anleggsprosjekt: Nå advarer Ørsted

Rett før politikerne på Christiansborg begynner å diskutere tilførsel av verdens første energiøya, som vil være det dyreste byggeprosjektet i dansk historie, kommer nå energiselskapet Ørsted med en advarsel, skriver Børsen.

Ørsted advarer politikerne mot å investere i en uprøvd løsning i form av en oppdemmet kunstig energiøy i Nordsjøen og foreslår i stedet å bygge stålplattformer der energien fra de planlagte havvindmølleparkene kan håndteres.

Usikker power-to-x

– En kunstig øy i denne sammenhengen er risikofylt. Vi frykter rett og slett at dette vil være havvindens IC4 (den kanskje største politiske jernbaneskandalen i Danmark. Står i dag som et slags ikon på problematiske offentlige investeringer i landet, red.anm.). Det ville være det worst case, sier Ulrik Stridbæk, leder for energiøkonomi i Ørsted, til Børsen.

Ulrik Stridbæk påpeker at det er «en gigantisk investeringsbeslutning» og avviser at advarselen kommer fra en snever egeninteresse, ettersom energiselskapet kan by på havvind enten politikerne velger den ene eller den andre løsningen. Han legger til at teknologien for power-to-x i dag er så usikker at staten risikerer å investere milliarder i en løsning som senere i det hele tatt kan vise seg å være ulønnsom.

Copenhagen Infrastructure Partners, som er en del av et konsortium som vil by på energiøya, lurer på sammenligningen med IC4-skandalen og mener at en løsning med stålplattformene ikke gir de samme mulighetene som en faktisk øy.

Cowi: Oppdemmet billigere enn plattformer

Løsningen med stålplattformer er velkjent i offshoreindustrien, hvor sveisede stålrister som stikker opp over havoverflaten - såkalte ‘jakker’ - er den vanligste plattformkonstruksjonen.

Til tross for dette mener ingeniørkonsulentene i Cowi at en stor kunstig øy bygget av sandfylte betongsenkekasser vil være billigere enn en samling uavhengige stålplattformer som hever anleggene over havnivå hvis øya skal støtte en total vindkapasitet på 10 GW.

«En plattformløsning på 10 GW er estimert til 38 milliarder DKK. Dette er basert på kjent teknologi, inkludert at plattformene etableres som 1 GW-plattformer [...] En oppdemmet øy til 10 GW med tilhørende havn er estimert til 29 milliarder kroner. Her antas det at øya er konstruert av en periferi av senkede betongelementer med sandfylling, og at øya ved 3 GW vil være 18 ha, mens øya ved 10 GW vil være 46 ha», fremgår det av et parlamentarisk svar fra klima, energi - og forsyningsminister Dan Jørgensen (S) 16. desember.

Løsningene like dyre i fase én

I Cowi sitt prisoverslag koster begge konstruksjonstyper 12 milliarder kroner hver hvis øya bare har 3 GW havvind tilkoblet, slik planen er i denne første fasen frem til 2030.

Prisen inkluderer selvfølgelig bare konstruksjonen av selve øya og de elektriske installasjonene (primært store HVDC-omformerstasjoner, red.anm.) som skal stå på den.

I tillegg kommer alle de andre investeringene i selve vindturbinene, de elektriske sjøkablene fra de tilkoblede havvindmølleparkene til energiøya og de dyre likestrømskablene som vil koble øya til fastlandet.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.