Velger rådyr kabelløsning selv om billigere alternativ er like godt

Det ligger harde kamper og 360 protester bak Energidepartementets beslutning om å gjøre om konsesjonen Statnett fikk til å bygge 420 kV luftledning på de 12 kilometerne mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo.

Nå skal det i stedet legges nedgravd kabel, delvis i grøft, delvis i tunnel.

Da Statnett i 2019 leverte konsesjonssøknaden til NVE, søkte de både om ny luftlinje og kabel i grøft og tunnel. Statnett hadde luftlinje som sitt førstevalg, og fikk konsesjon til å bygge. Men protestene ble hørt, og 2. april offentliggjorde Energidepartementet sin beslutning om å legge den nye linjen som kabel i bakken.

Lite erfaring

Dagens linje er 300 kV, og kapasiteten er sprengt. Den nye vil være på 420 kV. Det er lite erfaring med slike, og så langt er det bygget få. Fræna - Aukra og Indre + Ytre Oslofjord er to eksempler.

– Det er ikke snakk om mange, og en god del er sjøkabler, sier forsker Marte Gammelsæter i Sintef Energi.

Statnett skriver i en e-post at den eneste nedgravde kabelen med kapasitet til 420 kV går mellom Smestad og Sogn i Oslo, men at denne driftes med 300 kV.

Nå kommer nok en, mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo, men i startfasen skal den driftes med 300 kV. Før spørsmålet var avgjort bestilte Olje- og energidepartementet, nå Energidepartementet, rapporten «Kabel som alternativ til luftledning» fra de to konsulentselskapene Oslo Economics og Sweco.

I den rapporten går det frem at varige feil, feil som gir strømbrudd og krever reparasjon, skjer 23 ganger oftere for en kabel med 420 kV spenning enn for luftledning med samme spenning. Tallene som ligger bak stammer fra Statnetts egen feilstatistikk i perioden 2009 til 2018. Det borger, i hvert fall tilsynelatende, for redusert forsyningssikkerhet.

Skader fra fiskerier brukes i rapport

Marte Gammelsæter sier årsaken til den høye feilfaktoren høyst sannsynlig er at statistikken er basert på svært få kilometer med kabel og inkluderer sjøkablene i Oslofjorden som hadde flere langvarige feil på grunn av tråling.

– Rapporten skiller ikke mellom jord og sjøkabel, det har ikke vært kabelfeil på Statnetts 420 kV jordkabelanlegg, skriver Statnett i en e-post.

– For lavere spenningsnivå er det min klare oppfatning at kabel ofte ble valgt fordi feilraten er betydelig lavere. Ved kabel unngår man trefall, fugler og fasesammenslag ved sterk vind etc. som er årsak til mange avbrudd i norske distribusjonsnett, svarer Gammelsæter.

Hun legger til at dagens kabler holder så høy kvalitet at det ikke er grunn til å frykte svekket leveringssikkerhet. Når det først blir feil i en kabel, tar reparasjonene som regel betydelig lengre tid. De to viktigste generelle årsakene til feil i jordkabler er gravearbeider og feil i skjøter.

– Gravemaskiner kan skade kabler med lavere spenning, men 420 kV- kablene er så godt beskyttet at graving ikke er en trussel, sier Gammelsæter.

Støpte kanaler

Statnett skriver at kabel i grøft forelegges i støpte kanaler som gir god beskyttelse mot ytre skader som graving, flom og ras. Kabler er godt beskyttet mot atmosfæriske overspenninger og feiler sjelden i normal drift. For senere utskifting av kabel, vil det kun være behov for å grave opp ved skjøtegropene og ikke hele kabelstrekningen.

– Så det er ingen tekniske grunner til å velge luftlinje fremfor kabel?

– Nei, begge er gode tekniske løsninger. Kabel er mye dyrere, så over et jorde ville de fleste valgt ledning, men i tett bebygde områder er det flere avveininger enn teknisk optimale løsninger, svarer Gammelsæter.

Statnet skriver at transmisjonsnettet normalt driftes slik at en komponent kan falle ut uten at det rammer forbrukeren. I konsesjonssøknaden blir det vurdert at kabel og luftledning har samme forsyningssikkerhet. Kabel er mindre feilutsatt enn luftledning og mer robust grunnet to uavhengige kabelsett, men har lenger reparasjonstid.

– Kabelløsningen er PEX-kabel og består av to uavhengige kabelsett, med hver sine bryterfelt i begge ender. Det gjør det mulig å opprettholde drift på ett kabelsett ved feil på det andre, svarer Statnett på TUs spørsmål.

Dobbelt kabelsett

Mens en luftledning for 420 kV har en maksimal overføringskapasitet på 3.200 MVA, har en jordkabel under halve kapasiteten, 1.500 MVA. MVA står for megavoltampere, og skiller seg fra watt ved at det er en teoretisk verdi, ofte noe høyere enn reell kapasitet. Dette løser Statnett ved å legge to kabelsett.

I konsesjonssøknaden viser Statnett til Stortingsmelding 14, «Vi bygger Norge», fra 2012. Der går det frem at transmisjonsnettet skal bygges som luftledning. Det åpnes for kun to unntak, og kriteriene er strenge. Unntak kan gis «der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved kryssing av større sjøområder». Det andre tilfellet er «dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning».

Viser til regjeringen

Statnetts siste prisoverslag fra 2023 sier at en ny luftledning vil koste mellom 800 millioner og 1,2 milliarder kroner. Kabel vil i rimeligste fall koste 2,7 milliarder, kanskje opp mot 3,85 milliarder kroner. Merkostnaden for kabel kan derfor bli godt over 2 milliarder kroner.

TU har spurt Statnett hvilke hensyn, ut over de estetiske, som taler for kabel fremfor luftledning.

– Avgjørelsen av hvilken løsning som ble valgt, og dermed hvilke hensyn som skal vektlegges, er opp til regjeringen. Statnett vurderer kabel til å være en like god løsning for ny 420 kV forbindelse Hamang-Bærum-Smestad som luftledning. Begge løsningene er teknisk gode løsninger for kraftsystemet, og begge gir sikker strømforsyning i Stor-Oslo, svarer Statnett.

I pressemeldingen om valget av nedgravd kabel skriver Energidepartementet at «Gjeldende føringer om at nye kraftledninger på 420 kV som hovedregel skal bygges som luftledning vil fortsatt stå ved lag.»

Ikke rettslig bindene

For den aktuelle strekningen er ikke luftledning hverken umulig eller teknisk vanskelig, godt dokumentert ved at det allerede er en luftledning der, og at Statnett helst ville føre opp en ny luftledning. Dermed er det andre unntaket som er brukt.

– Det som står i en Stortingsmelding, er ikke rettslig bindende. Det florerer av ulike meninger i slike meldinger, men de er mer en beskjed om hvordan regjeringen vurderer, sier Eivind Smith, professor emeritus ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han legger til at når en ny luftledning blir planlagt, vil nok mange trekke frem denne strekningen når de ønsker en nedgravd kabel.

– Hvis du eller jeg protester mot en luftledning må vi vinne frem med synspunktet om at vi er forskjellsbehandlet uten saklig grunn. Det må domstolen vurdere på nytt fra gang til gang, sier Smith.

Det er, med andre ord, slett ikke sikkert at luftledning fortsatt kan være førstevalget når ytterligere deler av høyspentnettet skal fornyes.