Ubalanse har blitt dyrere. Er helt nødvendig for mer sol og vind

Etter at nye ordninger for balansering av strømnettet ble innført i mars, har flere svenske kraftprodusenter opplevd store utgifter etter å ha havnet i ubalanse.

Også norske kraftprodusenter merker konsekvensene av den nye markedsmodellen, men vi har bedre forutsetninger i Norge mener Aneo, som forvalter vind- og vannkraft i Norge, Sverige og Finland.

En svensk småkraftprodusent fikk regning på 470.000 svenske kroner, og så seg nødt til å stenge produksjonen i frykt for konkurs. Regningen var kostnader for aktivering av balansekraft etter at det blåste mer enn prognosene deres tilsa.

Det er systemoperatørene (TSO-ene) som har ansvar for å holde balanse i kraftsystemet. Dette gjøres blant annet gjennom innkjøp av reserver i balansemarkedene.

Produsenter skal planlegge å være i balanse hvert kvarter. Hvis produksjonen avviker fra planen, oppstår det ubalanse som kan føre til kostnader.

Om en aktør produserer mer eller mindre kraft enn planlagt, må Statnett i Norge kjøpe inn balansekraft. Regningen sendes videre til den som forårsaket ubalansen.

Justerer på ordningen i Sverige

I Sverige har Svenska kraftnät nå varslet justeringer på ordningen. De innfører et «toleransebånd» neste måned. Det skal gjøre det mulig å velge større, men billigere bud for å dekke ubalanser. Det skal bidra til å dempe de ekstreme prisene enkelte har opplevd.

Det jobbes også med å få flere aktører inn i balansemarkedet.

– Alt dette har som mål å gi en mer stabil prisutvikling og en velfungerende balansemarked, sier Anna Jäderström, seksjonssjef i Svenska kraftnät i en pressemelding.

Forberedelsene til den nye ordningen i markedet har pågått i flere år, men norske Aneo bekrefter at kostnadene ved å ligge i ubalanse har økt.

– Det gjelder særlig aktører med uregulerbar kraftproduksjon, sier Mathew Creese i Aneo.

Han beskriver den nye markedsmodellen som en fundamental endring. Tidligere ble balansen vurdert per time og mellom flere land. Nå må hvert prisområde stå alene hvert kvarter, og vurderingen skjer automatisk, basert på algoritmer.

Datamaskin vurderer behovet

– Det er ikke lenger en operatør som vurderer behovet. Nå bestemmer en datamaskin, sier han.

Ragnhild Remmen Bull, salg- og forretningsutviklingssjef i Aneo Energy Markets, sier regulerbar vannkraft gjør at Norge er bedre rustet til å møte endringene i hvordan markedet fungerer. Samtidig har det også i norske prisområder vært situasjoner med høye priser.

– Jo mer uregulerbar du er, jo dyrere blir det, sier Bull.

Hun forteller at Aneo har investert i styringssystemer som gjør det mulig å overvåke og regulere produksjonen fra vindparkene i sanntid.

– Vi har daglig kontakt med de som styrer vedlikehold, og sørger for at vi alltid har oppdatert informasjon om tilgjengelighet og sanntidsdata fra kraftverkene. Det gjør at vi kan treffe bedre med prognosene våre, og styre produksjonen etter behov, sier Bull.

Det gjør at de også er bedre rustet til å tilby fleksibilitet inn i markedene i Norge og Sverige.

Forsøker å gjøre vind mer regulerbart

– Vi forsøker å gjøre vind mer regulerbar. Det har blitt viktigere enn noen gang, sier hun.

Hun understreker at det ikke bare er vind som er utsatt. All uregulerbar kraftproduksjon, enten det er solkraft eller elvekraftverk har samme utfordringer.

Eldre kraftverk kan dessuten mangle mulighet for fjernstyring. Om operatøren fysisk må ut og trykke på en knapp for å redusere produksjonen blir det vanskelig slik systemet er nå.

Selv om den nye markedsmodellen stiller høyere krav til aktørene, åpner det også for nye muligheter.

Creese sier at nyere vindparker, som Aneo opererer, kan styres mer som regulerbar vannkraft så lenge det er nok vindressurser tilgjengelig.

Det er forskjeller i de norske prisområdene. I NO3 og NO4 (Midt-Norge og Nord-Norge) er det mye vindkraft og ofte lave strømpriser. Der er det mindre økonomisk slingringsmonn for aktører som havner i ubalanse.

– Markedet har utvilsomt blitt mer krevende. Samtidig gir det også nye inntektsmuligheter for de som kan levere fleksibilitet, sier Creese.

Selv om overgangsfasen er utfordrende, er endringen nødvendig for å tilpasse kraftsystemet til stadig mer væravhengig produksjon.

– Det gamle systemet ville ikke fungert med den utviklingen vi ser nå. Skal vi lykkes med elektrifisering og mer sol og vind, må vi også bidra til å holde balansen i systemet, sier Bull.