Truet med å legge milliard-prosjekter på is: Mange har arbeidet som normalt

I statsbudsjettet fredag fjerner regjeringen det såkalte høyprisbidraget som de innførte for vel et år siden. Det forsvinner fra og med 1. oktober 2023. Dette er en toppskatt på kraftproduksjon, som slår inn når kraftprisen passerer 70 øre.

Regjeringen har hele tiden sagt at høyprisbidraget skulle avvikles i løpet av 2024. Likevel varslet en samlet kraftbransje at en rekke kraftutbygginger måtte legges på is, fordi de ikke er lønnsomme med en slik høypris-skatt.

– En sannhet med modifikasjoner

I et brev til Stortinget ramser Fornybar Norge opp en lang rekke kraftverk, verdt titalls milliarder, som måtte skrinlegges på grunn av høypris-skatten.

Teknisk Ukeblad har gått gjennom listen og spurt kraftselskapene prosjektene er skrinlagt eller forsinket på grunn av høyprisbidraget. Svarene spriker.

I brevet fra Fornybar Norge står det at Statkraft har søkt om å utvide Mauranger kraftverk og varslet fire andre store effektoppgraderinger. Alle disse må nå revurderes, ifølge bransjeorganisasjonen.

– Det er en sannhet med modifikasjoner. Vi hadde ingen konkrete prosjekter som ble lagt på is på grunn av dette. Så lenge regjeringen sa at det skulle vare maks ut 2024, ville ikke vi kommet til investeringsbeslutning før det. Så dette var en ikke-sak for våre prosjekter, sier Lars Magnus Günther i Statkraft.

Hafslund Eco er ikke forsinket

Ifølge brevet måtte Hafslund Eco vurdere ti vannkraftprosjekter på nytt som følge av høyprisbidraget. Men ifølge kommunikasjonssjef Per Storm-Mathiesen jobbes det fortsatt jevnt og trutt med prosjektene, blant dem Hemsil 3 og Sarp 2.

– Det er så lange ledetider at det er viktig å holde trykket oppe og sørge for fremdrift i å utvikle prosjektene, sier Per Storm-Mathiesen

– Er prosjektene forsinket på grunn av høyprisbidraget?

– Nei, vi har jobbet videre med dem. Om tempoet hadde høyere uten høyprisbidraget, vet vi ikke.

– Vi har vært tydelige på at vi ikke tar noen investeringsbeslutninger så lenge høyprisbidraget er virksomt, men vi har ingen prosjekter som har kommet så langt at det har vært aktuelt å sende konsesjonssøknad i perioden, sier Storm-Mathiesen.

Han er likevel tydelig på at høyprisbidraget har en rekke negative effekter, og at tempoet vil skrus opp når datoen for fjerning er satt.

Feios er under bygging

Heller ikke Sognekraft har skrinlagt kraftverkene Feios og Offerdal slik brevet antyder. Tvert imot er Feios nå under bygging.

Konsernsjef Terje Bakke Nævdal skriver til TU at Feios hadde kort tidsfrist i konsesjonen, og at de hadde kommet langt med avtaler med grunneiere og entreprenører.

– Det ble gjort grundige vurderinger av risiko, der vi blant annet vurderte kostnadene med å utsette prosjektet, sett opp mot risikoen for langsiktig høyprisbidrag. Basert på de lovnadene som har blitt gitt fra regjeringen, ble prosjektet startet, skriver Nævdal.

Offerdal kraftverk, som har en lengre tidsperspektiv, står fortsatt på vent i påvente av «endelige avklaringer fra regjeringen»:

– Dette gjelder også en del andre planlagte småkraftprosjekt, skriver Nævdal.

– Kanskje har vi tapt et halvår

Ifølge Fornybar Norge tvilte Sunnhordland Kraftlag på at de kunne oppgradere kraftverket i Blådalsvassdraget for rundt én milliard kroner. Administrerende direktør John Martin Mjånes sier at de fortsatt har tro på prosjektet og vil jobbe det fram hvis høyprisbidraget nå fjernes.

– Har dere blitt forsinket på grunn av høyprisbidraget?

– Ikke nevneverdig. Vi søkte om konsesjon i 2014, så egentlig er det en oppdatert søknad vi har sendt inn. Da skal det ikke så mye til, sammenlignet med de som begynner fra scratch. Kanskje har vi tapt et halvår, sier Mjånes.

Han sier at det skapte usikkerhet i bransjen at det kom en slik skatt over natta, men velger å tro at det var «et lite feilskjær» fra politikernes side.

– Er det ikke rimelig at bransjen skal bidra når inntjeningen har vært så unormalt høy?

– Det er gode argumenter for at vi skal bidra disse årene, det tror jeg eierne våre også er enige i. Til tross for høyprisbidraget har det vært gode år. Det er ikke hovedproblemet.

