Tyskland ville strupe den nye kraftkabelen: Norge glemte å protestere

Da Tyskland sendte ut forslaget om å begrense importen på Nordlink-kabelen de første leveårene, glemte Norge å protestere. Det skriver Montel.

– Før Tyskland la fram tiltaksplanen for hvordan oppfylle EUs krav om å tilby markedet minst 70 prosent kapasitet på utenlandsforbindelser, gjennomførte de en kort prosess med en høring og et høringsmøte. Ved en inkurie gikk vi glipp av denne runden og fikk ikke sendt innspill, sier politisk rådgiver Erlend Jordal (H) i Olje- og energidepartementet til Montel.

Tyskland visste hva Norge mente

Den tyske handlingsplanen ble lagt fram i desember i fjor, mens Statnett slo alarm i februar gjennom et brev til Olje- og energidepartementet. Der beskrev de Tysklands planer om null som startkapasitet på nye utenlandsforbindelser som «uakseptabelt»:

«Etter vårt syn er dette ikke i tråd med de politiske intensjonene som lå til grunn da Norge og Tyskland ble enige om å bygge forbindelsen», skrev konserndirektør Gunnar G. Løvås i brevet.

I løpet av vinteren og våren har både departementet og Statnett tatt opp problemstillingen med tyske myndigheter. Så selv om Norge glemte å sende en høringsuttalelse, har Norges synspunkter vært godt kjent for Tyskland gjennom den bilaterale kontakten, sier Jordal til Montel.

Statnett: Føles urettferdig

Etter forhandlinger ble resultatet at Tyskland setter en minimumsflyt på 11,7 prosent på Nordlink-kabelen neste år.

– Vi er grunnleggende skuffet over at minimumsnivået er såpass lavt, men dette er dessverre utenfor Statnetts kontroll, skrev Løvås i pressemeldingen da dette ble kjent.

Til TU utdypet Løvås at Norge kommer særlig dårlig ut fordi vi ikke har noen kabelhistorikk med Tyskland å vise til.

– Mens Tyskland på eksisterende kabler tar utgangpunkt i historisk kraftflyt, starter vi på null. Det oppleves som urettferdig. Det burde vært grunnlag for betydelig høyere kapasitet på Nordlink, sier Gunnar G. Løvås, konserndirektør i Statnett.

Den tyske netteieren Tennet sier derimot at de gjør alt i sin makt for å utvide kraftnettet så raskt som mulig, slik at de kan ta imot mer strøm fra blant annet Norge. Likevel kan de ikke utelukke at de vil betale norske produsenter for å ikke sende strøm til Tyskland.

Ikke kjent med høringen

Ifølge Montels undersøkelser, leverte heller ikke bransjeorganisasjonen Energi Norge noe høringsutspill til den tyske tiltaksplanen.

– Vi kjente til at det var en prosess med utarbeidelse og vurdering av handlingsplaner, men var ikke kjent med at den tyske tiltaksplanen var ute på høring eller innholdet i den. Så dette er en sak som viser hvor viktig det er at norske myndigheter, Statnett og bransjen har en tett dialog om hva som er i «pipeline» og hvordan vi best sikrer norske interesser, skriver Energi Norge-direktør Toini Løvseth i en epost til Montel.