energi
Utslippsfri skole gir strømproblem for byen
Fylkeskommunen mener bergvarme gir skolen en bedre klimaprofil enn fjernvarme. Men for samfunnet er det et problem, mener kommunen.
I høst startet elevene på den nye videregående skolen Cissi Klein i Trondheim, et utslippsfritt bygg der gjenbruk og energisparing er valgt foran billigere løsninger. Miljøprofilen har nå blitt et problem.
Skolen er bygget rett i nærheten av fjernvarmerør, og området er regulert slik at bygget har plikt til å bruke fjernvarme. Trøndelag fylkeskommune, som eier skolen, har likevel valgt å borre 14 brønner på 300 meter for å hente bergvarme.
Kommunen vil ikke gi skolen unntak fra reglene om fjernvarme, og Statkraft varme vil ikke la dem koble seg til fjernvarmeanlegget for å kjøpe bare litt fjernvarme.
Bergvarmeanlegget kan dermed bli overflødig.
Fjernvarme for skittent
I en lang brevveksling mellom arkitektkontoret Hus, rådgiverne i Rambøll og kommunen kommer de fram til at bergvarme gir lavere klimagassutslipp enn fjernvarme i et 50-årsperspektiv.
Regnestykket inkluderer alt fra stålrør til dieselforbruket en bil med tilhenger ville brukt for å kjøre til og fra en grøft for å legge fjernvarme.
Bergvarme kommer dårligere ut med tanke på graving og materialer, men fjernvarme kommer dårligst ut i drift.
I løpet av 50 år vil varmepumper føre til utslipp av 2509 tonn CO2. Fjernvarme vil i samme periode føre til utslipp av 10.660 tonn CO2.
Varmepumpene skal etter planen stå for 90 prosent av skolens varmebehov, en elkjele skal bidra på ekstra kalde dager.
Fikk ikke unntak
Til tross for klimagevinsten med varmepumper vil ikke Trondheim kommune gi skolen unntak fra kravet om fjernvarme. Årsaken er at varmepumpeløsningen vil ha dobbel så høyt effektbehov som fjernvarme den kaldeste dagen i året.
«Dette økte elektriske effektbehovet vil antakeligvis ikke være et problem lokalt i det elektriske energisystemet, men på by/kommune-nivå vil slike energiløsninger være problematiske ved at elektrisk effekt som er nødvendig for å fase ut fossile energibærere i industrien og transportsektoren ikke blir tilgjengelig før nett-kapasiteten hos Tensio og Statnett er oppgradert og ny kraftproduksjon blir tilgjengelig», heter det i vedtaket. Tensio er det lokale nettselskapet.
I et normalår vil effektbehovet ligge på mellom 234 og 590 kilowatt med varmepumpe og elkjel, ifølge kommunen.
Kombiløsning
Fylket har klaget på avgjørelsen, og klagen skulle i utgangspunktet behandles onsdag, men er utsatt. Prosjektleder for skolebygget Hege Hedlevær Trøndelag fylkeskommune sier at de venter på saksbehandlingen i kommunen før de gjør noe mer i saken.
– Vi har lagt til rette for senere tilknytning til fjernvarme med vår nåværende energiløsning og varmesentral, sier hun i en e-post.
Hun sier de 14 brønnene har sin nytte uavhengig av hvilken løsning som står for grunnlasten. Hun vil ikke si hva varmepumpesystemet kostet.
– Varmepumpesystemet er en del av en totalentreprise i regi av Veidekke AS. Det vil være prisdrivende i markedet om vi gir detaljert innsyn i enkeltposter.
Undrer seg
Fjernvarmeleverandøren Statkraft varmes analyser tyder på at fjernvarme i Trondheim har dempet spotprisen på strøm i Midt-Norge med 10 til 20 øre per kilowattime og redusert behovet for investeringer i ny nettkapasitet med om lag to milliarder kroner, ifølge kommunikasjonssjef Jørgen Nordahl.
Oppvarming basert på strøm bidrar til økt belastning i strømnettet, påpeker han.
– Med dette som bakteppet stiller vi oss undrende til at dette prosjektet ikke i større grad har vektlagt samfunnets behov for en effektiv og balansert bruk av tilgjengelige energikilder. Spesielt når bygget i praksis ligger oppe på fjernvarmenettet med en rimelig påkobling, i motsetning til merinvesteringene med alternative løsninger på flere titalls millioner kroner, sier Nordahl i en e-post.
Han sier at de gjerne kobler skolen til fjernvarmenettet, men ikke hvis det skal brukes som en reserve for bergvarme.
– Som praksis er, vil det heller ikke for dette bygget være mulig å tilknytte seg fjernvarme for at det utelukkende skal fungere som reservekapasitet. Det vil ikke være en bærekraftig eller samfunnsøkonomisk god løsning, sier Nordahl.
Selskapet undersøker mulighetene for karbonfangst og lagring på forbrenningsanlegget. Klimagevinsten fra det vil tilfalle forbrenningsanlegget og ikke fjernvarmebrukerne. Fjernvarme er allerede klimavennlig, ifølge ham.
Kan være fornuftig for enkeltbygg
Rambøll beregner at fjernvarme slipper ut 15 gram CO2 per kilowattime. Skolebygget skal etter planen oppfylle nullutslippskrav ved å bruke solceller og energisparing på en måte som gjør at bygget produserer like mye energi som det bruker.
TU har spurt Energidepartementet om skoleeiere bør lempe på miljøprofilen og koble seg på fjernvarme.
– Fjernvarme spiller en viktig rolle i energisystemet vårt, og regjeringen er opptatt av å legge til rette for at fjernvarmens rolle kan styrkes. Samtidig er det viktig å utnytte de ulike energiressursene vi har på en best mulig måte, og i noen tilfeller kan lokale energiløsninger for enkeltbygg være hensiktsmessig, sier statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i Energidepartementet.