– De ligger i skuffen, og den er igjen

Men flere kraftselskaper har fortsatt foten på bremsen i påvente av en sluttdato i statsbudsjettet. For Hydro gjelder det Illvatnet pumpekraftverk, en investering på 1,2 milliarder kroner.

– Det er et interessant prosjekt som vi ønsker å modne frem, men vi må kunne regne det hjem. Det gjør vi ikke med dagens skatteinnretning, skriver Maria Melfald Tveten, kommunikasjonssjef i Hydro Energy.

Erik Espeset, konsernsjef i Tafjord Kraft, har også to prosjekter til 100 millioner kroner godt plassert i skuffen.

– De ligger i skuffen, og den er igjen. Hvis vi får nok trygghet for at dette blir lagt vekk i Finansdepartementet og aldri tatt fram igjen, kan prosjektene komme opp fra vår skuff, sier Espeset.

Han mener høyprisbidraget var en uklokt signal å sende til den bransjen som skal hjelpe til å bygge ut mer kraft.

– Et kortsiktig mål om å fylle statskassa slo i hjel målet om å bygge ut kraft og nå klimamålene.

– Alle har litt kampanje for å fremme sin egen sak

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har hele veien bedt bransjen om å fortsette arbeidet med effektkraftverk. Han har sagt at en midlertidig skatt ikke gir grunn for å skrinlegge kraftverk som uansett ikke vil være i drift før om flere år.

– Så de har fulgt oppfordringen min? Jeg sa tydelig, da vi presenterte statsbudsjettet i fjor, at de ikke bør legge vekk sine planer. Vi har sagt, og står ved, at høyprisbidrag skal fases ut i løpet av 2024, sier Aasland.

– Ser vi nå at det var en kampanje?

– Alle har litt kampanje for å fremme sin egen sak. Men det viser tydelig at det å sitte på magasinert vann i utviklingen av kraftsystemet blir veldig verdifullt. Det å ha effektkapasitet og fleksibilitetsmekanismer i kraftsystemet i tiden framover, blir veldig viktig, sier Aasland.

Han viser til Statnetts tall for 2040, som viser at det meste av ny kraft vil være uregulerbar, i form av vind og sol.

– Da blir vannkraften særdeles verdifull, sier Aasland.

Stolte ikke på løftene

Kampen mot høyprisbidraget ble anført av toppsjefene i fem av de største kraftselskapene, blant dem Eimund Nygaard i Lyse. Da høyprisbidraget kom, var Nygaard også styreleder i Fornybar Norge.

Lyse skrinla da oppgradering av Røldal-Suldal-kraftverket, som ville øke effekten med 300 MW og koste 4-5 milliarder.

Men da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai, ble prosjektet hentet fram igjen.

– Regjeringen sa hele tiden at det skulle være midlertidig. Hva endret seg med revidert nasjonalbudsjett?

– Vi stolte ikke på det. Men i revidert var det skrevet inn i budsjettet, og det som er skrevet må man stole på, svarer Nygaard.

– Hvor mye har Røldal-Suldal-prosjektet blitt forsinket på grunn av høyprisbidraget?

– Kanskje litt, men vi er i søkefasen. Så hvis høyprisbidraget forsvinner, setter vi fullt trykk på dette. Vi regner med å sende konsesjonssøknad i løpet av året, sier Nygaard til TU.

Avviser kampanje: – Handlet om å dele fakta

– Mange av selskapene på Fornybar Norges liste sier at de aldri la bort arbeidet med prosjektene. Noen av dem er sågar omsøkt og påbegynt. Var trusselen reell?

– Jeg kan ikke svare for andre enn oss i Lyse.

– Var dette en samordnet kampanje fra Energi Norges side?

– Der har ikke noe med det å gjøre. Dette ville vært kroken på døra for alle effektprosjekter, så dette handlet bare om å dele fakta.

Nygaard sier at det viktigste i statsbudsjettet er at høyprisbidraget fjernes, men skulle også gjerne sett at grunnrenteskatten føres tilbake til gammelt nivå.

– Man burde lette skattene på fornybar energi sammenlignet med olje og gass, og skatte mindre det man vil ha mer av, og mer det man vil ha mindre av.

– Fornuftig å videreutvikle prosjekter

Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge, skriver til TU at det er fornuftig å videreutvikle prosjekter frem til investeringsbeslutning.

– Det er først ved investeringsbeslutningen at selskapene måtte tatt stilling til konsekvensene av avgiften. At landets kraftselskaper har hatt ulike tilnærminger til denne prosessen, er helt naturlig, mener Standal.

Han skriver at oversikten i brevet var basert på prosjekter Fornybar Norge fikk rapportert inn at måtte revurderes i et skattesystem med en slik høyprisavgift.

– Brevet det refereres til ble sendt kort tid etter at avgiften ble kjent, og før næringen hadde fått troverdige lovnader om at den skulle fjernes, skriver Standal.

Helgeland Kraft, Å energi og Eviny har så langt ikke svart på TUs spørsmål.