energi

Trump betaler milliarder for at europeisk energigigant skal skrote vindkraft

Donald Trump sender milliarder av skattekroner til Frankrike for å fortsette sin krig mot havvindturbiner. I stedet skal franskmennene satse på produksjon av fossilt brensel.

USA har inngått en avtale med den franske energigiganten om å satse på olje og gass fremfor havvind.
USA har inngått en avtale med den franske energigiganten om å satse på olje og gass fremfor havvind.

Utenfor New York og i North Carolina hadde det franske selskapet TotalEnergies investert millioner av dollar.

Planen var å bygge havvindprosjekter på henholdsvis tre og én gigawatt. Men det ser etter alt å dømme ut til å forbli med tanken.

Den amerikanske presidenten Donald Trump og hans stab har inngått en avtale med franskmennene om å satse på fossilt brensel i stedet. Planene om havvind er droppet.

Trump-administrasjonen betaler TotalEnergies godt og vel 928 millioner dollar – tilsvarende ni milliarder kroner – for å satse på produksjon av fossilt brensel. I tillegg vil man starte en tilbakebetaling til selskapet for kjøpet av leierettighetene som var tiltenkt havvindprosjektet.

Ifølge New York Times er avtalen en «ekstraordinær overføring av skattebetalernes penger til et utenlandsk selskap med det formål å øke produksjonen av fossilt brensel, en vesentlig drivkraft bak klimaendringer».

Vind er «upålitelig» og «usikker»

Siden Donald Trump overtok nøklene til Det hvite hus, har han ikke lagt skjul på at han er imot vindkraft.

Det er ifølge presidenten dyrt og stygt.

Doug Burgum, USAs innenriksminister, har påpekt at den nylig inngåtte avtalen med TotalEnergies er til amerikanernes beste:

– Tiden da skattebetalerne betalte for upålitelig, uoverkommelig og usikker energi, er offisielt over, og nå har vi gått inn i en æra med rimelig, pålitelig og sikker energi, som er kommet for å bli.

TotalEnergies vil nå investere pengene sine i gass- og oljeprosjekter, blant annet et stort anlegg i Texas, samt øke oljeproduksjonen i Mexicogolfen.

Hva sier TotalEnergies?

Overordnet sier Patrick Pouyanné, administrerende direktør i TotalEnergies, at avtalen med Trump-delegasjonen er en pragmatisk forretningsmodell.

– Da Trump-administrasjonen kom til makten og begynte å fastlegge amerikansk energipolitikk, sa vi at vi helt klart måtte revurdere disse offshore-vindprosjektene, sier han, og legger til at offshore-vind ikke er den mest økonomiske måten å produsere strøm på:

– For å være helt tydelig: Vi gir ikke avkall på landbasert vindkraft. Vi fortsetter å investere i landbasert solenergi, landbasert vindkraft og batterier.

Men i USA, sier han: – er havvind for dyrt sett fra vårt ståsted.

Tidligere trusler

Det er bare 14 måneder siden Donald Trump kom med trusler som man fryktet ville rive teppet vekk under USAs vindkraftparker.

Helt konkret lød det at han «vil sette en stopper for leasing til store vindkraftparker som ødelegger våre naturlandskap og ikke tjener amerikanske energiforbrukere».

Thomas Aarestrup Jepsen, politisk direktør i Green Power Denmark, var raskt ute med å kalle ideen for galskap, men beholdt samtidig roen. Trump ville nemlig fortsatt ha behov for vindturbiner på land.

– Vi må huske at det er delstatene som driver den grønne omstillingen her, ikke det føderale nivået. Det er vanskelig for meg å se at USA dropper vindtubiner på land. De trenger enorme mengder strøm og Trump trenger det i sin digitale omstilling knyttet til kunstig intelligens, bitcoin og kryptovaluta. Der gir vindmøller økonomisk mening, sa han til Ingeniøren.

Skjer ikke for Ørsted

Danmarks største energiselskap, Ørsted, har også investert i havvindprosjekter i USA og er i gang med å bygge havvindparkene Revolution Wind og Sunrise Wind på den amerikanske østkysten.

Også disse prosjektene har Donald Trump forsøkt å stanse. Men i februar fikk Ørsted rettens kjennelse på at de kunne fortsette.

– Vi skal likevel ikke regne med at Ørsted får en lignende avtale som franskmennene har fått, sier Jacob Pedersen, analytiker i Sydbank, til EnergiWatch.

– Total blir kjøpt ut av to prosjekter som bare så vidt er signert. Det er dermed langt til prosjektene Ørsted har, som har kommet langt lenger, og som – dersom man skulle inngå andre forlik – ville koste den amerikanske statskassen mange milliarder.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS