USA har jerngrep om Europas energiforsyning. Eksperter viser tre utveier

Da russiske stridsvogner kjørte over grensen til Ukraina, eksploderte prisen på naturgass. Europa gikk i kollektiv panikk, og det var derfor ikke ulogisk at import av fossil energi ble en del av de første skissene til EUs forhandlinger om en handelsavtale med USA.

Russisk gass skulle ut av rørsystemet, og derfor ga det mening å se seg om etter land som hadde kapasitet til å eksportere flytende naturgass (LNG) til de energihungrige europeerne.

Det kunne USA, og som en del av en handelsavtale som skulle dempe Donald Trumps tolltrusler, ble det skrevet inn at EU over tre år skulle importere naturgass for 750 milliarder dollar.

Den danske avisen Ingeniøren støttet ideen. Det skrev de blant annet i en leder i april i fjor, der USA ble kalt «den beste løsningen». Den grønne omstillingen gikk for sakte, og Norge kunne ikke levere mer enn de allerede gjorde.

Ikke alle mente det var en god idé å kjøpe enda mer gass fra USA. Blant dem var Green Power Denmark, som mente at EU med en slik avtale ville skyte seg selv i foten.

– Avtalen mellom USA og EU er svært skuffende. Innkjøp for 750 milliarder dollar over tre år er helt urealistisk, men selv i mindre skala vil EU med handelsavtalen skyte seg selv i foten både når det gjelder konkurranseevne og klima, sa administrerende direktør Kristian Jensen den gang.

Han understreket at økt import av LNG ville være en kortsiktig løsning som gjorde Europa økonomisk og politisk avhengig av USA (og Qatar).

EUs dilemma

Resultatet ser vi nå. Donald Trumps utfall mot Grønland, Danmark, Nato og Europa har sendt sjokkbølger gjennom EU, og handelsavtalen er satt på pause. De mange ekstra milliardene dollar har altså ennå ikke begynt å flyte over Atlanteren som betaling for gassen.

Det setter EU i et dilemma. Hvis landene på kontinentet konkluderer med at også amerikansk fossil energi er en usikker vare som kan brukes til å presse stater og selskaper, hvor skal energien komme fra?

Utfasing av russisk gass har gått raskt siden invasjonen av Ukraina. Fra rundt 40–45 prosent av Europas samlede naturgassforbruk i 2021 til om lag 8–12 prosent i dag. Planen er at all russisk gass skal være ute av medlemslandenes rørledninger innen 2027.

Samtidig har importen fra USA økt. I 2021 utgjorde flytende naturgass fra USA rundt fem prosent av det samlede forbruket. I dag er andelen steget til cirka 25 prosent, noe som gjør USA til den største leverandøren av LNG.

Der det finnes LNG, trengs det også spesielle terminaler for å gjøre den flytende gassen om til gassform igjen. I Sør-Europa er de vant til prosessen, men i Tyskland har det krevd leie av flere flytende, mobile terminaler og investeringer for milliarder av euro i permanente løsninger, blant annet i Wilhelmshaven og Stade.

Norge er fortsatt den største leverandøren av naturgass til EU, ettersom det meste av gassen her fraktes i rør.

Olje kjøpes på verdensmarkedet

Når det gjelder oljeimport, står europeiske land i en litt bedre posisjon. Det gjelder for eksempel Danmark, der det ene av landets to raffinerier, Kalundborg Raffinaderi, importerer 40–60 prosent av råoljen fra USA. Her raffineres den hovedsakelig til diesel som forsyner Danmark og Sør-Sverige. Andre produkter er bensin, tung fyringsolje og flaskegass.

Den amerikanske skiferoljen stammer fra fracking-industrien og er derfor relativt lett. Det gjør den egnet for raffineringsanlegget i Kalundborg, som opprinnelig ble bygget for å håndtere gasskondensat fra Nordsjøen.

– Vårt alternativ ville være å kjøpe gasskondensat igjen, som fortsatt er tilgjengelig på verdensmarkedet. Skiferolje er imidlertid billigere, så generelt ville det bety høyere priser på drivstoff for danske forbrukere og industrien dersom vi ikke lenger kunne kjøpe amerikansk olje, sier Niels Bech, direktør for strategisk utvikling ved Kalundborg Raffinaderi.

Likevel har USA satt EU i en sårbar posisjon dersom fossil energi blir en del av et politisk maktspill.

Til New York Times sier Henning Gloystein, energidirektør i analyseselskapet Eurasia Group:

– Vi har erstattet én massiv avhengighet med en annen. Det så greit ut for tre år siden, men det gjør det ikke lenger.

Også Ditte Brasso Sørensen, vise­direktør i Tænketanken Europa, sier til DR at det kan bli et problem dersom USA velger å bruke Europas importavhengighet som pressmiddel for å oppnå andre politiske mål.

– Den usikkerheten som har oppstått de siste månedene, handler om hvorvidt man kan stole på at USA er en god og stabil handelspartner – og leverandør, sier hun.

Situasjonen forverres av at produksjonen av naturgass og olje i Europa fortsetter å falle. Selv et ikke-EU-land som Storbritannia, som gjennom årene har bygget opp en stor fossil produksjon, har de siste fem årene sett et kraftig fall i innenlandsk olje- og gassproduksjon. Nedgangen ventes å fortsette, ettersom det er besluttet å ikke utstede nye letetillatelser.

Sårbare på kort sikt

Energiekspert og partner i analyseselskapet Ea Energianalyse, Hans Henrik Lindboe, maner likevel til besinnelse. Han erkjenner at vi på kort sikt vil være relativt sårbare.

– Det så vi også da gassprisen skjøt i været etter den russiske invasjonen av Ukraina. Men vi viste også at dersom vi blir rammet, kan vi raskt redusere forbruket av strøm og gass med 10 prosent på svært kort tid, sier han og peker på gassprisen som et sterkt signal om å redusere forbruket.

Derfor mener han at kuren mot amerikansk energiavhengighet er klar: Vi må bort fra gass. Og ifølge Lindboe kan det gjøres ved å ta i bruk tre hovedverktøy:

• Energieffektivisering
• Elektrifisering
• Utbygging av fornybar energi

– Heldigvis ser vi at utbyggingen av fornybar energi har fått opp farten i Europa siden 2022. Hvis vi klarer å holde tempoet, vil det gå raskt, sier han, og understreker at Danmark dessverre ikke har samme fremdrift med vindmøller og solceller som resten av Europa.

Han peker også på at kaldt vær og lave nivåer i de europeiske gasslagrene nå kan påvirke prisene.

– Men hvis Trump vil ramme oss ved å gjøre importen av energi fra USA dyrere, er jeg sikker på at vi skal klare det. Selv med en tollsats på 100 prosent vil det være småpenger sammenlignet med det vi opplevde i 2022, sier Hans Henrik Lindboe.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.