Tyskland vil ikke ta imot strøm på kabelen til Norge

Det var i februar at Statnett slo alarm. I et brev til Olje- og energidepartementet skrev de at det tyske energidepartementet har publisert en plan som foreskriver at nye utenlandsforbindelser skal få null som minimum startkapasitet i ett år etter at de blir satt i drift.

«For Nordlink kan dette bety at forbindelsen vil få null i minimumskapasitet i 2020 og 2021, og deretter en lineær økning fra null i januar 2022 og til 70 prosent i utgangen av desember 2025.»

Statnett beskriver det som uakseptabelt:

«Etter vårt syn er dette ikke i tråd med de politiske intensjonene som lå til grunn da Norge og Tyskland ble enige om å bygge forbindelsen», skrev konserndirektør Gunnar G. Løvås i februar.

Tyskland vil gjerne eksportere

Nordlink-kabelen mellom Norge og Tyskland skal etter planen settes i prøvedrift i desember, mens testing av IT- og handelsløsninger starter allerede i september. Både Statnett og regjeringen jobber derfor for å få til en løsning med tyske energimyndigheter.

Men hvorfor vil ikke Tyskland bruke en kabel som de selv har vært med på å bygge?

– De vil gjerne bruke den motsatt vei og eksportere kraft til Norge når de har negative priser. Men mesteparten av døgnet ligger Norge lavere i pris, så for oss handler det om å sende strøm til Tyskland. Våre simuleringene tilsier at det skal være mye flyt fram og tilbake. Blir det begrensninger på det, ødelegger man markedsmekanismen, sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Wattsight.

– Tyskland burde hatt to prissoner

Han sier at Nord-Tyskland gjennom mange år har bygget ut for mye vindkraft, mens forbruket er størst i sør. Arbeidet med å bygge overføringslinjer sørover er forsinket.

– Tyskland har heller ikke to prissoner, slik de kraftmessig burde hatt. Så når det blåser mye i nord, vil ikke Tyskland ta imot kraft fra Norden, selv om prisene tilsier at flyten går den veien.

Det har ført til at tyskerne betaler for at danske kraftprodusenter stanser sine vindmøller.

– Nordlink-kabelen vil få noe mer gunstige forhold fordi den landet et annet sted i nettet enn den danske kabelen. Så det er håp om at det kan flyte mer kraft. Men Tyskland er stort eksportland, så det er uvant for dem å skulle importere strøm, sier Lilleholt.

Kraftprodusentene kan tape milliarder

– Hva vil skje med lønnsomheten i prosjektet hvis Tyskland får det som de vil?

– Statnett lever av flaskehalsinntekter, så hvis ikke det flyter kraft, er hele lønnsomheten borte. Det er rart at ikke tysk side også er interessert i disse inntektene, men her er det også tekniske hensyn å ta; kraftsystemet i Nord-Tyskland kan kollapse.

Lilleholt minner om at krafteksport via Nordlink også er viktig for de store kraftprodusentene i Sør-Norge.

– Det har blitt produsert 50 TWh i Sør-Norge det siste halvåret. Hvis de kunne fått 2 øre ekstra per kilowattime, er det én milliard kroner, sier Lilleholt.

ACER sier 70 prosent flyt

– Hva skjer hvis Tyskland fysisk ikke har plass til mer strøm i sitt nett?

– Da skal markedet ordne opp og prisen bli så lav at Norge ikke ønsker å sende strøm dit. Hadde Tyskland hatt to prisområder, ville prisen i nord vært mye lavere enn i sør, og det hadde være mindre incentiv til å eksportere til Tyskland.

– Kan Tyskland ensidig sette flyten til null? Hva sier i så fall Acer?

– Det er det jeg er spent på. Acers regler sier 70 prosent flyt, og det har vi lagt til grunn i våre beregninger. Så det var overraskende da forslaget fra Tyskland dukket opp. For markedets skyld håper jeg at det blir som Acer vil, og at det ikke blir mulig å gjøre motkjøp på hele volumet.