Veien gjennom fjellet er en stadig kamp mot vann

Et sted ved Sinsenkrysset, nede i grunnfjellet: Presist hvor vi står er ikke godt å si, men så er det da også gradert informasjon.

Det mest nøyaktige vi vet: Denne tunnelen for nye strømkabler er fem meter bred og fem meter høy. Den ligger et eller annet sted i en 70 meter bred trasé. Gjennom 6,6 kilometer med berg, fra Sogn til Ulven, og mellom 35 og 90 meter under overflaten.

Her, i nærheten av Sinsenkrysset, skal vi være rundt 70 meter under jordens overflate.

Innafor og utafor

Traseen går sørvest for det beryktede krysset, på folkemunne det tradisjonelle skillet mellom selveste Oslo og alt det andre.

Slik sett er vi i hvert fall innafor.

Men om naboene er innafor, sånn geografisk sett, så kan de fort bli satt utafor av tunnelarbeidene.

Kanskje mest av de langvarige boringene.

– Vi har mange rystelsesmålere. Verdiene ligger godt under grensene, men naboene på overflaten kan merke arbeidene godt, sier Statnetts prosjektleder Hans Herlofsen til TU.

En del har takket ja til prosjektets tilbud om alternativ overnatting og har bodd på hotell.

– Alle bygninger i sonen er kartlagt på forhånd. Vi har fått mange henvendelser om skader. Kartleggingen viser at enkelte skader var til stede fra før.

Tunnelen skal være så tett at den ikke påvirker nivået til grunnvannet.

– Det blir potte tett, sier Statnetts prosjektleder Hans Herlofsen.

Daniel Gåseland er fornøyd med injeksjonene.

– Grunnvannet er det som er krevende i dette prosjektet, sier Herlofsen.

Tidligere har Statnett bygd 4,5 kilometer med kabeltunnel mellom Smestad og Sogn (som ble satt i drift i 2022) og nye trafostasjoner begge steder.

Det gikk forholdsvis glatt for seg. I den lengre tunnelen mellom Sogn og Ulven er det dårligere stelt.

Dagens 300 kV-kabler mellom Sogn og Ulven er gamle og i dårlig forfatning, og de har vært upålitelige en god stund.

Og den ledige nettkapasiteten i stor-Oslo er i ferd med å bli spist opp.

Grøftepensjonistene

– De gamle kablene i grøfter nådde pensjonsalderen for en stund siden. Tunnelen handler om forsyningssikkerheten i Oslo, sier Herlofsen.

Og ved å løfte spenningen fra 300 til 420 kV, øker kapasiteten.

De nye kablene i tunnelene er dimensjonert for 420 kV. Men de skal drives på 300 kV fram til en del nødvendige tiltak i nettplanen for stor-Oslo er gjennomført. Så kan driftsspenningen øke.

De gamle kablene er fra 1950- og 60-tallet. Ifølge Statnett skal de nye kabeltunnelene kunne vare i generasjoner.

Selve tunnelen skal holde i minst 100 år. Levetiden til en strømkabel er 50 år. Slik som tunnelen er laget, er det enklere å reparere kablene – og å skifte dem ut når den tid kommer.

Slik blir det: Tre kabler med 420 kV spenning henger vertikalt ved hver tunnelvegg, og i midten er en kjørevei med plass til en liten lastebil.

I tunnelen mellom Sogn og Ulven kan det bli gjennomslag før jul, hvis alt går som prosjektledelsen håper.

Når de to gamle jordkablene er tatt ut av drift, blir de liggende i bakken etter at de er tømt for olje.

Flaskeklirring?

Tunnelarbeidene gikk først i tre retninger, nå i to.

Fra Rektorhaugen ved Ullevål Stadion er tunnelen sprengt ferdig mot Sogn, og den siste delen drives nå mot Ulven.

Den andre

stuffen

, fra Ulven og nordvestover, har nylig passert Trondheimsveien.

For en stund siden sprengte en del av tunnelen seg fram under et firma på Ulven som steller med pakking og utsendelser av varer for Vinmonopolet.

– Klirret det mye i dyre flasker?

– Det hørte vi ikke noe om.

Kabeltunnelen vil se ut slik, som denne ferdige strekningen mellom Smestad og Sogn.

– Spenningen kan løftes fra 300 til 420 kV, sier Hans Herlofsen i Statnett, her med et tverrsnitt av en kabel.

Slike kobberkabler veier 35 kilo per meter. Tunnelen får aluminiumskabler som veier halvparten.

Arbeidslagene skal møtes under bakken et sted like vest for Sinsenkrysset.

Det begynner å bli tett med tunneler under hovedstaden.

Da entreprenøren begynte å drive tunnel fra tilkomsttunnelen ved Rektorhaugen ved Ullevål stadion, var det flere hull i berget å forholde seg til, i hvert fall i retning Ulven.

– Først passerte vi Tåsen veitunnel, så T-banetunnelen, foreller Herlofsen.

Mer komplisert var det for eksempel da de skulle krysse under Akerselva. Her var det ekstra strenge krav til å få tunnelen tett.

– Men det gikk veldig bra.

