Trumps reversering av grønne subsidier: – Fortsatt en del som er uavklart

Etter to år med rekordstor optimisme i amerikansk grønn industri, skaper den nye lovpakken «One Big Beautiful Bill Act» (OBBBA) betydelig usikkerhet for norske selskaper som har satset tungt i USA.

Lovpakken strammer inn flere av støtteordningene fra Inflation Reduction Act (IRA) som ble innført i 2022 og skjerper kravene til eierskap og leverandørkjeder.

Særlig skjerpede regler for såkalte «Foreign entities of concern», forkortet til FEOC, skaper hodebry. Restriksjonene kombinerer strenge straffer med svært lite veiledning om hvordan de skal overholdes.

Bestemmelsen har som mål å begrense blant annet kinesiske selskaper og enkeltpersoner fra å dra nytte av amerikanske støtteordninger.

– Når det gjelder endringene i FEOC, er det fortsatt en del som er uavklart, sier Andreas Bentzen, teknologisjef i T1 Energy, tidligere Freyr, som i dag har en stor andel kinesisk eierskap.

Analytikere fra Energy Innovation anslår at OBBBA vil føre til 330 GW mindre ny fornybar kraftkapasitet innen 2035, inkludert 210 GW mindre vind, 110 GW mindre sol og 9 GW færre batterier.

Usikkerheten preger fortsatt bransjen. Noen fortsetter upåvirket, men i tiden fremover vil nok flere selskaper trolig måtte stake ut en ny kurs i et skjerpet amerikansk tilskuddsklima.

Helamerikansk verdikjede

Flere norske selskaper ser ut til å tolke lovendringene som et tydelig signal fra amerikanske myndigheter: Det skal bygges helamerikanske verdikjeder.

T1 Energy, som nå er helamerikansk og etablert på NYSE, har etablert seg som en av de mest ambisiøse satsingene i USA, med visjon om å bygge en komplett verdikjede for solenergi og energilagring.

Det var i november i fjor at batteriselskapet Freyr kjøpte en av kinesiske Trina Solars fabrikker i USA og etter hvert skiftet navn til T1 Energy. Trina Solar er en av verdens største produsenter av solcellepaneler.

Oppgjøret ble gjort delvis med aksjer i det nye selskapet, slik Trina Solar og en av dets kinesiske gründere ble sittende med nær en tredjedel av aksjene i det nye selskapet.

Selskapet har allerede solmodulfabrikken G1 i drift i Dallas.

– Den viktigste endringen for oss, og for mange andre produsenter av solcellemoduler og komponenter, er at fokuset på lokalprodusert innhold øker fremover, sier teknologisjef Anders Bentzen.

Samtidig understreker han at nye krav og en tidligere utfasing av insentivene, gjør prosjektet i Austin enda mer aktuelt, og refererer til den planlagte solcelleproduksjonsanlegget G2.

T1 peker også på at amerikanske støtteordninger og kapitaltilgang har vært avgjørende for beslutningen om å satse der, etter at deres batterisatsing i Norge ble lagt på is.

– For oss er jo ikke USA den store utfordringen. Utfordringen er Norge, hvor Statnett tok fra oss nettkapasiteten til Giga Arctic som vi har investert nært 3 milliarder i. Vi har altså 86.000 m2 fabrikklokale stående tomt i Mo i Rana, som kunne vært aktivitet i nå, sier Hilde Rønningen, direktør for eksterne relasjoner i t1 Energy.

Ikke direkte påvirket

Batteriselskapet Vianode, som inngikk en stor leveranseavtale med General Motors i januar, opplyser at deres skaleringsplaner i Nord-Amerika ikke er påvirket av lovpakken – i hvert fall ikke direkte.

Samtidig erkjenner de at endringene i insentivene og de strenge reglene rundt komponenter fra forbudte aktører, fortsatt gjør situasjonen usikker.

– Vi holder fortsatt på med å vurdere hvordan batterimarkedet i Nord-Amerika reagerer på OBBBA, sier bærekraftsjef Andreas Forfang.

Mangler noen avklaringer

En gjenganger hos selskapene TU har vært i kontakt med, er usikkerhet rundt hvordan lovene faktisk skal tolkes og gjennomføres.

Solcelleprodusenten Norsun er blant dem som følger utviklingen nøye, og er derfor forsiktige med å uttale seg:

– Investorer er ikke i mål om å forstå OBBBA. Treasury skal komme med klarere direktiver på det området – deretter tar vi standpunkt, sier Norsun-sjef Erik Løkke-Øwre.

– Investeringene er helt avhengige av støtten, har Norsun tidligere uttalt til TU.

Daniel Regan, eiendoms- og utviklingsdirektør i Tulsa Airport, hvor Norsun skal etablere fabrikk, forsikrer om at prosjektet fortsatt er i rute.

– Vi har en aktiv avtale med Norsun, og arbeidet i forkant av selve byggingen er godt i gang, sier direktør for utvikling ved Tulsa Airports Improvement Trust i en samtale med TU.

Han forteller at det fortsatt er planlagt byggestart i år, og at samarbeidet med Norsun har pågått tett det siste året.

– Noen avklaringer gjenstår, men per nå forventer vi at prosjektet gjennomføres som planlagt, sier han.

Norsk hydrogen holder kursen

NEL, med produksjon både i USA og Norge, omtaler seg selv som en ren teknologileverandør innen elektrolyse. I Nels Q2-presentasjon peker konsernsjef Håkon Volldal på at frister for byggestart fortsatt ikke er tydelig definert av myndighetene.

– Det er kundene våre som bygger hydrogenanlegg og får skattekreditten, sier Wilhelm Flinder, kommunikasjons- og IR-sjef i NEL.

Dermed påvirkes de heller ikke direkte av innstrammingene i tidsrammen på hydrogen-støtten i OBBBA, men endringene former fortsatt markedet. Støtten er i tillegg unntatt FEOC-innstramminger.

Flinder trekker fram at hydrogenproduksjon i stor grad avhenger av strømpriser og effektivitet i produksjonsutstyret.

– Vi jobber på spreng med å dra ned kostnaden for våre kunder, sier han, og understreker at standardisering og mer effektiv teknologi er veien videre.

Hydrogenpro, som tidligere planla en fabrikk i Texas, har på sin side lagt amerikanske ekspansjonsplaner på is. De har amerikanske kunder, men påvirkes ikke av annet enn endrede markedsutsikter. De er positive til at hydrogenstltten forlenges til 2027, da de jobber med flere prosjekter i USA.

– Vi er trygge på at det var riktig å nedskalere planene i USA da vi gjorde det i 2024, sier finansdirektør Martin Thanem Holtet.

– Vi har valgt å prioritere Europa og utvidet produksjonen vår i Danmark. Markedet i USA er mer usikkert nå, og vi trenger mer komfort før vi satser videre.