Den kritiske innlekkasjen

Grunnvannet, eller rettere sagt nivået på grunnvannet, er kritisk i sammenhengen.

Hvis såpass mye vann lekker inn i tunnelen at det påvirker grunnvannstanden i løsmassene over berget, ja, da kan det bli setningsskader på bygningene som står der.

Tunnelen skal være såpass tett at vannskvettene som lekker inn, ikke påvirker grunnvannet.

Et viktig begrep er maksimalt tillatt innlekkasje.

I så godt som hele tunnelen opererer entreprenøren med forinjeksjoner.

Tunnelriggen injiserer en skjerm av tettende sement, i ulike sammensetninger og med høyt trykk, rundt tunnelprofilet før berget sprenges ut.

Det er definert tre tetteklasser, med maksimalt tillatt innlekkasje på fra sju til så lite som to liter i minuttet over 100 meter.

Injeksjonene var ventet å bli vanskelige i de to strekningene med det strengeste tettekravet. Dels et strekk ved Voldsløkka og Akerselva og dels et område ved Ulven – totalt 1200 meter.

– Det blir potte tett. Ingen grunnvannssenkning er målt, sier Herlofsen.

Driver døgnet rundt

Entreprenør AF-Gruppen driver tunnel på to stuffer døgnet rundt, unntatt søndager.

– Vi har hatt et snitt på 35 meter inndrift på hver stuff i uka, opplyser Erling Kleiven, som er entreprenørens prosjektleder.

De har vært oppe i 120 meters ukentlig inndrift på én stuff på det meste.

– Det er som forventet og i henhold til planen, sier han.

Kleiven forteller at å drive tunnelen er som å drive en veitunnel, men tverrsnittet er lite.

– Det er en småkvadrattunnel, som vi kaller det.

– Hvor store maskiner kan dere bruke?

– Vi får brukt vanlig, konvensjonelt utstyr, i størrelse like under den ligaen vi bruker til veibygging.

Spesielt: Strenge krav

– Det spesielle her er at det er så strenge krav til innlekkasje for å unngå setninger på overflaten, sier Kleiven.

Injeksjonsskjermen som tetter tunnelen består av 30 til 50 hull rundt profilet, og de er fra 21 til 24 meter lange.

Etter at skjermen er tettet med sement, borer og sprenger entreprenøren tre salver, som regel 4,5 meter lange, før det er tid for ny injeksjon.

Stedvis ligger det løsmasser over tunnelen, eller det kan være mindre overdekning, nede i 10 til 12 meter på det tynneste. Da er det viktig å bore og sprenge med list og lempe.

– Dette er en byggherrestyrt kontrakt, hvor vi vurderer injeksjonsmengdene på forhånd. Det er våre ingeniørgeologer som tar avgjørelsene, sier Herlofsen.

Han beretter om omfattende grunnundersøkelser i forkant.

– Vi var vel litt spente da vi startet, men det har gått veldig bra, opplyser han.

Mange poretrykksmålere

I tunnelområdet er det poretrykksmålere på 70 steder. De overvåker grunnvannstanden.

Og et viktig føre var-grep: Underveis etablerte entreprenøren såkalte infiltrasjonsbrønner langs traseen. De brukes til å holde grunnvannstrykket oppe dersom det skulle begynne å synke, eller om det skulle bli store lekkasjer inn i tunnelen.

– Det er nødvendig med noe midlertidig infiltrasjon, forteller Herlofsen.

– Vi gjorde klar 13 infiltrasjonsbrønner, men det viste seg at det var flere enn vi trengte. Vi tok i bruk tre–fire av dem, sier han.

Svært mye dyrere

Konsesjonsvedtaket fra NVE i 2019 skisserte en kostnad på mellom 1 og 1,2 milliarder kroner.

Investeringsplanen i 2020 hadde beregnet kostnadene til mellom 1,34 og 1,49 milliarder kroner.

Så begynte alle byggekostnader og råvarepriser å gå kraftig i været. Ikke minst økte prisene på komponenter til kraftbransjen markant, siden hele Europa investerer tungt i nett.

I 2023 var kostnadsanslaget på mellom 3,7 og 4,4 milliarder.

I 2025 har tallet sunket litt igjen, til et sted mellom 3,5 og 4 milliarder kroner. Statnett sier at de så langt holder seg innenfor kostnadsrammen.

AF-Gruppens kontrakt er på 1,8 milliarder kroner.

Tunnel til jul?

– Når kommer tunnelen i drift?

– Når trafostasjonen på Ulven er ferdig oppgradert. Ifølge planen skjer det i 2029, men det kan hende vi klarer det i 2028, ett år før planen, sier Herlofsen.

Også tunnelen kan komme i mål før tiden. Planen er at gjennomslaget skal sprenges i april 2027, men det kan faktisk skje allerede før jul i år.

– Men det avhenger også av omstendigheter vi ikke har kontroll over, presiserer han.

Selve strømkablene skal henge i stativer, tre ved hver vegg. De trekkes i lengder på én kilometer, som skjøtes inne i tunnelen.

Tusen meter aluminiumskabel av denne typen veier 17,5 tonn.